Igår stilte jeg like uforberedt som ifjor. Det var Halloween igjen, og det ringer på døra. Jeg tenkte ikke på hva dette kunne være og åpner, dum som jeg er. Der blir jeg møtt av to små monster. Og en stolt pappa som passer monstrene sine. Jeg kom på at jeg hadde litt sjokolade i skapet og løp for å hente. Da jeg kommer tilbake var det plutselig ikke bare to unger lenger, men ni. Alle med åpne poser holdt av strekkende hender. Jeg deler ut sjokolade til småfolket, snill som jeg er.
Men så fikk jeg lyst på sjokolade også. Så jeg henter resten av sjokoladen i skapet og setter meg til rette i sofaen. Det ringer på døra igjen. Flere monstre.
-Dessverre, det kom så mange små søte monstre istad at jeg er helt tom.
Noe skulle jeg ha for meg selv og. Jeg tror jeg hadde nærmere 30 unger på døra igår. De tar hele åsen mistenker jeg. Alle borettslag og hus i flere kilometers radius. Noen går gjerne flere ganger, i forskjellige kostymer. Neste år åpner jeg ikke døra. Ifjor ble det nemlig mer sjokolade til meg.
Related posts
22 Responses to “Godteri på en onsdag. Makan!”
-
Martin Bekkelund
Trackback november 1st, 2007 at 12:54Halloween…
I går var det Halloween. Inntil det sekund hvor min samboer åpnet døra, hadde dette gått oss begge hus forbi. Ikke har vi barn og ikke har vi tradisjon for å feire Halloween.
Ute stod det en voksen med noen håpefulle som gjorde det man gjør på …
november 1st, 2007 at 12:10
Var et par som ringte på døra i går, men jeg var “ikke hjemme”
Prøver jo å leve et sunt liv,dermed hadde jeg ikke noe godis liggende i huset heller. Eneste jeg fant som jeg kunne gi dem var noen gamle egg som har sett sine bedre dager, og av en eller annen grunn tror jeg ikke dette var noen god ide.
november 1st, 2007 at 12:15
Rart det der, Andre. Gamle egg er sjelden en suksess på Halloween. Eller noen gang for den saks skyld.
Neste år har jeg litt lyst til å ta på mitt eget kostyme. Jeg hat et demonkostyme som jeg brukte på fest lørdag. Det er fullstendig svart og ganske så skremmende. Da tenker jeg ungene skal få litt knep ja.
november 1st, 2007 at 12:55
Vi hadde den samme selsomme opplevelsen i fjor. I år var vi bedre forberedt. Trackback er sendt.
november 1st, 2007 at 13:30
At mange har lyst til å feire Halloween med kostymer og fest er forsåvidt helt i orden (om enn litt ukjent) for meg. Men å forvente at alle og enhver skal ha godter liggende for å gi bort er bare tøv. Leste innlegget ditt, Martin. Vanvittig hvordan noen kan oppføre seg.
november 1st, 2007 at 13:57
Jeg er glad jeg bor i blokk. Da er det ikke så enkelt for småungene å komme inn
november 1st, 2007 at 14:04
Jeg bor også i blokk. Men her står dørene oppe for det meste. Har klaget på det flere ganger. Er forøvrig ikke glad for at jeg bor i blokk.
november 1st, 2007 at 14:56
Dette er grunnen til at eg aldri har gidda å plage husverten min med å setje opp ringeklokke. Folk som kjenner meg veit at dei uansett kan ringe meg, eller berre gå rett inn om døra er ulåst.
november 1st, 2007 at 15:06
I år bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle kjøpe inn noe, og ikke være med på moroa. Og den var jeg heldig med, det ringte bare på døra mi en gang, og jeg gadd ikke åpne.
I fjor og året før, var det kjempemange her, men da hadde jeg ordnet klar små poser jeg delte ut. Ryktene sprer seg kanskje, eller så var det været som var årsaken til lite besøk i går.
