Månedlige arkiver: november 2007

Jeg trenger hjelp

Med kort tid igjen er jeg langt fra sikker på hvordan dette skal. Nei, det er ikke babysnakk nå. Det er Tordenbloggen vi snakker om. Jeg har som alle andre intet innblikk i hvordan stemmene i pollen ligger an, men registrerer at kommentarstemmene er jevne. Kanskje kan nettopp din stemme være avgjørende? Ta turen innom Tordenbloggen

Annet nytt for dere som lurer: Intet nytt. Vi venter fortsatt.

Tredje runde av Tordenbloggen

På mirakuløst vis har jeg klart meg helt til tredje runde av Tordenbloggen i år. til nå har jeg klart dette uten å ty til stemmesanking, og er veldig fornøyd med det. Det finnes mange gode blogger der ute, og det finnes mange dårlige ((Selv om dette ikke faller i smak hos alle, for det er nok bloggpolitisk ukorrekt å si)). Ã… finne de gode bloggene er en krevende jobb, og fremgangsmåtene kan være mange. Og en god blogg for meg trenger på ingen måter å være det for deg. Vi er forskjellige, heldigvis. Mangfold er viktig vet du.

LightningTordenbloggen er ikke den eneste bloggkåringen vi har her til lands, men det er den eneste jeg gidder følge med på. Grunnene er mange, men først og fremst fordi den er lagt opp på en måte som gjør det spennende å følge med, selv lenge etter at en selv er røket ut. Alle har sine favoritter, og man vil jo gjerne se de komme langt. Av samme grunn er dette selvsagt ikke en kåring i den absolutte beste bloggen Norge kan by på. Det er mange krefter på pendelen her. At den endelige vinner er den beste finnes det derfor ingen garanti for, men at den er bedre enn de fleste er ganske sikkert. Som med de fleste kåringer av denne typen er det gjerne en med mye popularitet som vinner. Det er jo gjerne også en grunn til at det er populær blogg. Men mange mindre populære blogger kan være bedre. Slik er livet.

Personlig liker jeg de bloggerne som fortsatt skriver om nære ting. Det trenger ikke være så personlig, men jeg liker å lese de bloggene som byr på litt av seg selv. Med dette mener jeg ikke at bloggeren skriver om egne opplevelser, slekt og nære venner. Det kan bloggeren gjerne gjøre, men det er ikke dette som er viktig. Det som er viktig er at bloggeren skriver om det han eller hun interesser seg for. Det er veldig lett å se når en blogger ikke har interesse for det som blir skrevet. Noen bloggere skriver det de tror andre vil lese. Fint, men ikke om bloggeren ikke har noen interesse for dette selv. Og hvordan bloggeren behandler sitt publikum synes jeg er veldig viktig. En som ha åpnet for kommentarer på siden sin bør også ta seg tid til å svare på dem. Det trenger ikke være lange og fyldige svar, men et svar. Og alle kommentarer trenger heller ikke et svar. Men en blogg bør være en toveis-kommunikasjon såfremt det lar seg gjøre. Det sier seg selv at jo større bloggen er, jo større blir jobben med å svare på kommentarer. Men selv de største amerikanske bloggene tar seg tid til å gi noen svar iblant.

Nå har jeg sporet tilstrekkelig av. Det jeg egentlig skulle si var at jeg er med i tredje runde av Tordenbloggen, og at jeg selvfølgelig vil komme videre. I neste runde møter jeg Victoria, og tror dette kan være slutten for meg. Men selv om jeg ikke skulle komme videre ville det være morsomt å sanke litt stemmer, og dette kan du du jo faktisk hjelpe meg med. Så ta turen til Tordenbloggen imorgen og stem på meg ((Eller Victoria hvis du liker den best. Stem det du har lyst til. Bare stem!)).

Litt passende musikk avslutningsvis. [youtube:http://youtube.com/watch?v=zvoeeq-BH4w]

Mange bloggere i denne sammenhengen liker å trekke frem gode poster. De liker jeg også å tro jeg har en del av. Men ettersom de fleste er lest fra før synes jeg heller nyttige nettsider er å foretrekke. Hva er vel bedre fredagssjekkeren: Er det fredag?

Jeg ønsker meg selv og Victoria lykke til!

Barnet

Hvem har ansvaret for det? ((Mens jeg bladde litt gjennom en perm med masse gamle greier i snublet jeg over en skolestil fra høsten 1995. Det godt verden går videre, og vi lærer mer, for med denne kunnskapen ville jeg aldri ønsket meg egne barn.))

