Sterilisere?

Dagbladet har i dag en artikkel om menn som angrer at de har sterilisert seg. Det dreier seg først og fremst om menn som ønsker å få flere barn etter å ha stiftet ny familie. Artikkelen er forsåvidt grei nok den. Jeg har ingen problemer med å forstå at menn angrer, og jeg har heller ingen problemer med å forstå valget de allerede har tatt. Ikke alle ønsker barn, og ikke alle ønsker flere barn enn de har. Personlig synes jeg også det er litt synd å se at stadig flere får barn i svært så voksen alder, gjerne etter at de også har blitt besteforeldre. Ã… se for meg faren min som 80-åring på konfirmasjonsdagen synes jeg er deprimerende tanke. Enda mer deprimerende ville det vært om han ikke hadde kunne oppleve å kjenne meg i voksen alder, rett og slett fordi årene hadde tatt ham igjen… Slik er det heldigvis ikke.

Det kan være mange grunner til at en mann ønsker å sikre seg mot flere barn. Det mest åpenbare er selvsagt at han allerede har de barn han ønsker, men det kan også være andre grunner. Selv har jeg foreløpig heller ingen planer om flere barn, men venter nok noen år før jeg går så drastisk til verks som å kombinere testikler og svært så skarpe gjenstander. Men tanken er ikke fullstendig fremmed heller, og jeg kan godt se for meg at det kommer til det en dag. Under full narkose selvsagt (jeg ville nok besvime under en slik prosess uansett).

Det jeg derimot reagerer på i artikkelen er kommentarene som har dukket opp under. Dette er jo ikke nytt fenomen på internett, men jeg blir likevel litt overrasket over hva folk presterer å komme med i slike diskusjoner.

Et par sitater ( det er enda en fersk artikkel, så her dukker det nok opp mange «visdomsord»):

Å sterilisere seg er vel omtrent like smart som å få en tatovering av navnet på kjæresten.

Til mann med tre barn som har tatt valget å sterilisere seg:

Du er ikke en mann!!!

En tatovering av kjæresten sin er nok ikke helt det samme som å kastrere seg, men om den tatoveringen kommer etter 20 år sammen ser jeg heller ikke problemet med det. De færreste steriliserer seg i samme alder som man velger å tatovere «Turid» på overarmen. Jeg tror faktisk de som velger å sterilisere har tenkt godt gjennom, og også tatt en samtale med familien sin om det (eller de rett og slett ikke ønsker å få barn). I motsetning til en på tjue år som tror at kjærligheten med Turid varer evig med andre ord. Et barn satt til verden kan du ikke bare gå fra.

Å hevde at en som har valgt å sterilisere seg ikke er mann er heller ikke spesielt gjennomtenkt. Enhver mann som frivillig lar en fremmed gå løs på utstyret hans med skarpe gjenstander har all min respekt, selv om valget kan virke litt merkelig for mange. De fjerner jo tross alt ikke manndommen, de bare sørger for at den ikke blir spredd til øst og vest. Så i tillegg til å være modige, vil jeg også påstå at det kan være en veldig klok handling. Det er nok av barn uten fedre i verden.

Pensjonister som ønsker seg kjærlighetsbarn har jeg lite til overs for. Ã… sette et barn til verden er ikke uten ansvar. Det er et valg som som følger en gjennom hele livet, på godt og vondt. Da er det også fint om man faktisk lever lenge nok til å kunne være der for barnet.

Jeg kjenner ikke mange som jeg vet har tatt skrittet med å sterilisere seg (det er kanskje ikke en ting de fleste roper høyt om), men jeg kjenner noen. Ingen av dem har angret seg foreløpig, og de har tatt dette valget basert på mye tankevirksomhet sammen med familien sin.

Av de som senere ønsker å reversere prosessen, altså refertilisere seg, ser jeg for meg menn som enten har tatt avgjørelsen for fort, eller som av egoistiske grunner ønsker seg enda flere barn. Det finnes selvfølgelig unntak til dette, men har du tre barn fra før, trenger du vel egentlig ikke enda et barn i en alder femti år?

Ifølge SSB er det forøvrig menn alderen 35-39 som oftest steriliserer seg. I 2003 var antallet menn som utførte sterilisasjon 3155. Moralen er uansett klar: tenk godt gjennom før du steriliserer deg. Det er dumt å angre. Det er også dyrt og uten garantier å reversere prosessen. Men er du sikker, har unger fra før, og nærmer deg en alder hvor flere unger ikke virker aktuelt, ja, da har du min fulle støtte.

Ønsker du flere barn etter en slik operasjon finnes det nok av barn som ikke har et hjem. Ã… adoptere er et valg mange ikke tenker over. Det er synd. Istedet går mange til ekstreme skritt for å få sitt eget barn, men det kan vi diskutere en annen gang.

13 tanker om “Sterilisere?