Vel, det jeg skulle si, var at et år det var så mange på døra mi, satt jeg og ventet at niesene og nevøene mine skulle komme. Da det nærmet seg slutten av godteriet og de enda ikke hadde kommet, ringte jeg og sa at de måtte snaske å komme, for nå var det snart ikke mer igjen
november 1st, 2007 at 15:06
Det er jo bare genialt, sjukheit!
Men jeg tror likevel jeg beholder ringeklokka. Alternativt kan jeg bare la være å lukke opp for de små monstrene.
november 1st, 2007 at 15:09
Det beste er selvsagt om de de ikke kommer i det hele tatt, Eugenie. De små monstrene altså, ikke nevøer og nieser. De er bare bare koselige. Men ungene til samtlige naboer trenger jeg ikke gi godter til.
november 1st, 2007 at 16:34
…og mange av den aner jeg ikke hvem er engang.
I fjor spurte jeg, hvem de var, siden jeg ikke kan se dem, og de var høfflige og pressenterte seg.
Ikke det at jeg ser hvordan de er utkledd, men har inntrykk av at de yngste er flinkest å kle seg ut. Merker det i alle fall når jeg putter godteriet oppi bøttene deres, at hele greiene er ganske gjennomført. Mens “ungdommene” ikke gidder kle seg ut, og kommer bare og rasler med en vanlig handlepose
november 1st, 2007 at 17:22
Hva syns du om julebukk?
november 1st, 2007 at 17:45
Aner ikke hvem noen av dem er jeg, Eugenie Bare naboungene. Tror noen kommer med busslaster…
Mye det samme med julebukk, Thomas. Fremmed for meg.
november 1st, 2007 at 18:26
Grunnen til at jeg spør hvem de er, er som sagt fordi jeg ikke kan se det. Da er det jo litt morsomt og hvite om der er noen jeg kjenner
Julebukk hadde vært morsomt å få oppleve. Kusina mi, gikk julebukk da ho var lita, men det er ikke en tradisjon vi hadde her, så jeg misunte henne ofte, som bodde på en plass hvor det var vanlig. Da sang de for folk eller gjorde noe koselig, mens halloween, er noe ganske annet.
november 1st, 2007 at 18:54
Julebukk er som sagt fremmed for meg, men har noe helt annet over seg av hva jeg har forstått. Halloween er forsåvidt morsomt når ungene har gjort seg litt bry med dette, men de ungene som var på døra mi tenkte mer på godteri enn noe annet. Lange armer med handleposer i endene er ikke det samme som god julestemning nei.
november 2nd, 2007 at 10:52
Det er helt klart fordeler med å ha flere dører som man må gjennom med kort for å komme frem til inngangsdøra. Ingen observert i år!
november 2nd, 2007 at 10:59
Lucky bastards… Jeg skal få undersøkt om det ikke mulig å få holdt dørene låst hos oss. Stort sett er dørene til oppgangene låst i borettslaget, men ikke hos oss. Bare mellom åtte om kvelden og åtte om morgenen.
november 2nd, 2007 at 12:21
Jeg har også en flau episode å fortelle om. Jeg hadde nemlig glemt hele greia og mens jeg sitter å mater lilletøtta på kjøkkenet, kommer mannen dragende inne med barna på kjøkkenet. Hvor jeg da må fortelle at vi faktisk ikke har godteri. Meget flaut og lærerikt.
november 2nd, 2007 at 12:36
Med lærerikt mener du at mannen og barna lærte at dette ikke er en norsk tradisjon, og at det ikke er en selvfølge med godteri bare fordi en haug med unger (og noen voksne) kler seg ut?
Eller er skapet fullt av godteri til enhver tid fremover, bare i tilfelle?
november 2nd, 2007 at 12:48
Sånn apropos… En kompis av meg har installert innvendig bryter til ringeklokka si, slik at han kan skru den av ved ønske. Bunner egentlig ut i et behov for å sove på dagtid, slik visse yrkesgrupper må, men får plutselig nye bruksområder.
november 2nd, 2007 at 13:26
Hehe, det er jo slettes ikke dumt. Kan tenke meg mange bruksområder for muligheten til å skru av ringeklokka.
Turn off the light, while I unplug the phone… Og ringeklokka!
Trackbacks/pingbacks