Månedlige arkiver: februar 2007

Den jævla naboen… igjen.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om naboene mine.

Jeg har, som folk flest, flere naboer. De som liker litt volum på sine hyrdestunder titt og Ofte (tror kanskje mannen ved siden av har blitt singel, det har vært veldig rolig der den siste tiden…) og de over oss. For å nevne to. Det er stort sett de som bråker. Egentlig er det vel mer korrekt å si at det stort sett er naboen over som bråker. Han ved siden av har nok blitt dumpa, stakkar. Sikkert fordi naboen hans slår sånn i veggen hver gang de har sex.

Som de fleste sjeler i blokk har jeg en nabo over meg som bråker ganske bra. Det er som oftest ganske greit, men noen ganger kommer unntakene. Som for eksempel når sentrifugen går for full maskin kvart over elleve om kvelden. Hadde det skjedd i ny og ne, hadde det ikke plaget meg i det hele tatt. Men det virker som om de kun bruker vaskemaskin rundt samme tider som jeg legger meg. Ganske slitsomt i grunn. Nå tror jeg den er ferdig. Det hjelper å snakke om det, ikke sant?

Jeg har ikke sluttet å se filmer. Det bare ser sånn ut.

I det siste har det blitt lite snakk om filmer her. Det er ikke slik at jeg ikke har sett noen filmer i det siste. Jeg har bare ikke skrevet noe om dem. Jeg har et ganske løst forhold til bloggen. Kanskje litt for løst?

I det siste har det riktignok blitt lite filmer, men noen har det likevel blitt: Open Season – Bra! Og morsom. Unger spesielt liker nok denne. Crank – Ræva! Smokin’ Aces – For dårlig. Lucky Number Slevin – Bra! Spennende og uventet. (Har jeg skrevet om denne allerede? Nå savner jeg faktisk søkemuligheter på siden min…) Night At The Museum – Morsom, og overraskende bra.

Jeg har en lang liste over filmer jeg skulle sett. Både på DVD og kino. Se forøvrig min liste over anmeldte filmer.

Det var en kort oppdatering. Nå er det nattinatt. Skal opp tidlig i morgen. Cya!

Jakten på et perfekt utseende

Utseendet er ikke alt sies det. Og det er jo selvsagt helt riktig. Likevel er de fleste opptatt av hvordan de ser ut. Sånn er det jo selvsagt også med nettsider. Til en viss grad i alle fall.

Det er ingen hemmelighet at utseende og design på en side betyr mye for leseren. For noen kanskje mer enn det faktiske innholdet. Hvis siden er kjedelig tvers igjennom, og det bare er mye tekst, gidder mange ikke lese teksten. Selv om teksten i seg kan være veldig bra skrevet. Andre sider er i mindre grad avhengig av godt design, fordi den gjennomsnittlige leser er kommet dit kun på grunn av innholdet.

Jeg har lenge sett etter et godt tema for denne siden. Tro det eller ei, jeg er faktisk ikke så naiv at jeg tror innholdet på denne siden alene får besøkende til å komme tilbake. Det er helt klart en fordel om designet på siden lar leseren lett finne frem til den han eller hun leter etter. I mitt tilfelle, og for de fleste andre som har en blogg, er dette det første man ser. Utseende er derfor mer viktig for min blogg. Og utseendet er vi aldri fornøyd med.

Planen var egentlig å bytte tema denne uken, men jeg fant aldri et tema jeg var helt fornøyd med. Det ironiske er også et av de beste temaene som finnes for wordpress er også det som installeres som standard. Men det har jo alle andre. Vi trenger noe annet.

Skulle noen finne et fantastisk bra tema for WordPress er det bare å gi meg en kommentar her. Temaet må ha støtte for Widgets, og være gyldig XHTML.

NSB, er det mulig?!?

En større grunn til frustrasjon og oppgitthet enn NSB er det lenge siden jeg har vært borti. Norges Statsbaner burde i teorien hatt en lett jobb. Det er tross alt herfra uttrykket «går på skinner» kommer i fra. Men jobben kan ikke være lett. Eller kanskje noen andre skulle hatt den.

For selv om togene går på skinner, så går det tregt. Og trangt. I dag var det tekniske problemer i Romeriksporten som sørget for store forsinkelser for de fleste linjer. For meg betød det i dag at toget mitt var innstilt, og at jeg bare måtte behage meg på å vente en halvtime til neste skulle gå.

En halvtime senere glir toget sakte men sikkert inn på stasjonen. Det går ikke mange sekundene før alle forstår at det ikke kommer til å være plass til alle. Togsettet er nemlig unormalt lite i dag. Dette til tross for at annethvert tog er innstilt. Hvorfor, kjøre NSB. Dere må jo forstå at dette ikke kommer til å fungere.