  1. André

    Tror ikke det er noen stor fare for at jeg lar maskerte menn med skarpe kniver gå løs på testiklene mine, i alle fall ikke uten å tenke meg GODT om først!

    Svar
  2. XmasB Innleggsforfatter

    Jeg tror de fleste er enige om at dette er en avgjørelse man bør tenke nøye gjennom, André. Men har man først bestem seg for dette, bør man også være sikker på at man ikke skal angre. Kan jo selvfølgelig være uforutsette årsaker som er grunn til at man ønsker flere barn, men for meg ville da adopsjon vært det naturlige, ikke en reversering av steriliseringen.

    Svar
  3. Vegard

    Et alternativ kunne jo vært å levere en donasjon til sædbanken før du snitter opp underlivet. Jeg vet at menn som får testikkelkreft og må fjerne den ene testikkelen bruker å gjøre et innskudd i banken før operasjonen, hvorfor ikke de som steriliserer seg også?

    Svar
  4. XmasB Innleggsforfatter

    Jeg har blitt fortalt at mange fryser ned sæd i tilfelle de skulle ombestemme seg senere, så jeg tror ikke dette er så veldig uvanlig. Men har man snørrogførti barn fra før er det kanskje ikke så nøye? Det er også fullt mulig å hente ut sædceller fra testiklene til mannen noen år etter steriliseringen, men dette er visst ikke mulig når det har gått for lang tid. Har visst noe med antistoffer å gjøre.

    Svar
  5. Harald

    Jeg steriliserte meg i desember 07 (30 år gammel), like etter at vi fikk vårt 4. barn. Dette var jeg HELT sikker på at jeg ville gjøre og har ikke angret ett sekund i ettertid. Skulle det «utenkelige» skje at jeg gikk i fra min familie (utenkelig fordi jeg aldri vil forlate barna mine eller min samboer) så vil jeg fortsatt ikke ha ansvar for flere barn. Jeg tenkte også gjennom tanken på å miste ett eller til og med alle mine barn, selv DET fant jeg ut ikke ville endre på saken (kanskje lett å si nå, men dog…) Da vil jeg heller leve bunnløst ulykkelig, fordi de aldri kan «erstattes». Forøvrig synes jeg du hadde et meget godt innlegg her, som jeg støtter fullt ut.

    Svar
  6. Micro

    Ja det må jeg si, dette var en spallte med mange forståsegpåere på engang. Hva med oss som lot partneren bestemme da, jeg har 1 barn, og partneren min ønsket ikke fler. Som «litt gammeldags» var jeg in the mood for og ikke sette til verden små «skillsmissebarn» skulle bare ha barn med en osv…. jeg «kappa strengen i en alder av 28 år, nå er jeg 37 år, har en dame som jeg har vært sammen med i 7 år og vi ønsker oss over alt et barn til…. er det feil? Ja jeg var teit som lot meg lure den gangen, men alikevel…. og gjøre et inngrep og klippe sædlederene det kostet den gangen 3000kr, når jeg angret etter 2 år kostet det 15000 og sette dem sammen, ingen frarådet meg den opperasjonen. Det er litt som plastikkgirurgi, eller tatoveringer som det sammenlignes med her….. går du inn til en tatovør og ber han skrive jeg elsker turid i panna di så gjør han det, og du betaler for det…. angeret kommer når du ser deg i speilet og fant ut at dette var ikke lurt…. eller når du kommer hjem og «turid» ser deg og pakker kofferten for godt. Enig i at jeg burde tenkt lenger, men hvem kan med hånda på hjertet si dem ikke er lurt av det andre kjønn??? Enig i at det var dumt… men det hørtes skikkelig smart ut at hun slapp p piller og jeg slapp kondom. Enig i at jeg var passe teit, men burde det ikke vært en maskert kar der og sagt det til meg? Det var forsåvidt det men det var etter at all dopen var puttet i kroppen min, og jeg var liksom litt likeglad. Til dere som vurderer og «klippe strengen» tenk dere om en million ganger, for dere som vurderer og sette den sammen igjen… dere vet hva jeg mener.

    Svar
  7. XmasB Innleggsforfatter

    Takk, Harald. Jeg har foreløpig ett barn, men ha i utgangspunktet ikke tenkt å ha flere. Vi har snakket løst om sterilisering (for at hun skal slippe p-piller og annet tull jeg aldri ville stappet i kroppen min) for å sikre at det ikke kommer en uventet overraskelse en dag. I en alder av 28 har vi likevel bestemt oss for å vente noen år til, i tilfelle vi skulle få lyst på flere barn. Jeg tenker nok likt som deg om det å miste barn, de er jo uerstattelige uansett.

