Hvis du måtte velge…

Sånn omtrent tre timer etter at man burde gått hjem kommer alltid de beste samtalene på festen. Filosofene kommer frem. De virkelige dype spørsmålene i livet blir stilt, og svarene søkes med grundig iver. Men livet og døden er ikke det man snakker om her. Neida, vi spør: Hvis du måtte velge…? Eller kanskje: Hvor mye penger skulle du hatt for å…?

Det er fra barn og fulle folk man skal høre sannheten, og sannheten er stygg. Med spørsmål av denne typen som lett inkluderer alt annet enn man har lyst til forstår man fort at leggetid var lenge siden, og man skulle blitt med taxien som dro for tre timer siden.

«Every man has its price. And yours is pretty low.» Overraskende hvor bra det stemmer for folk flest ser det ut som. Men så har du også de som ikke lar seg kjøpe for noen sum. I teorien ihvertfall.

En eldre dame/mann tilbyr deg en million kroner for å ha sex med deg. Gjør du det? En eldre dame/mann tilbyr deg en million kroner for å ha sex med partneren din. Går du med på det?

Velkjent problemstilling fra for eksempel den filmen du helt sikkert har sett. De fleste har ingen problemer med å svare raskt på slike spørsmål. Men svarene er forskjellige. Og endrer man pengesummen forandrer svarene seg på et eller annet punkt. Det er dette punktet som er litt moro å snakke om. Hva er egentlig prisen din? Er du til salgs? Selvsagt er du det! Eller hadde du virkelig klart å takke nei uansett pris?

8 tanker om “Hvis du måtte velge…

  1. randi

    Kanskje det mest spennende er hva vi verdsetter og hvorfor – Det er nok kanskje rett at vi alle har en pris, men det jeg priser hoeyt kan du selge billig – og akkruat DET synes jeg er ganske fasinerende! (Gaar godt ann aa diskutere det helt edru og tidlig paa kvelden ogsaa!)

    Svar
  2. emelie

    Sånn jeg ser det er dette en spørsmålslek som bare dukker opp når man har hatt et glass for mye, og nettopp derfor blir det ikke noe annet enn en lek. De svarene man gir har ikke noe i si. De betyr ingen ting. De er kanskje ikke ærlige heller.

    Svar
  3. Sissel

    Slike spørsmålsstillinger er absolutt «duganes» tidlig på kvelden. Og flere kontrollspørsmål avslører gjerne hvor oppriktig man har vært. Det er jo som kjent ofte stor forskjell på hvordan man skulle ønske man var, hvordan man tenker seg at man er i en gitt konstruert situasjon, og hvordan man virkelig reagerer når situasjonen er der.

    I en optimal situasjon er jeg ikke til salgs. I en lite optimal situasjon er jeg nok det.

    Det er også interessant å diskutere hvordan man ser på kjøp/salg. Er det verre å ta i mot en bil/»lån»/annet og hvor vedkommende vet at dette forplikter på en eller annen måte i ulike gjenytelser uten at det direkte har blitt uttalt, enn at en pris blir bestemt der og da?

    Det er mange spennende nyanser i disse spørsmålene.

    Svar
  4. Eugenie

    Penger er vel og bra, men anger kan man ikke betale seg bort i fra. Noen gjør sikkert det for en mil, men jeg er nok ikke typen. Ã… leve resten av livet og hvite at jeg har gjort noe slikt, er ikke verdt summen!

    Svar
  5. picxx

    Om man ser bort fra akkurat disse konkrete eksemplene som blir nevnt her skal det jo sies at alle selger seg, hele doegnet, hver dag, hele aaret.

    Man selger sine tjenester til sin arbeidsgiver. Om du oensker en ny sofa, men partneren ikke gjoer det maa det salgsargumenter til for aa tvinge gjennom ditt valg, om minstemann en kveld nekter aa pusse tennene maa du igjen selge deg selv og forklare han hvorfor det er viktig at man hoerer paa mamma/pappa og gjoer som de sier.

    Hva som tilbys og hva som er betalingen er derimot en annen diskusjon, men om en person hevder at de ikke er til salgs, lyver man. 😀

    Svar
  6. XmasB Innleggsforfatter

    Vi har definitivt ulike oppfatninger av verdi på, randi. Og det er kanskje mest en god ting, for det hadde vært kjedelig om vi alle hadde samme verdier og. Selv om verden ville vært et fredeligere sted kanskje. 🙂

    Selv om disse spørsmålene typisk dukker opp med et glass eller tre for mye i kroppen sier det fortsatt mye om verdiene våre, emelie. Er ikke enig i at de ikke betyr noe, for man forteller mye om seg selv i svarene.

    Nettopp, Sissel. Jeg er ikke til salgs jeg heller. Stort sett. Byr du nok, så får du sjela mi med på kjøpet. Eller er det kanskje sjelen vi snakker om til å begynne med?

    Angeren kommer først senere, Eugenie. Da er skaden skjedd, og vi kan ikke gjøre stort med det. Det er mange ting jeg angrer på, men mye jeg helt sikkert hadde gjort igjen også. Det viktigste er å være tro mot egne verdier, forutsatt at man har dem da. Noen selger seg billigere enn andre. Og jeg tror de fleste selger seg når prisen blir passe. Uansett hva de selv måtte mene. Det trenger ikke dreie seg om penger heller.

    picxx, jupp. Man selger seg, og er solgt. Slik er livet.

    Svar
  7. XmasB Innleggsforfatter

    Hehe. Det kommer nok an på øyet som ser, men se for deg en som vesentlig eldre enn du kunne tenke deg du.

    For ordens skyld: Jeg mener på ingen måte å fornærme noen som måtte føle seg støtt av dette utspillet. Jeg har den største respekt for «eldre» mennesker, uansett alder.

    Svar

Legg inn en kommentar