Toget kjører videre. Jeg står igjen på perrongen med 10-15 andre frustrerte mennesker som også kommer sent til jobb i dag. Flere banner høylytt.

En halvtime senere sitter jeg på bussen, og endelig på vei til jobb. Bilen er kjørt hjem, og ti minutter er gått i tillegg i vente på bussen. Gradestokken viser 14 minus. Det vil gå enda nesten en time før jeg får satt meg foran pulten min og startet dagen. Slik den skulle startet en og en halv time tidligere.

Heia NSB. Takk for at dere gjør dagen min utfordrende. Ingen andre lærer meg så mye om tålmodighet som dere. Jeg ringer dere etterpå for å fortelle om mine positive opplevelser dere har gitt meg i løpet av de siste årene, og kreve erstatning for de kronene jeg måtte betale for buss i dag. Av rent prinsipp. Jeg burde egentlig regnet ut hvor mye dette koster arbeidsplassen min, men er ganske sikker på at dere klarer å vri dere unna enhver erstatningssak uansett. Det er jo tross alt ikke deres feil, er det vel? Leketog

Borat på 30 sekunder. Med kaniner.

Jeg var ikke så veldig imponert over Borat som helaftens film. Heldigvis finnes det nå en kortere versjon av Borat med kaniner.

Du kan se flere 30-sekundere hos Angry Alien Productions. Alle er selvsagt med kaniner.

Apropos kaniner. I går så jeg og min bedre halvdel filmen Open Season. Absolutt en severdig film. Jeg har spesielt sansen for Patrick Warburton som stemmen til Ian, den store hjorten. Det er noe med stemmen til denne mannen. Mannen har gjort stemmer til en rekke filmer og serier, inkludert Kronk’s New Groove og Joe Swanson (ekspolitimannen i rullestol) i Family Guy.

Last.fm Quilts!

Jeg hører mye på musikk og vil jo gjerne dele min erfaring min gode musikksmak med andre, derfor har jeg også en liste på siden min over de albumene jeg hører mest på. For å få til dette har jeg brukt en plugin/widget for WordPress. Den er ikke alltid like nøyaktig på hva den spretter opp, men det er i alle fall musikk jeg har hørt på den siste uken. På godt og vondt. Det er ikke alltid jeg kan skryte av det som dukker opp der.

Nå (eller kanskje for lenge siden…?) har last.fm lagt opp noe de kaller Quilts. Det er kort og godt en liten flash-bit som man kan hive inn ganske greit der man måtte føle for det. Den er i konstant bevegelse, som vi alle vet er fy fy på enhver nettside. Så i fare for å gjøre siden stadig mer om til en myspace-klone presenterer jeg min eksellente musikk.

Jeg er usikker på om dette er en god ting å ha på siden sin. Fancy er det i alle fall. Jeg legger den i en enkelt post, så får jeg se om jeg ikke lager en egen «fancy»-underside for disse fancysmanchy greiene etterhvert. Eller ikke.

EDIT: Fjernet hele skiten fordi den på ingen måter var XHTML standard.

XmasB.com i IE7

Det finnes en del forskjellige nettlesere å velge blant. Felles for dem er at de sjelden viser innholdet av en side likt. Noen små forskjeller blir det nesten alltid, til tross for at det altså er en standard som egentlig skal følges…

Selv bruker jeg Firefox 2, og er veldig fornøyd med det. Andre nettlesere jeg har positive inntrykk av er Opera og Safari. Internet Explorer fra Micro$oft er uten tvil den jeg misliker sterkest. Alle har fordeler. Alle har ulemper.

Men IE7 er den eneste som dytter siden min ned et halvt skjermbilde tilsynelatende uten grunn. Hvis du opplever dette er altså løsningen enkel. Bytt nettleser.

Heisann! Lenge siden sist…

Hep hepp.

I dag, onsdag 14. februar (valentine og greier), føles som en fredag uten vafler. Og fredag uten vafler føles aldri bra. Ikke etter at vafler ble en nødvendig del av starten på en vellykket helg. Men nok om det. Jeg er syk, og måtte til og med krype til doktor for å få han til å ta en titt på meg. Etter litt dunking i ryggen, diverse heksekunster og noen velvalgte spørsmål kunne han konstatere at jeg har blitt med på influensabølgen.

Jeg var på jobb på mandag, men skulle holdt meg hjemme allerede da. Det ble en slitsom dag, som ikke ble noe bedre da jeg måtte be til porselensguden like etter lunsj. Mine bønner ble ikke hørt, jeg ble tvert imot verre. Nå begynner jeg å bli lei hele greia. Det er rett og slett oppskrytt å være syk. For ikke å snakke om slitsomt. Slitsomt, men kjedelig. For det er ikke så mye jeg orker i alle fall. Konstant hodepine sørger for at sofaen er min beste venn. Eneste mosjon jeg har fått de siste dager er for å traske til dassen og spy.

Happy valentine!