    Det er nok mange sterke meninger om et emne som dette, Micro. Jeg har full forståelse for både valget man har jort, og angeren som kan komme etterpå. Men som du sier må dette tenkes nøye gjennom først. Derfor har vi bestemt for å vente. Just in case. Jeg vil også heller la meg sterilisere enn å la kona gjøre. Det erjo en mye mindre operasjon for oss enn damene. Jeg ønsker jo heller ikke at hun skal proppe i seg p-piller heller. Og kondom er jo alt annet enn sikkert (fort gjort å glemme).

    Jeg har hørt at det og få barn etter sterilisering likevel går an på flere måter? Refertilisering er jo selvfølgelig mulig (om enn uten garanti for suksess), men jeg har også hørt det er mulig å hente ut sædceller fra mannen senere (men ikke etter for mange år?). Dette vet nok du mye mer om enn meg, men jeg forstår det ihvertfall slik at det finnes muligheter.

    Svar
  8. Oscar Johansen

    Jeg ringte min lege idag (for å få en time) for å få dette utført.

    Er 26 år, uten barn og er sammen med en jente som jeg har hatt i 2 år.

    Ingen av oss ønsker barn og hun har litt problemer med diverse prevensjonsmidler. Det er ikke bare pga. henne jeg ønsker det, men jeg har hatt et veldig bra liv hittil, jeg har (foreløpig) ingen interesse av barn og jeg tror det skal bli godt å bli kvitt kondomer og skit. Det er selvsagt et «valg for livet», men jeg tror nok at om jeg gidder å vurdere tanken på å bruke 18+ år av mitt liv på en unge når det gjelder både tid og penger, skal jeg nok klare å bruke litt tid på å skaffe en unge på en eller annen måte siden også.

    Jeg vet at ting kan endre seg, men jeg har selv villet gjøre dette i flere år, så jeg har faktisk ikke noen «betenkeligheter» med dette i det hele tatt.

    Svar
  9. XmasB Innleggsforfatter

    Du er nok et unntak til statistikken, Oscar. Men slettes ikke alene (ikke ifølge SSB i alle fall). De fleste er gjerne i nærheten av midtlivskrisa når de bestemmer seg for sterilisasjon, men det virker som om du har tenkt godt gjennom dette på forhånd. I tillegg til at operasjonen faktisk tildels er reversibel finnes det også andre alternativer, som for eksempel adopsjon.

    Svar
  10. Oscar Johansen

    Stilig. Jeg hadde ikke tenkt på det med å sjekke SSB før jeg så innlegget ditt. Trodde faktisk at alle tallene ville ha vært høyere. Statistikk har alltid vært noe jeg ikke har passet inn i så det er helt greit 🙂

    Lurer på om det hadde vært flere som hade gjort det om man hadde satt opp et regnstykke på det med prevensjon etc. hehe

    Svar
  11. XmasB Innleggsforfatter

    Prevensjon er ikke gratis, nei. Jeg er likevel mest bekymret for hva det faktisk gjør med kroppen (tenker da på p-piller og lignende selvfølgelig) over tid. Prevensjonsmidler er dessverre ikke uten ulemper, om det går på hva man putter i kroppen eller velbehag, så er det ikke alle som er like bekvemme med det.

    Svar
  12. Oscar Johansen

    Veeel… Det gikk ikke helt etter planen det her.

    Jeg hadde fått time og fikk papirer på hva som skulle skje på forhånd.

    Det viste seg da at en sykepleier/medhjelper (eller hva det var) nektet å være med på saken så da måtte jeg gå et annet sted. Grunnen var altså at jeg er for ung (lurer på når man regnes som voksen!) og at det var egoistisk ovenfor en eventuell fremtidig partner.

    Hvis det er viktigere for en jente/dame å få barn enn å være sammen med meg får hun da finne seg en annen, men det valget skal jeg antakelig ikke få lov til å ta før jeg er 40+ eller noe slikt? Jeg har nå alltid sett på det med å få barn som noe man må/bør/skal være sammen om, og det er da ikke bare den ene parten det går utover om den andre finner ut at han/hun vil ha en unge.

    Det er mulig jeg er trangsynt, men jeg synes det er litt på kanten at jeg faktisk skal «styres» av andre i forhold til hva jeg «vil» med mine fremtidige forhold.

    Skal ringe legen senere og klage litt. Han får sende meg til et sted hvor jeg faktisk regnes som et selvstendig menneske.

    Svar
  13. XmasB Innleggsforfatter

    Så en sykepleier kan bestemme om du skal kunne få barn eller ikke? Jøss, jeg mangler ord. Det er jo ikke akkurat som at det er eneste mulighet for å få barn her i verden heller. Mange mener jo faktisk at det er ganske egoistisk å få egne barn når det finnes så mange foreldreløse barn som trenger et hjem og en familie. Jeg er ihvertfall ikke fremmed for adopsjon.

    Dette syntes jeg hørtes veldig merkelig ut. Hør med legen din. Voksne mennesker burde da kunne ta disse valgene selv.

    Svar

Legg inn en kommentar