Skrevet av Etter ukens avstemning er det tydelig at folket fortsatt vil ha kategorier. Det kan godt hende jeg kommer til å bytte til tags, men i første omgang kommer ihvertfall kategoriene til å bli værende. Jeg skulle gjerne redigert litt på disse med en gang, men etter siste oppdatering av WordPress virker det som om det har dukket opp noen bugs med blant annet Widgets, så jeg skal se om jeg ikke får ryddet litt opp i dette først.
Månedsarkiv for september, 2007
Stå til høyre, gå til venstre
Greit nok at folk er så ufattelig late at de må stå stille i rulletrapper. dem om det. Men er det så vanskelig å forstå at det finnes mennesker som ikke synes det er så ille å bruke rulletrappen til å kommme seg fortere av gårde? Som faktisk vil bruke beina til å gå også i rulletrappen.
Her er den uskrevne (noen steder er den også skrevet) regelen klar: Stå på høyre side, bruk venstre side til å gå.
Som alltid godt å få det ut.
Oversikt over kommentarer med co.mments
Når man leser mye blogger og andre nettsider ender man før eller siden med å legge igjen en kommentar. Etter en tid lurer man kanskje på om noen svarte på den kommentaren, og du begynner å lure på hvor kommentaren i det hele tatt ble skrevet. Ettersom du ikke husker, finner du ikke tilbake og lever resten av livet i uvisshet. «Var det noen som svarte meg» babler du kanskje på gamlehjemmet. La ikke dette skje med deg.
På andre siden av bordet (vi er fortsatt på gamlehjemmet) sitter han som eide bloggen, nemlig meg. Jeg husker pent lite om hva bloggen min handlet om, men husker den ene kommentaren som ble lagt igjen. Jeg hadde nemlig et usedvanlig godt svar til den. Og et spørsmål tilbake. Lite visste jeg dengang at det skulle gå dager, uker, ja til og med år uten svar. Ti lslutt valgte jeg å legge ned bloggen fordi jeg ikke følte det var en reell kommunikasjon med leserne mine. Så sitter jeg altså på gamlehjemmet, og plages. Hele mitt voksne liv har jeg brukt på å gruble over den kommentaren. Til slutt ga hjernen opp, og jeg mistet taket. Enda en gamling på lukket avdeling. At hele min eksistens skulle få slike konsekvenser kunne kanskje ikke du vite. Du glemte jo bare hvor du hadde gitt kommentaren din.
Det er en skremmende (om enn lite trolig) fremtid for meg. Men vi kan altså gjøre noe med dette problemet, før problemet blir for stort med mange ubesvarte kommentarer i alles blogger.
Jeg har skrevet litt om dette tidligere, da med CoComment til hjelp. Som tidligere nevnt gikk CoComment på en smell da bestemte seg for å slippe en ny versjon av sin tjeneste for en stund siden. Jeg brukte CoComment til hver eneste kommentar jeg skrev, og ble derfor rimelig skuffet når de regelrett dreit på draget.
Etter litt leting havnet jeg på siden co.mments. Den er egentlig ganske likt som CoComment, men fungerer bra også idag. Det kan virke som om har litt dårligere støtte enn det CoComment hadde, men den fungerer ihvertfall tilfredsstillende. Det er mer enn man kan si om CoComment for tiden.
Når man tar i bruk co.mments kan man velge å følge kommentarer på en post/side på to måter:
- Legge inn URL på siden til co.mments
På co.mments sin «tracking page» kan man legge inn URL for siden man ønsker å følge. Siden legges da til listen over sider man følger, og du kan senere sjekke hvorvidt nye kommentarer er blitt lagt til.
- Bruke co.mments sin egen bookmarklet
Ved å legge en egen bookmarklet (en knapp på bookmark/favoritter-baren i nettleser) til nettleseren trenger du bare å klikke på denne for siden du ønsker å følge. Siden vil da automatisk bli lagt til listen din på co.mments. Helt klart den enkleste varianten.
