Månedlige arkiver: mars 2007

Noen spørsmål om presentasjon

Jeg har flere spørsmål i forbindelse med presentasjon av innhold på blogger, som jeg håper noen kanskje kan gi sine synspunkter på.

Jeg har nå blogget i snart ett år, og føler siden min begynner å ligne på noe. Men så er det altså noen ting jeg ikke har blitt helt enig med meg selv om:

Hvor flittig bør bruken av kategorier/tags egentlig være? Kan man ha for mange kategorier? Eller kanskje jeg burde droppe dem alle sammen, og legge alt i en felles bås? Jeg har lite inntrykk av at kategorier blir brukt i særlig grad av de besøkende på siden min. Kanskje det derfor hadde vært greit å bare droppe de? Eller bør jeg bare ta en oppvask, og sitte igjen med 4-5 solide kategorier?

Skal jeg sende med hele innholdet av posten i feed’en/RSS? Dette regner jeg med at de fleste som leser siden min via en feed gjør, men er fordelene ved å tvinge leseren til å besøke nettstedet større en ulempene? Foreløpig har jeg latt vær, ettersom jeg ønsker å gjøre det så lett som mulig, men noen ganger savner jeg statistikk på de som ikke fysisk besøker siden min for å lese en post. I tillegg er det jo ingen hemmelighet at jeg har litt reklame på siden min som jeg helst vil at folk klikker på. Og denne er jo ikke tilgjengelig via feed. Jeg ønsker heller ikke å legge reklame i feed’en. Det tror jeg faktisk aldri kommer til å skje.

Er temaet for siden bra nok? Jeg har hatt dette temaet en stund, og er egentlig ganske fornøyd med det. Men er det egentlig bra nok? Jeg har nemlig vurdert å bytte det ut med et mer «minimalistisk» tema. Det beste temaet jeg har sett hittil tror jeg faktisk er default temaet til WordPress, men dette er jo også dertil mye brukt… Og egentlig litt kjedelig. 🙂

Trenger jeg en søkeboks? Som noen kanskje har lagt merke til har jeg fjernet muligheten for å gjøre søk på siden min. I praksis er det bare søkeboksen som er borte. Grunnen til at jeg fjernet den var ganske enkel. Den var ikke valid XHTML. Resten av siden er stort sett valid XHTML Strict. Er det noen som har savnet muligheten for å gjøre søk på siden?

Det var et par spørsmål, som noen forhåpentligvis har noen tanker om. Jeg trenger ikke definitive fasitsvar, men er interessert i hva andre mener. Kanskje kan vi få til en liten diskusjon om noen av disse temaene?

Hvorfor leverer ikke de «store» gyldig XHTML-kode?

Fru W skriver litt om gyldig XHTML-kode fra youtube på hennes blogg. Her tilbyr hun også en liten plugin som hjelper deg med gyldig youtube-kode for siden din. Et innlegg som absolutt er verdt å lese, og som fikk meg til nok en gang å sjekke siden min. Jeg har tross alt byttet litt kode på den i det siste, uten å sjekke.

Og så finner jeg det. Alt ser fint ut, men noen få feil dukker opp. Og hvem er de fra? Joda. Google Reader. Så google, som til og med mange mener sjekker gyldigheten av koden ved indeksering av siden din, klarer altså ikke levere kode som validerer. Skuffende.

Og en stor feil var det heller ikke. Bare en «&» som skulle vært «&». Og vips, så forsvant 3 feil, og XmasB er nok en gang Strict.

Frisører!

For noen dager siden var det på tide med en hårklipp igjen. Allerede når jeg satte meg ned i stolen ble jeg skeptisk. Dama som skulle klippe meg var jo den samme som var lærling for bare en måneds tid siden. Forrige gang jeg ikke var fornøyd med klippen…

