Kan man be noen om å slutte å slafse?

Ofte (ihvertfall ofte nok) er det noen som slafser høylytt. Det kan være på arbeidsplassen, hjemme eller ute på en restaurant. En eller annen sitter og tygger mat på en måte som irriterer vettet av meg. Jeg fikser ikke slafsing. Det oppleves som særdeles provoserende, selv om jeg vet personen mest sannsynlig ikke gjør dette for å plage meg. Han eller hun kan rett og slett ikke tygge mat på en ordentlig måte.

Men jeg sier aldri ifra. Jeg tenker på det. Hardt og lenge, for jeg plages. Men jeg sier ingenting. Med mindre det er en god venn eller et familiemedlem. De får høre det. Stort sett, i alle fall. Det må være veldig gode venner, eller nær familie. Kan ikke be en bestemor eller sjefen sin slutte å slafse heller. Det går jo ikke. Eller en kollega som tygger et eple med mer eller mindre åpen munn, og lager lyder som høres gjennom hele lokalet. Kan man egentlig si ifra som slikt?

Hvis man skal si ifra må det vel skje på en ålreit måte. Det er nok viktig å få frem at det ikke er for å være dust man sier ifra heller. «Unnskyld meg, men kan du gi faen i den jævla slafsinga eller? Jeg hører jo ikke meg selv tenke her!» er nok en dårlig fremgangsmåte. Dessverre er det den eneste måten jeg kan fortelle andre voksne mennesker at de ikke trenger å ha munnen oppe når de tygger maten sin, så jeg holder stort sett kjeft.

Så sitter jeg her da. Og banner inni meg. Tror jeg må hente meg mer kaffe, for jeg kjenner dette går dårlig snart. Faen så svært det eplet der var da.

21 tanker om “Kan man be noen om å slutte å slafse?

  1. XmasB Innleggsforfatter

    Heldigvis har jeg som oftest med meg hodetelefoner når jeg går ut døra. Det hjelper når det blir som vrest. Da er det også litt morsomt å se at andre legger merke til at jeg lukker verden ute idet en person sitter å slafser. For de forstår det, men sier heller ikke ifra. Vi er en merkelig gjeng, vi mennesker.

    Svar
  2. Cat

    Hehe… jeg er født uten skamvett og kunne funnet på å si «æææææææsssj…du slafser!!! så ekkelt!!!», selvfølgelig med stemmen full av overraskelse over at det finnes mennesker som kan finne på å gjøre noe sånt!!

    Må bare passe på at jeg ikke slafser selv da…. tror ikke jeg gjør det altså…

    Svar
  3. XmasB Innleggsforfatter

    Skulle ønske jeg kunne si det samme, Cat. Tror jeg… Er redd for konsekvensene av å si ifra om slafsing. Folk flest blir nok veldig støtt, sure og defensive.

    Sier bare ifra om plystrende busemenn som er på vei ut jeg. Der jeg er god.

    Svar
  4. XmasB Innleggsforfatter

    Ved noen ting som er irriterende kan det være medisinske grunner som de ikke rår over ja. Da er det ikke noe særlig å få kjeft for det. Men slafsing tror jeg de fleste kan kontrollere graden av selv.

    Svar
  5. HvaHunSa

    Ja! man kan be folk spise uten å kringkaste tyggingen sin som om det skulle være Ønskekonserten som kom ut av kjeften på dem.

    Miljøforurensning handler ikka bare om oljesøl på pingviner.

    Svar
  6. Frøken Makeløs

    Jeg var hos tannlegen nylig og på venteværelset satt en eldre mann og smattet. Høyt. Vi satt der sammen i fem-ti minutter og han smattet absolutt hele tiden. Det var utrolig irriterende, men jeg fikk meg ikke til å si fra til han. Jeg prøvde å sende noen stygge blikk, noe han totalt ignorerte. Grmpf.

    Svar
  7. Eugenie

    Man skal være veldig forsiktig når man sier fra om sånt. Som jeg nevnte tidligere, kan det være «medisinske» årsaker som ligger til grunn. Jeg kjenner til et tilfelle hvor vedkommende dessverre hadde en delvis lammelse i kjeven. Dette medførte litt slafsing når vedkommende spiste. Dessverre var det noen som sa fra på en stygg måte, og det medførte «sosiale problemer» for vedkommende i etterkant.

    Svar
  8. Minneapolise

    Jeg er en av dem, storslafser innimellom. Skulle gjerne sagt at det ikke er noe problem å si fra, man mener jo ikke å plage andre, men samtidig hadde det vært passe flaut å høre det fra en fremmed. Kjæresten hermer, men det er bare greit når det er noen jeg kjenner godt og mobber selv.

    Svar
  9. XmasB Innleggsforfatter

    Ja, den er lei, Eugenie. Så lenge vedkommende ikke kan noe for det, skal man selvsagt trå varsomt. Eller helst ikke trå i det hele tatt. Men om man kjenner personen godt, vet man nok om slike ting. Og da kan de få høre det.

    Sånn som Minneapolise, som jeg riktignok ikke kjenner veldig godt, men du fortjener nok å få høre det tror jeg. Enda godt kjæresten din sier ifra, da. Neste skritt er å ta det til seg. 🙂

    Svar
  10. Cavey

    Når du ikke kjenner vedkommende så godt, vet du ikke hvordan han vil ta det. Kanskje han blir kjempeglad for at du sa fra – «han hadde virkelig ikke tenkt over det». Eller han kan synes det er skikkelig pinlig, og tenke at alle sikkert går rundt og tenker at han er en skikkelig teiting, og dermed bli innesluttet og bli en enestøing resten av livet og flytter ut på en øde øy i Lofoten.

    Kanskje du kan vri det over på deg selv. Hvis det er en kollega el.l., så kan du slafse skikkelig en gang når du spiser. Plutselig stoppe, se flaut rundt deg og si at «huff, av og til glemmer jeg meg, og slafser skikkelig høyt.» Kanskje han tenker over hva han selv gjør, og slutter med det, gjerne lykkelig i troen på at ingen har lagt merke til at han selv slafser. Er han en skikkelig tomsing, sier han seg surt enig i at du er skikkelig ekkel, og setter seg slafsende (uten å vite/innse det selv) ved et annet bord. Da er det ikke håp.

    Siste utvei, er å prøve hardt å overhøre det. Trøste deg med at det ikke er du som driter deg ut! 🙂

    Svar
  11. XmasB Innleggsforfatter

    Det er de verste det, Minneapolise. De som bare slafser i vei… De verste slafserne er menn tror jeg, så du er sikkert ikke så ille. 🙂

    Takk, Cavey. Dette skal prøves ut ved første mulighet. Tror jeg bare begynner med første punkt, og jobber meg nedover.

    Eugenie, nå bare pirker du. Klart det finnes øde øyer i Lofoten. Alt nord for Bodø er jo øde. 🙂

    Svar
  12. Eugenie

    Hehe, jeg liker å pirke i folks uvitenhet, eller mangel av vilje til å hvite 🙂

    Siden forrige kommentar har jeg forflyttet meg til Bodø, og her er det like øde som det var hjemme :-)) Bare mye kaldere og sur østavind!

    Svar
  13. XmasB Innleggsforfatter

    Da var jeg tydeligvis maks uheldig med den kommentaren der.

    Jeg bor på landet ifølge mange, men har to kjøpesentre innen 5 minutters gange hver vei…

    Svar

Legg inn en kommentar