XmasB

Jeg husker jeg hadde en hjemmeside for sikkert 10 år siden. Den brøt med de fleste regler man har for webdesign i dag, og kunne skilte med tilfeldig bakgrunn og musikk (jeg var litt stolt av denne “funksjonen”), masse animasjoner og minst to “Under Construction” logoer. Helst animerte, de også. Siden var selvsagt skrevet på engelsk, og jeg var sikker på at den kom til å få mange besøkende. Jeg kjenner nemlig en som hadde mange treff på sin side om Star Trek(?) og en masse unyttige fakta, eller “Useless Facts”. Du kjenner deg kanskje igjen?

Kunne du gjøre det, så kunne jeg, tenkte jeg. Men jeg hadde ikke noen info om hverken Star Trek eller andre unyttige fakta. Jeg hadde egentlig ingenting. Bare masse animasjoner og midi-filer som spilte så fint i bakgrunnen. Mulighet til å slå av dem hadde jeg selvsagt ikke, hvem ville finne på å slå av musikken? Og med vekslende mønstre i bakgrunnen måtte jo dette bli så bra? Alle skjærende farger du kan tenke deg møtte den uheldige leseren som måtte snuble inn på siden.

Men så fikk jeg altså aldri det store gjennomslaget, og jeg avsluttet hele prosjektet etter noen måneder. Jeg hadde ingen “Beta” i logoen min. Bare masse løfter om innhold som skulle komme en dag. Og to-tre “Under Construction”-logoer.

Senere gikk det opp for meg, og resten av verden tilsynelatende, at skilter som viser at siden er under konstruksjon var en uting. Og etter som årene gikk forsvant de fra alle sider jeg ser. Men så dukket Web 2.0 opp. Masse nettsteder viser en ny måte å gjøre ting på, og tar i bruk mye av merkingen vi er vant med fra applikasjoner for pc. Det er plutselig blitt versjoner på nettstedene, og de har gjerne ordet “Beta” i logoen sin. Og “Beta” er et sikkert tegn på at det skal bli en riktig så fancy side etterhvert, og kanskje allerede er.

De fleste web 2.0 sider har ikke lesere, de har brukere. Men hvorfor må man fortelle brukerne at siden de bruker ikke er helt ferdig? Burde jeg finne frem skiltet hvor det står “Under Construction”?

Man vet man har valgt den perfekte kvinnen til å dele livet sitt med når hun overrasker deg med en kvinne til.

Det var i forbindelse med bryllupsdagen, som ikke er før om noen uker enda, at kona ville gi meg noe helt spesielt. Hun kunne ikke vente, så hun overrasket meg så fort hun kunne. Med en søt stemme og et stort smil ga hun meg det jeg hadde ønsket meg lenge. Den nye kvinnen i mitt liv er liten og nett, med et pent ytre, og en skjønn stemme.

Nå er jeg ikke lenger alene når jeg kjører bil. Med meg har jeg alltid den kvinnelige stemmen som forteller meg at jeg skal svinge til høyre om 200 meter. Takk for den flotte GPS’en, jenta mi.

Jeg er glad i å spille. Faktisk så glad at jeg gjerne kan sitte flerfoldige timer i strekk med et godt spill. Flerfoldige betyr her et tosifret antall timer. Det siste året har jeg nesten ikke spilt noe som helst.

For rundt et år siden sa jeg opp min konto på World of Warcraft. Av følgende grunner:
-Jeg brukte for mye tid på det
-Jeg neglisjerte viktigere ting
-Jeg gikk lei

Nå spiller jeg ingenting. Ikke mye i alle fall. Jeg har noen spill installert på den gamle stasjonære, men den skrur jeg på maks en gang i måneden. Og da sitter jeg mest med bilder og video likevel. Jeg trives bedre i stua med laptopen i fanget. Den duger ikke noe særlig til spill, men det savner jeg sjelden. Jeg leser artikler og surfer rundt. Og ser på tv samtidig.

Like før jeg sa opp min WoW-konto hadde jeg flere “diskusjoner” med kona mi om spilling. Hun syntes jeg brukte for mye tid på spill, WoW spesielt. Det syntes ikke jeg. Hun hadde rett. Men dette innså jeg først lenge etter at jeg hadde sluttet å spille. Nå vi bruker mer tid sammen, på godt og vondt, og jeg savner absolutt ikke mine dager i Azeroth (var det ikke det det het?).

Jeg kjenner flere som fortsatt spiller mye World of Warcraft. Noen spiller “bare” noen timer hver dag. Noen spiller tilsynelatende det meste av fritiden sin. Og de synes stort sett ikke de spiller for mye noen av dem. Dette til tross for at koner, samboere og kjærester sier det motsatte. Det faktum at partneren sier ifra burde være et greit tegn egentlig. Men som nevnt, jeg klarte faktisk ikke selv å forstå dette. De som er single, tar det kanskje ikke så nøye? Det er jo sosialt å chatte med andre i spillet er det ikke?

Nylig hadde vi besøk av en gammel venninne av kona (gamle venner, altså, hun var ikke så gammel). Hun fortalte om typen sin, som brukte mange timer daglig i spillverdenen. World of Wacraft. Hun hadde nesten sluttet å klage til ham, fordi det likevel ikke nyttet. Han fortsatte like mye uansett, og kunne ikke forstå hvorfor det var et problem. Men det er klart det er et problem når hun prøver å si ifra? Jeg kjente meg fort igjen i rollen som den ignorante spilleren. Vi snakket litt om det, og fortalte hvordan vi hadde løst det samme problemet tidligere, om enn i litt mindre skala. Det var tydelig at hun satte pris på å snakke med noen som kjente til problemstillingen. Og for min del var det veldig interessant å snakke med noen som opplever den overdrevne spillingen på samme måte som min kone gjorde.

