Barnet

Hvem har ansvaret for det? ((Mens jeg bladde litt gjennom en perm med masse gamle greier i snublet jeg over en skolestil fra høsten 1995. Det godt verden går videre, og vi lærer mer, for med denne kunnskapen ville jeg aldri ønsket meg egne barn.))

Et barn blir født. Det blir stelt mog undersøkt av dyktige barneleger. Litt senere får moren holde sitt nyfødte barn for aller første gang. Hun begynner å råte, men det er på grunn av glede, det er gledestårer. Far gråter også. Litt senere drar mor og far hjem med sitt nyfødte spedbarn og har store forventninger for fremtiden.

Men blir det som de håper? Blir det bare idyll? Allerede samme natt våkner mor og far av spedbarnet som gråter. Hvorfor gråter det, er det noe galt? Selvfølgelig er det noe galt! Ungen vil ha noe! Men hva? Moren ammer barnet, men det hjelper ikke. Hun vugger det. Det blir stille. Barnet har fått sitt ønske oppfylt.

To timer etter at mor og barn har lagt seg begynner spedbarnet å skrike på nytt. Far går, han vugger barnet, men det hjelper ikke, barnet vil ha næring. Mor står opp og ammer barnet, far føler seg hjelpeløs.

I det neste året er det mor som steller ungen mest. Hun har flere fridager enn før. Far jobber, han må tjene nok penger til familien. Barnet sier sitt første ord: mamma. Barnet får sine første tenner og tar sine første skritt.

Hvem har lært barnet alt dette? Hvem er ansvarlig? Er det mor eller far? Det er nok begge to. Barnet lærer noe nytt hele tiden. Senere påvirker mange andre faktorer barnets innlæring. For eksempel skole, venner, TV, radio og annet.

Etter som tiden går får mor og far stadig mindre innflytelse på barnet som ikke lenger et barn, men en av ungdommen. Venner og media har også innflytelse på barnet, men det er foreldrene som har mest ansvar for det. Men barnet har ansvar det og, ansvar for sine egne handlinger.

Men når barnet havner i problemer er det likevel foreldrene som blir pålagt skylden, det er tross alt de som har mest ansvar for barnet.

Men hva kan de gjøre, de har jo nesten ikke innflytelse på barnet. Joda, de har litt. Men holder det? Baby reset

11 tanker om “Barnet

  1. Espen Willersrud

    Leste også dette, og stilte meg spørsmålet om noe hadde kommet til verden… Men slik er det altså ikke.

    Og sånn apropos.. Jeg husker tilbake fra 1988, da min bror ble født. Det var så mye oppstyr, jeg husker jeg kom til sykehuset for å se på han, og ble utrolig skuffet. Dette var altså alt de hadde pratet om så lenge, bare masse skrukker og ikke noe hår på hodet. Jeg tror riktig nok dette er det første innrykket jeg faktisk husker. Og ikke er det rart heller. I ettertid har det vist seg at skrukkene ble borte, og han fikk hår på hodet. Dette naturligvis bare for å advare mot hva som kan møte deg :)

    Svar
  2. XmasB Innleggsforfatter

    Hehe, er klar over at nyfødte barn ikke er spesielt vakre. som for folk flest gjelder midlertidig ikke dette vår egen unge. Nyfødte barn er skrukkete. slik er det. Men de blir jo fort veldig skjønne for det.

    Svar
  3. Grim

    Gutten min var ikke det grann skrukkete faktisk :) Men så var han jo litt underkokt, og ikke overkokt slik deres er nå.. hehe. Dessuten var han ferdig vaska siden han ble født under vann.

    Men pene er de uansett hvor mange skrukker de har :)

    1 uke gammel i dag faktisk.

    Svar
  4. XmasB Innleggsforfatter

    Vi var en tur i Lillehammer igår. Er nå 8 dager over. Blir det tirsdag og ingen baby tar vi turen til Lillehammer igjen, og får hele greia satt igang der. Da blir det senest unge på torsdag. Stakkars kona er utslitt.

    Du får be meg og kona på kaffe en dag, Grim. Vil nødig presse meg på, men vi vil jo så gjerne se den lille vi og.

    Svar
  5. Marianne

    Lillehammer? Dere har jo gåavstand til det store sykehuset? Håper det går seg til snart, sikkert utrolig kjedelig og slitsomt å vente. Hold motet oppe!

    Svar
  6. XmasB Innleggsforfatter

    Bor 5 min unna sykehuset, men de setter ikke i gang fødselen før minimum 14 dager over. Og selv da er det ikke sikkert. På Lillehammer har de en litt annen policy, så de setter i gang etter 11 dager. Det er verdt en kjøretur på to timer synes vi. Men forhåpentligvis kommer hun før det.

    Det viktigste er selvsagt at alt står bra til med barnet. Alle undersøkelser tyder på at hun er frisk og sprek. Sparker voldsomt ihvertfall.

    Svar
  7. Cavey

    Så lenge barnet har en trygg og god oppvekst, så har det utrolig gode forutsetninger, uansett hvilke påvirkninger det blir utsatt for. Vi har ingen garantier for at ting går som det bør, men så er det ikke kloner av oss selv, eller nikkedukker vi lager heller.

    Håper minsten dukker opp snart :)

    Svar
  8. Lenemor

    Så det kommer en liten snart ja, så flott :D Jeg tenker faktisk på det hver eneste dag, hvor heldig jeg er som har en sånn fantastisk liten skapning i livet mitt. På tross av at det første halvannet året var et lite helvete så blir det meste glemt når du får et smil eller når de graver leverpostei-fingrene sine inn i håret ditt og gir deg en god kos. Lykke til :)

    Svar
  9. XmasB Innleggsforfatter

    Det håper vi også, Cavey. Den stilen her er skrevet når jeg var 15 år gammel. Forhåpentligvis har jeg vokst litt siden da.

    Jeg gleder meg, Lenemor.

    Svar

Legg inn en kommentar