Et barn blir født. Det blir stelt mog undersøkt av dyktige barneleger. Litt senere får moren holde sitt nyfødte barn for aller første gang. Hun begynner å råte, men det er på grunn av glede, det er gledestårer. Far gråter også. Litt senere drar mor og far hjem med sitt nyfødte spedbarn og har store forventninger for fremtiden.

Men blir det som de håper? Blir det bare idyll? Allerede samme natt våkner mor og far av spedbarnet som gråter. Hvorfor gråter det, er det noe galt? Selvfølgelig er det noe galt! Ungen vil ha noe! Men hva? Moren ammer barnet, men det hjelper ikke. Hun vugger det. Det blir stille. Barnet har fått sitt ønske oppfylt.

To timer etter at mor og barn har lagt seg begynner spedbarnet å skrike på nytt. Far går, han vugger barnet, men det hjelper ikke, barnet vil ha næring. Mor står opp og ammer barnet, far føler seg hjelpeløs.

I det neste året er det mor som steller ungen mest. Hun har flere fridager enn før. Far jobber, han må tjene nok penger til familien. Barnet sier sitt første ord: mamma. Barnet får sine første tenner og tar sine første skritt.

Hvem har lært barnet alt dette? Hvem er ansvarlig? Er det mor eller far? Det er nok begge to. Barnet lærer noe nytt hele tiden. Senere påvirker mange andre faktorer barnets innlæring. For eksempel skole, venner, TV, radio og annet.

Etter som tiden går får mor og far stadig mindre innflytelse på barnet som ikke lenger et barn, men en av ungdommen. Venner og media har også innflytelse på barnet, men det er foreldrene som har mest ansvar for det. Men barnet har ansvar det og, ansvar for sine egne handlinger.

Men når barnet havner i problemer er det likevel foreldrene som blir pålagt skylden, det er tross alt de som har mest ansvar for barnet.

Men hva kan de gjøre, de har jo nesten ikke innflytelse på barnet. Joda, de har litt. Men holder det? Baby reset

Trafikk fra Google

Idag har jeg av en eller annen grunn fått en masse ekstra trafikk fra Google. Ting som blir søkt på er mye det samme, med unntak av noen ekstra «pepperkakehus». Umiddelbart tenkte jeg kanskje dette kunne ha sammenheng med en økning i Pagerank. Men neida, jeg har gått ned jeg. Så nå er jeg bare på en treer. Det er lenge siden det. Godt jeg ikke bryr meg så mye om slike ting… Men hvorfor ligger jeg ikke lenger på fire?

Note to self #2

Selv om tankene er på litt andre ting for tiden er det greit å huske hva du får betalt for til daglig. Som konsulent kan det være greit å være representativ på møter med nye kunder. En grei huskeregel på klesstil er som vanlig å kle seg like pent som kunden. Derfor er det dumt å ikke huske møtet i det hele tatt. Så selv om du kommer på møtet når sjefen ringer for å avtale felles taxi til kunden er det altså greit å være forberedt. Husk i det minste en ok skjorte neste gang da. Og ikke la pc’en ligge igjen hjemme. Jada, jeg vet du ikke bruker den til vanlig der du jobber nå, men du skulle jo som nevnt på møte idag.

Note to self

Som all annen offentlig transport i Norge koster også bussen penger. Alternativt kan busskortet du har kjøpt benyttes. Noen vil til og med si det er fordel, ettersom det kun gjelder i en begrenset tidsperiode. Ã… møte opp til bussen uten busskort eller penger betyr som oftest at du blir stående igjen når bussen kjører. Sånn som i dag. Dermed må kolleger vente på deg, og du har ikke tid til å jobbe inn tapt tid idag, for du skal til frisøren klokken fem. Såfremt ikke kona di ringer for å be deg komme deg hjem så fort som overhode mulig for hun skal føde… Så husk penger eller kort til bussen. Takk.

PS: Når du bestiller filmer fra det store utland vet du av erfaring at det lønner seg å sjekke om beløpet havner over den hersen 200 kroners grensen som staten fortsatt ikke har gjort noe med. Hvis du sjekker dette i fremtiden slipper du å betale tollgebyr og annet lumsk.

Ferdig med å telle ned

I dag har fruen termin og nedtellingen er endelig ferdig. Det har vært ni lange måneder, med varierende grad av spenning, forhåpninger, kvalme, oppkast, glede og alle andre følelser som følger med det å få barn. Spenningen har vært der hele tiden. Den følger på en måte med forhåpningene vi har til det å få barn for første gang. Kvalmen og medfølgende oppkast var heldigvis ikke jeg rammet av, men for kona var det noen vanskelige måneder i starten. Fire måneder faktisk. Det var en slitsom tid for henne spesielt, og vanskelig for meg som ikke kunne gjøre stort for henne. Det måtte bare gå over av seg selv. Heldigvis gikk det også over etterhvert, for vi begynte å lure på om det skulle bli ni måneder med permanent kvalme og oppkast flere ganger daglig. Gleden har bare blitt større etterhvert som vi innser hva som venter oss.