Ok. Hun har sikkert klippet en haug med mennesker siden da, så jeg lar det stå til. Og så plutselig skjer det. Hun spør om jeg skal justere kinnskjegget. Det lille som er igjen etter en kraftig justering før turen til Thailand. Rett og slett for å forhindre to centimeter med skille… Anyways… Etter å ha fjernet en god centimeter eller to stiller hun seg bak meg og skal sjekke om det er rett. Så hun måler da. Med to lillefingre prøver hun å se om det er rett. Og dette gjør de alltid. Etter å ha forsikret seg om at det er rett går hun for å hente speilet så jeg kan se om nakken er bra klippet. Det tar meg cirka et halvt sekund å se at det er minst en centimeter forskjeller på venstre og høyre kinnskjegg… Ja, faktisk. Enda hun brukte det mest presise måleinstrumentet frisører kjenner; to lillefingre. Dette trikset de har terpet på i mange år fungerer altså ikke. Kanskje noen som går frisørskolen burde si ifra snart. At to fingre plassert på hvert kinn ikke gjør det lettere å se om det er symmetri i galskapen. Spesielt ikke når den ene fingeren ligger over halve kinnskjegget mitt.

Når jeg kom hjem stilte jeg meg foran speilet med hårklipperen i hånda, og fjernet flere lange hår bak i nakken, justerte kinnskjegget, og stusset luggen på høyre side. Venstre side var ok. Og alt dette betalte jeg bare 340 kroner for. Med en timepris på godt over tusen kroner skulle man kanskje tro at ikke trengte å gjøre halve jobben selv?

Hvor ble det av alle linkene mine sier du?

Etter at jeg har begynt å bruke Google til å lese feeds, har jeg lagt til en liste på bloggen. Denne listen viser de ti siste artiklene jeg har delt ut fra Google Reader. Så snill jeg er.

For å gjøre plass til dette har jeg fjernet lenkene til andre blogger. Nei, ikke fjernet, men flyttet. De ligger nå under egen side «Lenker», som du finner på venstre side av bloggen. Savner du noe på listen over linker kan du jo bare legge igjen en kommentar, så skal vi se hva vi kan gjøre.

Good night.

Hvilken feedreader er egentlig best?

Jeg har byttet verktøy for å lese feeds (RSS, RDF, Atom osv) flere ganger. Denne gangen er jeg tilbake til Google Reader, som jeg også har forsøkt tidligere, og nå virker det som om Google Reader begynner å ligne på noe.

Jeg har tidligere prøvd Bloglines, Netvibes, og et par andre mindre aktuelle nettsteder og programmer. Programmer som må installeres på én pc har jeg gått helt bort i fra ettersom jeg bruker minimum to forskjellige pc’er ukentlig. En til jobb, og en til privat. I tillegg setter jeg pris på muligheten til å sjekke oppdateringer når jeg er borte fra mine egne pc’er. Selv om jeg sjelden faktisk sjekker.

Bloglines ble jeg aldri komfortabel med. Det var noe med hvordan mengden feeds ble håndtert, som gjorde at jeg syntes det hele ble veldig uoversiktlig. Jeg må jo også innrømme at jeg er veldigsvak for AJAX og følelsen av at ting skjer når jeg vil det skal skje. Med Bloglines blir det for tregt for min del. Det er godt mulig at det oppsettet mitt i Bloglines som er skylden i dette.

Netvibes er egentlig vel så mye en startside, eller portal, som en side for å lese feeds. Den er delvis modulbasert, og selvfølgelig i Web 2.0 kategorien sammen med blant annet Google Reader. Den kan være litt tung, og faktisk ta et godt jafs av minne i samme slengen. Dette er selvsagt avhengig av mengden feeds man abonnerer på. Jeg har i skrivende stund 215. Mange av disse oppdateres kanskje bare en gang i måneden, mens andre, som for eksempel nyhetskanalene og bloggportaler, oppdateres nesten for ofte. Modulene man kan benytte i Netvibes er mange, og er laget på samme måte som gadget/widgets til for eksempel Google Desktop eller Windows Vista. Det finnes utrolig mange slike moduler, og det lages nye hver dag av Netvibes’ brukere. Bruken av disse kan være alt fra å vise et sitat, værmeldingen, epost eller langt mer kompliserte tjenester. Det er vel egentlig bare fantasien som setter grensene. Netvibes legger feeds i kategorier, og viser dem i faner. Det kan være litt tungvint å bla i når det blir mange, og krever en del muse-/tastetrykk for å få bladd seg gjennom.

