XmasB

En større grunn til frustrasjon og oppgitthet enn NSB er det lenge siden jeg har vært borti. Norges Statsbaner burde i teorien hatt en lett jobb. Det er tross alt herfra uttrykket “går på skinner” kommer i fra. Men jobben kan ikke være lett. Eller kanskje noen andre skulle hatt den.

For selv om togene går på skinner, så går det tregt. Og trangt. I dag var det tekniske problemer i Romeriksporten som sørget for store forsinkelser for de fleste linjer. For meg betød det i dag at toget mitt var innstilt, og at jeg bare måtte behage meg på å vente en halvtime til neste skulle gå.

En halvtime senere glir toget sakte men sikkert inn på stasjonen. Det går ikke mange sekundene før alle forstår at det ikke kommer til å være plass til alle. Togsettet er nemlig unormalt lite i dag. Dette til tross for at annethvert tog er innstilt. Hvorfor, kjøre NSB. Dere må jo forstå at dette ikke kommer til å fungere.

Toget kjører videre. Jeg står igjen på perrongen med 10-15 andre frustrerte mennesker som også kommer sent til jobb i dag. Flere banner høylytt.

En halvtime senere sitter jeg på bussen, og endelig på vei til jobb. Bilen er kjørt hjem, og ti minutter er gått i tillegg i vente på bussen. Gradestokken viser 14 minus. Det vil gå enda nesten en time før jeg får satt meg foran pulten min og startet dagen. Slik den skulle startet en og en halv time tidligere.

Heia NSB. Takk for at dere gjør dagen min utfordrende. Ingen andre lærer meg så mye om tålmodighet som dere. Jeg ringer dere etterpå for å fortelle om mine positive opplevelser dere har gitt meg i løpet av de siste årene, og kreve erstatning for de kronene jeg måtte betale for buss i dag. Av rent prinsipp. Jeg burde egentlig regnet ut hvor mye dette koster arbeidsplassen min, men er ganske sikker på at dere klarer å vri dere unna enhver erstatningssak uansett. Det er jo tross alt ikke deres feil, er det vel?