Som sagt er altså nedtellingen ferdig. Med andre ord har vi nådd datoen for termin. 17. november 2007 står det i papirene. Men ingen baby enda. Dette er jo ikke veldig uvanlig, spesielt ikke for førstegangsfødende. Så nå teller vi ikke lenger ned. Vi bare teller.

Kanskje mest for underholdningens skyld har vi lest litt om kjerringråd for å sette i gang en fødsel. Det er mye lesestoff om emnet, uten at vi er så sikre på at noe egentlig har noe for seg. Men at lesingen er underholdende er det liten tvil om. Det anbefales akupunktur, varme kluter på brystene, suging på brystvortene, sex av den mer kompliserte sorten og lakserolje for å nevne noe. Jeg ville kanskje ikke kombinert lakseroljen med resten.

Vi håper selvsagt ikke at det tar for lang tid før vi møter det nye medlemmet av familien. Vi har ventet lenge nå, og er etterhvert blitt veldig utålmodige og rastløse. Trøsten får være at det ikke kan være lenge igjen nå.

I mellomtiden går alltids tiden med til å fortelle alle som ringer at vi fortsatt ligger hjemme på sofaen, og ikke på barselsavdeligen på sykehuset. Møtene på jobben har også blitt litt annerledes når jeg er nødt til å sjekke telefon hver gang det ringer, og bli møtt av forståelsesfulle blikk når jeg unnskylder at det ringer. Ikke fullt så flott er at jeg gjerne kunne trengt en uke til i prosjektet jeg jobber med. En litt utsatt fødsel passer meg derfor egentlig fint, sånn sett i forhold til jobben. Personlig hadde jeg likevel ikke blitt veldig lei meg om vi måtte dra på sykehuset om fem minutter.

XmasB Quotes har blitt lastet ned 500 ganger

Siden jeg la ut XmasB Quotes plugin for nedlasting for rundt en måned siden har den blitt lastet ned hele 500 ganger. Omtrent 470 ganger mer enn jeg hadde regnet med. Jeg har tatt noen søk, og funnet den på flere sider rundt omkring. Moro.

Versjon 0.9 er nå ute, med litt flere funksjoner. Fortsatt mangler de tingene som gjør at jeg vil kalle den versjon 1.0, men jeg nærmer meg stadig. Det er begrenset med tid jeg har fått jobbe med programmering og koding utenfor jobb, så jeg er godt fornøyd med fremgangen uansett.

Hjemme skjer det for mye til at jeg kan sitte lenge om gangen med pc i fanget. Det er en unge på vei, og de siste krampetrekningene på handlefronten må gjøres. I tillegg har vi endelig fått pusset opp do med fliser og greier. Riktig så pent blir det. Takket være svigerfar og ikke så mye meg. Jeg er ingen håndverker akkurat, men jeg har lagt noen fliser jeg og.

Versjon 1.0 er planlagt å bli ferdig i løpet av uken, dersom tiden tillater det. Det er ikke de helt store endringene som skal med, men muligheten for å endre sitat kun en gang daglig er en av funksjonene jeg vil ha med. Muligheten for å legge inn og redigere kode rundt hvert element (bilde, sitat og forfatter) er allerede lagt inn, og den samme muligheten for stilsett skal også legges til. I tillegg må jeg pynte litt på utseendet i admin, for det kunne absolutt sett bedre ut. Jeg vet det.

I tillegg var det disse andre plugins jeg har begynt på. De er ikke så høyt prioriterte enda, men skal lages etterhvert. Mer om disse når de begynner å ta form. Foreløpig er det ikke mange linjene kode.

Så jeg har nok å gjøre. Det burde egentlig ikke ta så mye tid, men i det siste har lysten til å sitte med pc’en på kveldstid blitt stadig mindre. Jobben tar sitt, og en gravid kone fortjener resten. Så sånn er det.

Ingen farsdag enda, men fortsatt søn(n)dag

Fortsatt noen dager igjen til termin, og fortsatt ikke blitt pappa. Så noen farsdag fikk jeg ikke feire. Til gjengjeld har jeg feiret søndag ((For jeg er jo en sønn.)). Imorgen ser jeg frem til mandag ((For jeg er jo en mann.)).

Det mangler med andre ord ikke på dager å feire. Snart blir det enda en. Farsdag. Da har jeg hele 106 dager i året for å feire meg ((52 søndager, 52 mandager, en bursdag og en farsdag.)). Det er godt å være meg.