Som med CoComment trenger man ikke en konto for å bruke co.mments, men listen vil da kun eksistere så lenge du ikke sletter cookies eller bytter nettleser. Registrerer du deg har du alltid listen tilgjengelig, uavhengig av hvor du er eller hvilken maskin du bruker.
Det er greit å spørre om hjelp
Når det kommer til det å spørre om hjelp er jeg ganske steretyp som mann. Jeg gjør det ikke. Det vil si, jeg kan fint spørre de jeg kjenner om hjelp, men ikke fremmede. Det er ikke det at jeg ikke tør, men jeg vil ikke plage vilt fremmede mennesker med mine problemer.
Jeg hentet kona fra kveldsskiftet hennes igår. Begge frontlysene på bilen hadde tatt kvelden, noe som gjorde kjøreturen veldig ubehagelig. Det var ikke forsvarlig, så jeg kjørte innom bensinstasjonen på vei tilbake for å bytte lyspærer. Først måtte jeg få ut de gamle pærene. Jeg har ikke hatt bilen veldig lenge, så dette hadde jeg ikke gjort før. Hvor vanskelig kan det være å bytte lyspærer på en bil, ikke sant? Det skulle vise seg å være veldig vanskelig. Jeg fikk ikke ut den gamle. Unggutten som jobbet på bensinstasjonen tilbød seg å hjelpe, men han fikk det heller ikke til. Det er nemlig en fjær som skal løsnes på bilen min, som vi ikke fikk løs. Etter å ha holdt på med dette i nærmere ti minutter, kjører det en kar inn ved siden av oss. Ikke gamle karen, med en litt eldre sportsbil. Han har olje på hendene, så det er sannsynlig at han kan hjelpe. Han liker tydeligvis å skru på sin egen bil. Spør jeg om hjelp? Nei.
Kona sier at vi kan spørre han, men jeg er som vanlig bestemt på å klare meg selv. Etter et minutt går hun bort til han og spør. Det irriterer meg grenseløst. Tilbake kommer kona og en svært hyggelig kar i samme alder som meg. Han sier han ikke har byttet lyspærer på nyere bil før, men prøver gjerne. Han sliter litt, men gir seg ikke. Etter noen minutter løsner det. Jeg takker for hjelpen, og venter på replikken fra kona. «Der ser du! Det er bare å spørre om hjelp, vet du.»
Og noen ganger er jeg kanskje nødt til det. Jeg jobber på en datamaskin. Man kan derfor fort trekke konklusjonen at jeg ikke er veldig praktisk av meg. Som oftest er konklusjonen rett. Det er godt jeg har med kona, som aldri er redd for å spørre om hjelp. Uansett hvor mye det irriterer meg. Hun får ting gjort, og hun vet det.
Nytte ved kategorier?
Jeg har en tid vurdert å fjerne kategorier fra bloggen min. Enten det, eller benytte de på en bedre måte. Som oftest føler jeg alle poster fint passer inn i kategorien «Drunken Ramblings», min generelle kategori. Selv bruker jeg sjelden eller aldri kategorier når jeg leser andres blogg. Unntak er selvfølgelig bloggene som er fokusert på tekniske ting eller for eksempel film, hvor kategorier gjerne virker mer fornuftig.
Så spørsmålet blir da, er det noe poeng for meg å benytte kategorier i det hele tatt?
[poll=4]
En trist dag for Vinmonopolet
I dag hadde jeg egentlig tenkt å kjøpe meg en helflaske, for deretter å styrte den før jeg gikk å stemte. Dermed ville jeg mest sannsynlig stemt helt tullete, og ødelagt for alle sammen. Men siden polet som kjent er stengt på valgdager, får jeg ikke gjort dette. Jeg får stemme på gamlemåten, altså edru. eller jeg kan styrte den uåpnede flasken fra Thailandturen i februar. Nei, jeg drikker visst ikke midt i uka (mandag er etter søndag, og dermed midt i uka). Ikke så mye i helgen heller, for den saks skyld. Men det hadde greit om vi kunne, synes jeg. Bare fordi.
Jeg lurer på hvor mange fulle mennesker som hadde dukket opp dersom vi fjernet denne loven. Jeg tipper like mange som idag, om det er noen.
