I dag får Enzo et hytt hjem

Enzo relaxingI dag setter fruen seg på flyet med Enzo på tur til Molde. Etter mye om og men er vi blitt enige om å gi han et nytt hjem. Avgjørelsen var ikke lett å ta, for vi er naturligvis veldig glade i han. Han er en kjempesnill katt, som vi har kost oss veldig med. Ingen kosekatt, men bare å ha ham i nærheten har vært koselig.

Vi kommer til å savne ham veldig, men føler vi har tatt det riktige valget. Vi gir ham ikke fra oss fordi han er vanskelig eller at vi ikke lenger vil ha ham. Men fordi han lenge har gitt uttrykk for at han ikke trives så godt inne hos oss. Han går ofte rundt å gråter i leiligheten vår, og vi har ingen muligheter til å ha ham ute. Nå vil han få et nytt hjem med mye plass å boltre seg på ute, og et stort hus han kan slappe av i. Det blir litt trist uten ham, men vi trøster oss med at han mest sannsynlig vil få det bedre i sitt nye hjem. Familien han skal bo hos er kjempekoselige, de har vært på besøk hos oss, så jeg er ikke i tvil om at de vil være snille med han.

Vår andre katt, Sprint, klarer seg forhåpentligvis uten Enzo, selv om det helt klart kommer til å ta litt tid. Han er mye mer menneskekjær enn Enzo.

Enzo sleeping Enzo gjør det han kan best. Slappe av.

9 tanker om “I dag får Enzo et hytt hjem

  1. Espen

    Enzo ser ut som en skikkelig skogskatt, og da er det ikke rart at noe inni ham skriker etter villmarken. Jeg tror dere har tatt et helt riktig valg. Imponerende uselvisk.

    Svar
  2. XmasB Innleggsforfatter

    Det er ikke langt unna, Espen. Enzo er av rasen Maine Coon, som egentlig kommer fra Nord-Amerika. Rasen altså, ikke Enzo, han kommer fra Harstad. Det er den største katterasen, faktisk større enn den norske skogskatten. Enzo er ikke så stor, rundt fem kilo, men de blir vanligvis rundt 5-9 kilo (ifølge wp, men dette varierer litt avhengig av hvor man leser). Det er ikke uvanlig at en Maine Coon blir tyngre. Mange feter dem også ekstra, for å få en stor katt. Det er jeg liten fan av.

    Svar
  3. Flopsy

    Leste kommentaren din over her litt kjapt, og syntes det stod: «Enzo er av rasen Maine Coon, som egentlig kommer fra Harstad». Sånn går det når man hopper over en halv setning 😉

    Fine katter dette, og noen av dem trives vel bra som innekatter. Vi har en Abyssiner, som vi i utgangspunktet hadde tenkt å ha inne. Det fungerte ikke for den, han ble alldeles ulykkelig av det. Så nå går han inn og ut etter eget ønske.

    Svar
  4. XmasB Innleggsforfatter

    Fint at dere og tar hensyn til hvordan katten har det, Flopsy. Mange som ikke gjør det. Vi har også katteluke, men ettersom vi bor i tredje etasje havner han bare på balkongen. Enzo var mye der ute. Litt trist å bruke ordet «var».

    Maine Coons er ofte kosete og velegnet som innekatter. Enzo er ingen av delene. Han liker seg best ute (vi har hatt han med på hytta noen ganger, og han storkoser seg) og er ikke glad i kos og klem. Men han liker å være i nærheten, så han er veldig sosial. Som en kompis på en måte. Det kommer til å bli rart å ikke ha ham der.

    Svar
  5. XmasB Innleggsforfatter

    Takk for det, Lin. Det har ikke vært et lett valg, men vi tror det er det riktige. Jeg snakket nettopp med kona som er hos den nye familien. Enzo ser ut til å være rolig og hun trodde dette skulle gå veldig fint. Han pleier å ta imot nye mennesker veldig bra.

    De fleste vi har snakket med synes dette var det riktige valget, og det er godt å høre.

    Svar
  6. cat.

    For en flott pus! 😀 Han lignet veldig på min uerstattelige Balder. Som forøvrig er en blanding av skogskatt og gatemix – men like mye verdt selvom. =) Forøvrig gleder det virkelig et kattemenneske å lese om folk som tar hensyn til kattens behov. Det blir nok tomt uten han – men han vil nok kose seg i sitt nye hjem!

    Svar
  7. Flopsy

    Det er absolutt det fornuftige dere har gjort her ja. Katter har mye personlighet, og den tilværelsen som passer for den ene, kan være helt uutholdelig for den andre. Innekatt-tilværelsen passer med andre ord for noen, men ikke for alle. Og så definitivt ikke for vår.

    Grunnen til at vi ville ha vår inne i utgangspunktet, er at vi bor midt i sentrum av en liten by. Hovedvei rett foran huset, men heldigvis hage på baksiden. Ikke for det, nå går jo katta akkurat der han vil, og han er også observert i trafikken. Ikke så kjekt det, men det er umulig å kontrollere ham, og etter 5 år som utekatt i sentrum er han fortsatt like hel. Det ser ut til at han har kontroll, faktisk.

    Vi har også en gatemix, og de er selvsagt like mye verdt. Vår gatemix var hjemløs, men jeg syntes synd på den og gav den mat. Etterhvert flyttet den liksågodt inn 🙂

    Kattemennesker er stort sett bra folk 🙂

    Svar

Legg inn en kommentar