Spillavhengig?

Jeg er glad i å spille. Faktisk så glad at jeg gjerne kan sitte flerfoldige timer i strekk med et godt spill. Flerfoldige betyr her et tosifret antall timer. Det siste året har jeg nesten ikke spilt noe som helst.

For rundt et år siden sa jeg opp min konto på World of Warcraft. Av følgende grunner: -Jeg brukte for mye tid på det -Jeg neglisjerte viktigere ting -Jeg gikk lei

Nå spiller jeg ingenting. Ikke mye i alle fall. Jeg har noen spill installert på den gamle stasjonære, men den skrur jeg på maks en gang i måneden. Og da sitter jeg mest med bilder og video likevel. Jeg trives bedre i stua med laptopen i fanget. Den duger ikke noe særlig til spill, men det savner jeg sjelden. Jeg leser artikler og surfer rundt. Og ser på tv samtidig. Spiller hele natta Like før jeg sa opp min WoW-konto hadde jeg flere «diskusjoner» med kona mi om spilling. Hun syntes jeg brukte for mye tid på spill, WoW spesielt. Det syntes ikke jeg. Hun hadde rett. Men dette innså jeg først lenge etter at jeg hadde sluttet å spille. Nå vi bruker mer tid sammen, på godt og vondt, og jeg savner absolutt ikke mine dager i Azeroth (var det ikke det det het?).

Jeg kjenner flere som fortsatt spiller mye World of Warcraft. Noen spiller «bare» noen timer hver dag. Noen spiller tilsynelatende det meste av fritiden sin. Og de synes stort sett ikke de spiller for mye noen av dem. Dette til tross for at koner, samboere og kjærester sier det motsatte. Det faktum at partneren sier ifra burde være et greit tegn egentlig. Men som nevnt, jeg klarte faktisk ikke selv å forstå dette. De som er single, tar det kanskje ikke så nøye? Det er jo sosialt å chatte med andre i spillet er det ikke?

Nylig hadde vi besøk av en gammel venninne av kona (gamle venner, altså, hun var ikke så gammel). Hun fortalte om typen sin, som brukte mange timer daglig i spillverdenen. World of Wacraft. Hun hadde nesten sluttet å klage til ham, fordi det likevel ikke nyttet. Han fortsatte like mye uansett, og kunne ikke forstå hvorfor det var et problem. Men det er klart det er et problem når hun prøver å si ifra? Jeg kjente meg fort igjen i rollen som den ignorante spilleren. Vi snakket litt om det, og fortalte hvordan vi hadde løst det samme problemet tidligere, om enn i litt mindre skala. Det var tydelig at hun satte pris på å snakke med noen som kjente til problemstillingen. Og for min del var det veldig interessant å snakke med noen som opplever den overdrevne spillingen på samme måte som min kone gjorde.

Det er lettere å forstå problemet i ettertid. For jeg følte aldri at jeg hadde et problem med spill. Jeg brukte ikke for mye tid på det, og jeg kunne legge det fra meg når som helst. Det var i alle fatt det jeg selv trodde på. Faktum er at jeg brukte mange timer daglig på det verste, og så frem til dager hvor jeg var alene, for da kunne jeg spille enda mer uten dårlig samvittighet.

Jeg tror mange par har gått gjennom det samme som oss. Det er tross alt en del av pakka når du blir sammen med en nerd. Addicted to games

14 tanker om “Spillavhengig?

  1. svenna

    Kjenner meg kanskje litt igjen. Tror det kommer til å gå litt nedover med meg hvis jeg skal kjøpe meg ny pc… Men så kommer jo age of conan og starcraft 2 snart… huff

    Svar
  2. Knut Stian Olsen

    Jeg spiller fint lite selv, men slik har det ikke alltid vært. Ã… vare med i en klan i CSCZ tok mye tid, svært mye tid. Særlig når jeg var lagkaptein. Nå er jeg litt lei av spill og selv om jeghar 6 – 7 spill liggende på maskin så spiller jeg maks 1 time i uka og det er befriende. Bra det løste seg for deg også 🙂

    Ã…ja, dritkult bilde forresten

    Svar
  3. XmasB Innleggsforfatter

    For min del måtte jeg gjøre noen endringer da jeg plutselig sto der med ring på fingeren. At andre ting var viktigere enn å sitte å spille hele dagen/natten ble ganske fort tydelig.

    Svenna, jeg har vurdert det samme lenge. Jeg konkluderte med at neste pc blir satt midt i stua, og skal brukes som media center. Spilling blir det jo, men da under litt mer kontrollerte former. 🙂

    Knut, ble aldri med i noen klan selv (jeg var ikke god nok), men kjenner flere som brukte mye tid på CS. Det er deilig å bruke spill til å slappe av, det gjør jeg fortsatt. Når man spiller for mye, blir det motsatt effekt. Men slik er det jo med alt. Det er ikke sunt å spille golf 14 timer daglig heller. Med mindre du er Tiger Woods, og har lomma full av grunker da…

    Bilde er funnet via google. Syntes det var litt artig, ja.