Men før jeg går og stemmer, skal jeg finne ut hva jeg skal stemme på. for jeg er fullstendig blank fortsatt. La meg oppsummere mine reelle valg:
- Jeg stemmer blankt
Fullstendig meningsløst? Betyr ingenting? Noen vil kanskje si det er et klart tegn på at man ikke har funnet partier verdige, men det samme oppnår jeg vel egentlig på å bli hjemme. Uansett hva som skjer er det ikke min skyld at ting gikk bra. Går det derimot dårlig, er det min skyld. Jeg skulle stemt. Kjipt.
- Jeg stemmer på et parti
Partiet jeg stemmer på gjør det bra, og får masse skryt og jeg er fornøyd. Naivt.
Partiet jeg stemmer på gjør det ikke så bra, og får kjeft. Jeg har delvis skyld. Kjipt. - Jeg stemmer ikke
Partiet som vinner valget gjør det bra, og ting gikk heldigvis bra uten at jeg kan ta æren for det. Kjipt.
Partiet som vinner valget gjør det ikke bra, og jeg får skylden for ikke å ha stemt. Min mening kunne gjort en forskjell. Kjipt.
Jeg får tenke litt før jeg stemmer ikveld.
Hvorfor kan ikke Vista gjøre som jeg vil?
Ikke overraskende har jeg fått Vista installert på min flunka nye Thinkpad fra jobben. Eller til jobb er det kanskje..? 
Er i det store og hele kjempefornøyd med maskinen, men operativsystemet er litt kranglete. Det er en innstillinger som jeg alltid må endre i Windows, som har vist seg å være litt vanskelig å få til i Vista. I xp fungerte dette veldig greit, og jeg setter opp en maskin slik jeg vil ha den på kort tid.
I Vista er nok tanken at folk flest er idioter, og derfor ikke skal tukle med noe som helst. Derfor ligger mange av innstillingene godt gjemt for brukeren. Jeg har fjernet grupperinger av programmer, skrudd av alle lyder og «nylig brukte filer»-funksjonen. Søkefunksjonen ved start-menyen i Vista er vel og bra, men jeg kommer nok til å installere Launchy (( Helt genialt program. Anbefales. )) ganske snart for det. Noen andre mindre justeringer er også foretatt.
Så til det som virkelig irriterer meg. Vista husker ikke hvordan jeg vil ha mappene mine. Jeg ønsker nemlig ikke at alle mapper skal ha sin egen visning. Jeg har derfor fjernet krysset hvor det står «Remember each folders view settings». Alt skulle dermed være bra. Jeg skal kunne sette en mappe til detaljnivå, og dermed skal denne innstillingen følge for alle mapper videre. Det er først når jeg velger en annen visning at det skal endres til for eksempel store ikoner. Slik fungerer det dessverre ikke. Vista endrer visning tilsynelatende etter eget velbefinnende. Noen ganger viser den detaljer, som jeg vil ha, men som oftest bytter den litt mellom store ikoner og små ikoner. Noen ganger viser den i liste.
Det er spesielt mappene under bruker som er litt «egne». De er vel satt opp til å være bildemapper, musikkmapper og annet tullball. Så mens de fleste mappene er i detaljmodus er mappene for bilder, video og musikk store ikoner. Mappen for kontakter derimot er med små ikoner. Hvorfor mappen for musikk skulle være store ikoner forstår jeg ikke (( Når begynte man å presentere musikkfiler grafisk? )).
Vista klarer ikke heller å huske endringer jeg gjør i bredde for hvert felt i liste/detaljvisning. Eller kanskje den bare husker det for de mappene jeg gjør det i (( Dette har jeg jo skrudd av! )). Jeg endrer bredde i en mappe, bare for å finne ut at bredden fortsatt er for smal i den neste mappen.
En ting til før jeg avslutter ranten. Var det ikke slik at Vista skulle være designet slik at vi ikke lenger trengte å restarte maskinen for hver lille endring, oppgradering eller installasjon av ny programvare? Siden igår har jeg restartet maskinen åtte ganger (( Jeg overdriver ikke. )).
