Ã… kjøre etter forholdene

Jeg har begynt å kjøre bil. Det vil si, jeg begynt å øvelseskjøre bil. Av flere grunner har nemlig ikke sertifikat på bil vært særlig høyt prioritert for meg.

Jeg har alltid klart meg greit uten lappen, ettersom jeg enten har studert i byen (hvor parkering og kø ville gjort det praktisk umulig uansett) eller jobbet i gåavstand fra hjem. Når jeg bodde hjemme hos mor og far jobbet jeg sammen med bror. Transport var derfor sjelden et problem.

Nå jobber jeg på feil side av byen og bruker nesten en time hver veg med offentlig transport. Hadde jeg kjørt ville jeg nok brukt gode tretti minutter til. Men jeg ser jo helt klart at det hadde vært greit med bil nå. En tur i butikken er greit nok når vi handler to poser, men noe særlig mer kan man bli lang i armene av. En annen ting er selvfølgelig friheten som følger med bil. Muligheten til å velge litt mer. Ta en tur. Og så videre…

Men dette var egentlig ikke det jeg skulle skrive om. I forbindelse med at jeg øvelseskjører er det allerede noen ting som irriterer meg. Bortsett fra folk som skal ligge en halvmeter bak meg uansett fart jeg holder osv… Fartsdumper. Grusomt irriterende. Vel, ikke alle, men noen er grusomt irriterende. Et veldig godt eksempel er Gamleveien i Skedsmo. Der er fartsgrensa 50 km/t, men du har ikke lyst til å kjøre fortere enn 15 km/t hvis du er glad i bilen din.

Så er spørsmålet bror min spurte: kan man kjøre 20 ganger frem og tilbake i 50 km/t på denne veien, og etterpå kreve erstatning for vraket bil? Vi konkluderte med ”neppe”. Det heter jo seg at man skal kjøre etter forholdene. Men det er jo staten som har ødelagt forholdene. Så nå kjører de fleste gjennom Gamleveien i 15-30 km/t i 50-sone. Og husker i hver eneste fartsdump likevel. Fartsdump I Statene kunne vi saksøkt de for alle penga i verden. Det er jeg sikker på…

Legg inn en kommentar