Google Reader opplever jeg som veldig enkel i forhold. Jeg savner allerede flere funksjoner fra Netvibes, først og fremst fra mine installerte moduler, men er likevel veldig fornøyd med andre ting. Ã… lese gjennom feeds i Google Reader er en lek. Et kjapt overblikk over hurtigtastene gjør det enda enklere. Rent utseendemessig minner Google om Bloglines. Forskjellene er dog store. Google Reader oppdaterer seg med jevne mellomrom. Dette skjer selvsagt i bakgrunnen, ikke via reload av hele siden. Antall uleste poster kan sees i tittellinjen, nederst til høyre på siden, og i en oversiktlig meny på venstre side. Menyen på venstre side er kort og godt en oversikt over dine kategorier og antall uleste i disse. Man kan velge hva so skal vises av kategorier, basert på om de inneholder uleste poster eller ikke.

Jeg kommer til å fortsette å bruke Google Reader inntil videre. Jeg er veldig interessert i hva dere bruker og hvorfor?

Min feed finner dere som alltid her: XmasB feed’en128px-feed-iconsvg.png

Eureka! Jeg fant synderen.

Jeg har en stund vært veldig plaget av treghet på siden min. Nå har jeg endelig funnet ut av det. Og det er vel egentlig kun latskap som er grunnen til at det ikke ble gjort før…

Jeg har gått gjennom flere av mine plugins og widgets, for å utelukke hva det kan være. Plutselig gikk det rasende fort igjen. Synderen var identifisert til å være Run for Cover, en widget for å vise mest spilte på last.fm. Da er den ute.

Nå trenger jeg bare en erstatning for å vise last.fm. Eller hvis ingen bryr seg, så er det kanskje et fett…

Forøvrig vurderer jeg å droppe kategorier alltogether. Jeg kan ikke se av statistikken at noen bruker det i noe særlig grad uansett. Og det betyr at den bare tar plass. Hva mener du?

Phuket, Thailand – Et forsinket reisebrev

Tenkte jeg skulle litt om hvordan det var i Thailand hvor jeg har tilbrakt de siste par ukene på bryllupstur med kona.

Sunset in Krabi, Thailand Vi dro ned den 28. februar. Selv om vi visste hvor lang flyturen var lang, så ble den tung for oss begge. Flyturen var preget av skrikende unger, som egentlig fortjener et innlegg for seg selv, og mange som irriterte seg over nevnte skrikende unger.

Etter drøye 15 timer, inkludert en times stopp i Sharjah, landet vi endelig på Phuket International Airport. Vi var endelig fremme. Det vil si, etter enda en times busstur var vi endelig fremme. I Karon, Phuket, Thailand. Det første vi gjorde var å få oss noen timer søvn. Klokken var 8 om morgenen, og vi var utslitt etter den lange flyturen.

Med en tidsforskjell på 6 timer skulle det ta noen dager før vi kom inn i «rutinene» der nede. Akkurat som det skulle ta noen dager før vi kom tilbake til rutinene her hjemme. Jeg sto opp klokken 8 idag tidlig. Klokken 7 i går, og dagen før der og. Dette til tross for at jeg ikke skal på jobb før på mandag.

Rutinene på Phuket heldigvis ikke så vanskelige for oss. Det består av å stå opp, spise frokost, og finne en strand eller bassenget. Deretter er det lunsj, middag og noen drinker. Thats it. Man er tross alt på ferie.

Thailand er et varmt sted. Værmeldingene har jeg ikke fått helt til å stemme med virkeligheten. Det er mye varmere. Jeg sjekket ikke et eneste termometer der nede, men ble fortalt at det var 40 grader celsius. Tvilte ikke et sekund på at dette ikke var sant. Etter to uker med sol og strand var vi også ganske mette på varmen, og søkte tilflukt i skyggen det meste av tiden de siste døgnene. For å få noen andre minner en strand og vann bestilte vi et par båtturer gjennom reiseselskapet. Det har vi som oftest hatt gode opplevelser med på tidligere turer, og fikk heldigvis det også på denne turen. Det er også en fin måte å lære litt ekstra om landet man er i.