Er det lenge til Vista Service Pack 1?
You Can’t have Laughter Without Manslaughter
Dette må være en av de morsomste t-skjorte motivene som finnes? Kanskje med unntak av den hvor det står «High On Life! …and glue…»
You can’t have manslaughter without laughter.
To dager med Internet Explorer
Så var det slutt. Jeg fikset det rett og slett ikke. Listen over ting som irriterer meg er lang. Det er så mange ting som bare fungerer bedre i Firefox, og høyst sannsynlig i Opera og, at det bare er tull å fortsette. Irritasjonen over småting bygger seg opp, kanskje ikke for de som ikke er vant til noe annet, men for meg er dette et lite helvete. Helt enkle operasjoner må gjøres tungvint.
Jeg er fullstendig klar over at Internet Explorer har kommet et langt stykke de siste årene. Velkommen etter. Og høyst sannsynlig finnes det hurtigtaster eller annet som gjør ting lettere for meg. Men jeg er ikke vant med IE, og synes det er tungvint. Så når jeg forsøker å søke på en side forventer jeg at ved å trykke på ctrl-f vil jeg få jobben gjort. Og det fikk jeg også, men akk så tungvint. Klarer ikke IE å søke på ordet mens jeg taster det? Må jeg virkelig trykke meg til neste, neste, neste på den måten? Ja, jeg vet det ikke tar mange sekundene ekstra, om noen, men det er altså så tungvint. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er sånn, annet enn for å forbruke ekstra kalorier.
Og hvorfor fungerer sjelden disse fancy menyene og slikt i IE, men fint i både Firefox og Opera? Tipper de fungerer fint i Safari og andre «ordentlige» nettlesere og. Et godt eksempel er hjemmesiden min, hvor menyene på høyresiden skal være mulig å lukke og flytte som man vil. Og holde seg sånn til neste gang du besøker siden. Vel, med IE kan du hverken lukke eller flytte på menyen. Det fungerer ikke. Dette kan jo være at det ikke brukes en standard (sannsynligvis), men det er irriterende for det.
Så ville plutselig ikke IE lenger vise meg url for linkene jeg hadde musen over. Da var tålmodigheten slutt. Firefox, med nødvendige tilleggsprogrammer, er installert igjen. Jeg har fått ro i sjelen atten en gang. Det var godt å få det ut.
Let the flaming begin…
Sikkerhet til besvær
Jeg har nettopp brukt en liten slump tid på å finne frem noen bøker jeg hadde lyst på. Sender jeg avgårde bestillingen tidsnok rekker jeg kanskje å få de sendt avgårde allerede i dag. Jeg registrer meg på nettsiden Bokkilden.no, og legger bøkene jeg ønsker i handlekurven. Begynner nesten allerede å glede meg til å begrave meg i gode bøker. Så stopper begeistringen. Idet jeg skal betale får jeg spørsmål om sikkerhetskode nr 1 når jeg bruker Visa. Joda, den ligger hjemme. Jeg avbryter, å prøver å betale med Mastercard istedet. Samme maset om sikkerhetskode. Kjempeskuffet.
Nå har det seg slik at jg ikke ønsker å ta med meg sikkerhetskortet overalt, fordi det… vel, ikke virker som det sikre å gjøre. Tidligere trengte jeg kun dette kortet ved innlogging til bank. Og jeg følte at penge mine lå sikkert i banken fordi ingen hadde hverken pinkode eller sikkerhetskort. Og fikk dem tak i pinkode, var de like langt. Nå er det tydeligvis forventet at jeg enten kun betaler ting på nett fra hjemmepc’en, eller at jeg har med meg sikkerhetskortet overalt. Og snart sender vel banken ut en sånn duppeditt som generer koden der og da. Det er en fin liten klump å ha i lomma til enhver tid.
Hvor blir det av teknologien som lar meg identifisere kjøpet mitt med DNA, fingeravtrykk eller Irisgjenkjenning? Jeg savner den tiden hvor man kunne misbruke kort i nettbutikker, og få bestilt varer uten å ha med seg alt mulig tøys til enhver tid.
Siste kommentarer