    Svar
  4. Frank Innleggsforfatter

    Testet WoW rett før jul, og det førte jo til at jeg kjøpte abb. Og du verden så flink Blizzard er til å legge opp spillet slik at du bare måååå spille litt til for å klare neste oppdrag, nå neste nivå osv.

    For meg løste det seg ved at jeg dro til Filippinene i nesten en måned der jeg bl.a. giftet meg. Så ser ut som om ring på fing kan være en løsning på spillavhengighet.

    Holder nå på å søke om oppholdstillatelse for min kone, og er usikker på om jeg skal kjøpe en ny måned på WoW for å si adjø til de i guilden min og andre, eller om jeg bare skal la det være for å unngå å bli hektet igjen.

    Svar
  5. XmasB Innleggsforfatter

    Gratulerer med giftermål, Frank. Tror jeg hadde latt den kontoen på WoW seile sin egen sjø, og heller konsentrert meg om kona. Ã… ta farvel med folk du sannsynligvis aldri har møtt i det virkelige liv er kanskje ikke så nøye?

    Kommentaren din ble visst ikke registrert på siden min, men kun på CoComment serveren (som jeg bruker til å holde rede på kommentarer for denne og andre sider), så jeg har lagt inn det jeg klarte å redde. Har skrudd av CoComment midlertidig, for å se om det skjer igjen uten. Kjedelig når kommentarer ikke blir registrert. Mistenker jo også webhotellets database for å være for treg. Har allerede byttet en gang…

    Svar
  6. radiohode

    Hva med spill på annet enn pc? Jeg har en xbox360 (den er egentlig barna mine sin) og en Wii er på vei inn i stua. Ved å la tv-en være spillskjerm begrenser spillingen seg automatisk, siden den sperrer for tv-titting. Lett å begrense seg da.

    Det med at det er sosialt å chatte «i» spillet er vel noe overdrevent, selv om jeg har blitt «kjent» med – og «spillvenn» med folk fra andre land (finland, belgia, UK, USA, nederland).

    Svar
  7. XmasB Innleggsforfatter

    Tv-spill blir noe helt annet, radiohode. Sitter jeg hjemme med tv-spill kan det godt hende kona sitter og følger, og faktisk synes det er gøy. Jeg har ingen konsoll hjemme nå, men har jo vurdert å skaffe en. Har jo en 37″ LCD som egner seg ypperlig til nettopp dette. Som du sier begrenser det seg automatisk, og det er mer sosialt.

    Når jeg skrev at det er sosialt å chatte i spill, mente jeg det selvsagt litt ironisk. Litt sosialt er det jo, men på en helt annen form enn man får ved å møte andre mennesker ansikt til ansikt. Jeg har også «blitt kjent» med folk fra rundt omkring i verden, men man kjenner dem jo egentlig ikke. Jeg har ikke online-venner. Venner er folk jeg kjenner fra virkeligheten.

    Svar
  8. AiTeK

    Kjenner meg så absolute igjen i denne artikel. Er 36 år å har vært sammen med min kone i 16år (Har også 2 barn) Jeg selv heller kunne ikke forstå at jeg brukte så mye tid og dager på wow,selv om hun hele tiden fortalte meg dette(ble egentlig bare irretert for at hun påpekte dette hele dem siste 1 1/2 år. Vi hadde en masse samtaler om dette flere kvelder gjennom perioden,men så vell heller at henne hadde et problem å ikke jeg. Vi snakket en del om at gå til Familierådgjiving men i alle dager skulle jeg ditt å gjøre?Ting gikk faktisk så langt at hennes far ringte meg fra jobb i nordsjøen å fortalte at hans datter hadde ringt for å søke hjelp hos han med å etablere egent hjem og at jeg selv kunne seile min egen sjø å spille så mye jeg ville,dette var som å få et eller annet hardt slått i bakhodet ,å fra denne dagen stoppet jeg dem 3 accounter jeg hadde i wow verden å begynte et nytt liv med kone og barn. Har vært spille fri nå i 3 mnd å har det helt fantastisk bra,begynt å ta opp kontakten med venner,gjør ting hjemme,reiser mer,ar med barna på aktiviteter (Ridning,Håndball). Kan vell si livet har forandret seg en masse etter slaget jeg fikk 🙂 Jeg innså bare ikke at jeg hadde et Problem

    Mvh Mann 36 (Moss)

    Svar
  9. XmasB Innleggsforfatter

    Det er flott å høre at alt ordnet seg for deg, AiTeK. Jeg har vel aldri sett på meg selv som spillavhengig, men som du sier er ikke dette så lett å se selv. Idag spiller jeg lite, og sitter mye mindre på pc’en. Tid med kona er som du sier mye viktigere, og gir egentlig mer glede.