Tuk-tuk Noe vi la merke til i Phuket var at de fleste bilene var nye, og som oftest skinnende rene. Faktisk mye finere enn bilparken i for eksempel Norge. Jeg fikk aldri noe godt svar på hvorfor det er slikt (vi spurte aldri), men at veldig mange av bilene er drosjer kan en av grunnene. I løpet av to uker så jeg to eller tre vanlige drosjer, med lys på toppen slik vi er vant til. Disse har også taksameter. Ellers er det vanlige at man benytter Tuk-tuk eller de andre drosjevariantene. Man kan også benytte seg av drosjer i mopedform, men det ble ikke anbefalt. Noe jeg fint kan forstå.

Leie av bil eller sykkel er heller ikke uvanlig, men da er greit å huske at det er venstrekjøring og litt andre «regler» for vikeplikt. I praksis kan det nesten virke som om man skal vike for de som er større enn deg. Men trafikken var på ingen måte masete i samme grad som for eksempel i Hellas.

Dog Rundt omkring i Phuket, og de andre øyene vi var på også, var det mange hunder som gikk rundt. Jeg tror de hadde det ganske greit, for de så stort sett friske og fine ut. Thailand består av ganske mange buddhister (95 prosent ifølge Wikipedia), og disse er jo som kjent veldig opptatt av karma. Og det man gjør i dette livet setter kursen for det neste osv. Dette, kombinert med viktigheten av å ikke miste ansikt, gjør Thailendere til de smilende menneskene de er. Så er jo også Thailand Smilets Land. Vi møtte ikke en uhøflig thai i løpet av de to ukene vi var. Ikke en eneste en.

Unhappy Leopard Noen dager før vi skulle vende nesen hjem bestemte vi oss for å dra på Phuket Zoo. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta turen dit, fordi det lille vi hadde ikke var bra. Dessverre skulle dette vise seg å stemme. Dyrene hadde det ikke bra på Phuket Zoo, og vi vil ikke anbefale noen å dra dit. Tvert imot ønsker jeg at man ikke drar dit i det hele tatt. Det er tungt å se dyr som ikke har det godt. Burene var små, og minnet lite om naturlige miljø. Elefantene var fastlenket i halvmeters lenker, og gikk rundt i sirkel. Det var vondt å se på.

I wouldn't put my head in there... Tror ikke knotten til krokodillene har noen stor formening om hvordan de hadde det. De hadde det også bedre enn mange av de andre dyrene på Phuket Zoo.

Heldigvis fikk vi se dyr under bedre forhold når vi dro på en to dagers båttur rett før hjemreisen. På Krabi fikk vi se Makaker som hoppet ned fra trærne og spiste fra hendene våre. Vi hadde tilfeldigvis med oss en klase druer de satte veldig stor pris på. Jeg fikk til og med en til å klatre opp til skulderen min for å hente en drue. Det var moro.

Strange Formations Vi dro ikke på James Bond Island, selv om den ikke lå langt unna. Vi fikk høre av flere at det var et masete sted å være, med turister overalt, og egentlig lite å se på. Det manglet absolutt ikke på vakkert landskap.

Vi tok også turen innom Phi Phi Islands, hvor deler av The Beach er filmet. Vi så bedre strender i Thailand, men så ble det jo også brukt bulldosere får å få stranda til å se enda bedre ut til filmen…

Rock Lobster Phuket var et flott sted. Menneskene var bare tvers gjennom hyggelige, selv når du nektet å betale det de forlangte og takket nei til handelen. De bare smilte, og sa «See you tomorrow!». Dette var nytt for meg. Maten var fantastisk, og billig. Vi brukte ikke mye penger på mat i det hele tatt. Dette er nok hovedsakelig fordi vi spiste thailandsk mat det meste av tiden. Og den er jo veldig billig å lage. Det var ikke uvanlig at en rett kostet oss rundt 100 baht, cirka 20 kroner med dårlig kurs. En biff var heller ikke spesielt dyr, og varierte stort sett fra 70 til 150 kroner.

Thailand skal vi definitivt tilbake til!