Det er lettere å forstå problemet i ettertid. For jeg følte aldri at jeg hadde et problem med spill. Jeg brukte ikke for mye tid på det, og jeg kunne legge det fra meg når som helst. Det var i alle fatt det jeg selv trodde på. Faktum er at jeg brukte mange timer daglig på det verste, og så frem til dager hvor jeg var alene, for da kunne jeg spille enda mer uten dårlig samvittighet.

Jeg tror mange par har gått gjennom det samme som oss. Det er tross alt en del av pakka når du blir sammen med en nerd.

Ettersom jeg er litt tom for ideer for tiden tenkte jeg heller at det kunne være greit å legge ut noen bilder i ny og ne.

Jeg ble ganske fornøyd med dette bildet som jeg tok i Horten på vei til konsert etter Færderseilasen. Noen endringer kunne selvsagt vært gjort. Det er kanskje litt mørkt, for å nevne noe. Hva synes du?

Da har jeg fått lagt ut en del bilder fra årets Færderseilas på flickr.
Bildene finner du her: Færderseilasen 2007.

En seilbåt går best med vind i seilene. Og vind har det ikke vært mye av denne helgen.

Færderseilasen 2007 var preget av stillestående seilbåter strødd utover Oslofjorden. Det var lite vind, og det var tidlig klart at mange kom til å bryte i år. Klokken halv 11 lørdag morgen gjorde vi det samme, etter å regnet oss frem til at fullføring i tide ikke var mulig. Selv om vinden skulle tatt seg opp, lå vi allerede for langt bak. Det er nemlig en tidsfrist involvert i Færderseilasen.

Dermed ble motoren på, og vi tok det rolig inn mot Horten, hvor en kald pils kunne nytes i solsteiken.

Jeg tok uhorvelig mange bilder, og kommer til å legge ut disse i løpet av de nærmeste dager. Jeg orket rett og ikke det når jeg kom hjem i går. Kroppen krevde hvile og en kald dusj.

Da er vi godt i gang med seilasen. Det blåser litt lite, men desto mer tid til kos.

Etter å ha lekt meg mye med D80′en i uken som har gått, begynner en del ting å falle på plass. Jeg er fortsatt n00b, men føler i alle fall at teorien begynner å hjelpe. Jeg har planer om å kjøpe meg en bok eller to som kan gjøre veien videre litt raskere, men har ikke lett så mye etter det enda. Noen forslag?

I går var vi en tur i Vigelandsparken, hvor jeg selvfølgelig blandet meg med alle Japanerne, og knipset som om jeg aldri hadde vært der før. Jeg startet med å ta bilder i største jpeg kvalitet, men gikk etterhvert over til RAW, med tanke på å utforske litt mer muligheter for etterbehandling. Etter en skamfull retrett fra Photoshop jeg nå tilbake til jpg. Mye å lære ja.

Men så kom jeg til å tenke på hva folk flest gjør. Tar man stort sett bilder i RAW i eller JPG? Og hvis jpg er svaret, hvilken kvalitet?

Jeg kommer til å fortsette å ta bilder med jpg i beste kvalitet, så får jeg heller leke meg mer RAW til jeg føler jeg kan få mer utbytte av det etterhvert.

Legger ut en del bilder etter helgen, sammen med bilder fra Færderseilasen 2007.

Mens du venter kan du jo nyte solnedgangen fra balkongen min.

Som starter om litt over tre timer. Begynner å få dårlig tid, gitt.

Med flunka nytt kamera finnes det ingen unnskyldninger til å holde seg inne i sommer. Denne sommeren skal jeg lære meg kameraet å bruke, og det kommer helt sikkert mange flotte muligheter til dette.

Første mulighet kommer allerede imorgen, da er det nemlig for Færderseilasen 2007. Jeg drar tidlig fra jobb i lunsjtider, og starten for oss går allerede klokken 14.10. Heldigvis tar vi ikke denne seilasen så seriøst som Skagen (hvor vi faktisk har mulighet til å hevde oss, dersom vær og tillater det…), så det bør være mulighet for noen bra bilder underveis også. Jeg kommer til å legge ut en del bilder etter helgen, noen havner nok her, men de fleste vil bli å finne på min Flickr side.

Været ser bra ut, og vil nok holde seg sånn passe over helgen ser det ut til. Litt lite vind, men det er vi vel vant til på Færdern. Bare vi rekker festen i Horten, så går det vel greit uansett. Jeg ser frem til en fin helg, men lukten av sjø og stekende sol. Og kanskje en og annen sommerpils.

Her er det siste bildet jeg har lastet opp til flickr.

Dette er Propell.

Jeg har nettopp flyttet hele databasen for bloggen min. Det var noen nervepirrende minutter.
Forhåpentligvis skal dette gjøre sidene litt raskere å laste. Det ser i alle fall slik ut allerede, men det kan jo være tilfeldig. Skulle det ikke hjelpe likevel kommer jeg til å flytte bloggen til et annet hotell.

Skulle noen tilfeldigvis sitte på et stabilt webhotell, og har lyst til å sponse meg, så er det bare å si ifra…