    Takk for en veldig flott og personlig kommentar.

    Svar
  10. Stjernesøkeren

    Snakk om å kjenne seg igjen ja. Vi har den fordelen/ulempen at vi spiller sammen, samboeren og jeg. Fordelen er at ingen av oss ender opp som wow-enker, ulempen er at det ikke er noen som står der og sier «NÃ… spiller du for mye» – for det vi gjør gjør vi sammen.

    I perioder har vi spilt alt for, alt for mye. Jeg kjenner det, i bunnen av magen, hvor motbydelig bortkastet en hel ettermiddag og kveld med WoW er. Og alikevel fortsetter jeg.

    Det er den sosiale biten som fanger meg og holder meg i spillet. Vi har en fantastisk guild, den startet som ren jenteguild, og åpnet etterhvert for kjærester og guttevenner. Den er åpen for folk som ikke kan raide på faste tidspunkt, som kanskje ikke kan spille et par uker om gangen, for så å komme tilbake. Folk som har jobb og barn og skolegang. Det er voksne folk (20 – 40), og hovedvekten er på skravling og moro, heller enn fremgang i instances. Jeg har fått gode venner der – venner vi har besøkt i Nederland og Belgia, og som besøker oss. Hvis noen av dem ber meg komme online for å hjelpe til med noe, så har jeg problemer med å si nei.

    Jeg har hatt litt flaks – jeg fikk jo kjøpt Alma, og hun kommer foran det aller meste for min del. Jeg MÃ… i stallen minst en time hver dag for å sørge for at hun har det bra. I tillegg leker jeg min egen forelder – jeg måler ut timer pr uke, og gjør mitt beste for å overholde tidene mine. Av og til splurger jeg på en hel weekends spilling, særlig hvis guilden har noe spesielt planlagt, men ellers synes jeg at jeg har kontroll. Jeg dropper et raid hvis jeg blir invitert til en venninne. Og det holder for meg – for jeg vil ikke kutte ut spilling, hverken WoW eller andre spill 🙂

    Jeg ER jo en nerd.

    (Og dette ser jeg at jeg burde skrevet som en bloggpost hos meg selv ><)

    Svar
  11. XmasB Innleggsforfatter

    Hesteglad nerd, ja. Det høres ut som en motsetning i seg selv, men er tydeligvis fullt mulig. 🙂

    Det viktigste er at spillingen ikke går utover andre viktige ting. Den dagen spillingen kommer fremfor kjæreste/ektefelle/partner, familie og jobb bør man stoppe opp. Når kona sa klart ifra om at jeg spilte for mye var dette veldig vanskelig å forstå. Jeg syntes jo ikke det selv. Men bestemte meg for å slutte med hele spillet, fordi det var det hun ville. Det var tydelig at hun var inne på noe, tenkte jeg den gang. I ettertid har jeg innsett at spillingen ville kostet meg forholdet hadde jeg fortsatt. Det er det ikke verdt.

    Jeg spilte likevel ikke mye i forhold til mange andre, men prioriterte spillingen fremfor mange andre ting. Jeg kunne møte opp på jobb uten å ha sovet mer enn få timer om natten fordi jeg hadde sittet oppe å spilt. Kona jobbet nemlig en del natt på dette tidspunktet. Og fordi hun ikke likte at jeg spilte så mye, bestemte jeg for å gjøre det når hun var på jobb om nettene. Jeg begynte gjerne det sekundet hun gikk ut døra, og ble sittende 4-5 timer i strekk. Det høres kanskje ikke så mye ut, men gjorde at jeg ofte møtte opp på jobb uten ork til å yte særlig.

    Jeg har snakket med flere som er sammen med spilleavhengige, og det er ikke noe jeg misunner dem. Ã… være sammen med en som setter spillene fremfor en selv er ikke lett.

    Nå spiller jeg ikke så mye, men liker å sette meg ned med Playstation eller pc’en iblant. Playstation står midt i stua, så mengden spilling på den begrenser seg nesten selv.

    Man trenger ikke kutte ut spill. Jeg mener bestemt at spill er kultur. Men det kan bli for mye av det gode. Akkurat som tv, film, bøker, trening og det meste annet vi foretar oss her i livet.

    Svar
  12. Stjernesøkeren

    Hester og nerder går finfint overens! Tenk rollespill og laiv, fantasybøker og filmer, historie, middelalder og i det hele tat 😀 For ikke å snakke om fin måte å få frisk luft på uten å traske på egne bein. Samboeren som er programmerer, gamer, rollespiller og ihuga fotballspiller derimot, han er litt vanskeligere å forklare…

    Svar
  13. XmasB Innleggsforfatter

    Hehe. En interessant miks det der ja.

    Drev en del med rollespill før selv (blyant og terninger varianten, ikke løpe i skogen), men det har blitt en del år siden sist. Det meste av tiden går med til jobb, kone og barn.

    Svar

Legg inn en kommentar