I dag har jeg siste dag på nåværende arbeidsplass. Ã… bytte jobb er spennende og skremmende på en gang. Jeg gleder meg veldig, og er ikke i tvil om at avgjørelsen jeg har tatt er riktig. Jeg har sagt opp min nåværende jobb, takket nei til et par tilbud, og til slutt takket ja til den siste.

Jeg vet ikke så altfor mye om detaljene i den nye jobben ettersom det vil dreie seg om konsulentjobbing. Man kan jo ikke alltid vite hva neste prosjekt vil bli i slike jobber. Dette er både spennende og skremmende. Jeg har møtt flere av mine kolleger på en hyggelig tur jeg fikk lov å være med på, og er sikker på at det er en hyggelig gjeng jeg skal jobbe med. Jeg gleder meg til å begynne mandag morgen.

Det som ikke er så hyggelig med å bytte jobb er å forlate den gamle. Det er fantastisk gjeng jeg har jobbet med. Selv om jeg helt sikkert kommer til å trives godt med nye kolleger, er det trist å forlate de «gamle». For er det en ting jeg aldri har vært misfornøyd med her, så er det menneskene som jobber her. Det er rett og slett en flott gjeng.

Jeg har valgt å gå andre veier av faglige årsaker. Fag er i alle fall hovedårsaken. Jeg har havnet i et spor jeg ikke er fornøyd med, og føler ikke at jeg utvikler meg noe særlig faglig i nåværende stilling. Derfor takket jeg også nei til noen andre tilbud før jeg skrev under på den endelige kontrakten. Jeg har begynt å tenke på hva jeg kommer til å gjøre om mange år i fremtiden. Jeg kommer ikke til å programmere i et språk fra 1994, det er sikkert. Mest sannsynlig kommer jeg ikke til å programmere noe særlig i det hele tatt. Jeg trives med programmering, men dette er ikke noe jeg kommer til å holde på med i evig tid. Tror jeg. Kan hende jeg gjenoppdager den gleden jeg har tidligere hatt når jeg programmerte senere.

Andre årsaker til å slutte i jobben er selvfølgelig relatert til lønn og arbeidsoppgaver. Og selv om jeg mest sannsynlig kunne ordnet litt på disse kanter, føler jeg et behov for å komme meg litt videre. Forhåpentligvis vil jeg ikke angre, men man vet jo aldri.