Månedlige arkiver: september 2008

Har Esquil Norges eldste blogg?

Det kan virke sånn ifølge technorati.com. Jeg har ihvertfall ikke lagt merke til blogger som er så gamle som de mener den er. Men Esquil var visst ikke alene om å ha en blogg for snart 39 år siden, for snill som han er så linket han til meg også ((36 år før bloggen ble startet, og mange år før jeg var påtenkt…)). Enten det, eller så er technorati litt ute å kjøre på tidsregningen sin.

Kaffepause

Hvorfor klarer jeg ikke legge fra meg egne prosjekter når jeg er på jobb? Ikke at jeg sitter å jobber med egne prosjektet, men jeg tenker mye på alt jeg skulle gjort. Og hvordan jeg skal gjøre det. For eksempel har jeg et par programmer jeg jobber med, hvor jeg iblant blir sittende å tenke på alternative løsninger for å få det til å fungere. Gjerne mens jeg sitter å tegner et diagram i et prosjekt på jobben, eller leser en rapport.

Jeg vet ikke om det skyldes dårlig konsentrasjon eller at jeg bare har for mange baller i luften. I tillegg til alt jeg har å gjøre på jobb (og det begynner å balle på seg der og), kommer altså tanker om alle mulige private prosjekter, og forstyrrer veldig. Det er kanskje ikke så rart at jeg tenker mye på kjøp og salg av bolig, nytt kjøkken og megler som skal ha sitt (foreløpig vel fortjent, T!), men jeg bruker også mye tankevirksomhet på en haug med andre prosjekter. Jeg skulle programmert ferdig et par prosjekter, jeg har masse ideer til bilder jeg skulle tatt, og det planlagte prosjektet med stuepc er på ingen måter gravlagt. Og i tillegg prøver jeg å holde liv i denne bloggen ((Kanskje jeg skulle publisere noen av kladdene som har ligget i ukevis?)), og burde forlengst publisert den nye fotobloggen ((Den er egentlig ferdig, men jeg mangler en detaljer og har fortsatt ikke bestemt meg for navnet den skal ha)).

Til helgen skal jeg ut å ta bilder. Det har blitt altfor lenge siden jeg satte av tid til det. Selv om jeg riktignok drar med meg kameraet overalt.

Ok, nå har jeg sporet av lenge nok. Tilbake til jobb. Første dag uten møter på to uker må utnyttes til det fulle… Jeg trenger en kaffekopp. Å bruke engangs kaffekopper i papp er lite miljøvennlig.

Ta på alle sammen!

Ettersom kantinen der jeg jobber ikke tar kort, tar jeg ofte turen innom den lokale Rema 1000-butikken på vei til jobb for å ta ut noen kroner. Siden jeg først er der kjøper jeg gjerne noe mer enn en bugg ((finnes det fortsatt bugg? Og isåfall, hva koster de nå? En hundrelapp?)), så jeg plukker gjerne med meg noe frukt og en bolle eller noe fra brødavdelingen.

I dag ble jeg stående å se på en mann klemme på omtrent samtlige rundstykker av alle slag. Jeg ble litt satt ut av synet, for det er jo ikke akkurat noe normale mennesker gjør. i motsetning til frukt av typen mango og slikt er det ikke slik at man kjenner på en ostebricks om den er moden eller ikke ved å klemme på den. Greit nok, man kjenner fort om den er fersk ved å klemme på den. Men klokken halv åtte om morgenen er ikke dette et spørsmål engang. Den er fersk, og har mest sannsynlig blitt lagt i hylla for maks to timer siden. Og du trenger ikke klemme på flere. Er en fersk og fin, så er mest sannsynlig resten det og. Og vice versa.

Men her står altså mannen og klemmer på alt han får tak i. Og en pose klar i den andre hånda. Etter å sett på han klemme på 10-12 stykker. Altså tatt på 10-12 ostebricks, klarer jeg ikke lenger holde meg. Jeg sier ifra at han ikke kan ta på alle sammen, og at dette henger litt sammen med renslighet og slikt. Jeg prøver ikke engang være hyggelig, og rister oppgitt på hodet mens jeg forklarer dette som er grunnleggende for oss andre. Men det hjelper ikke, for han skjønner ikke et kvekk av hva jeg sier likevel, og jeg gidder ikke si alt på nytt på engelsk. Kroppspråket mitt alene burde gjort at han skjønte hva jeg mente, men den gang ei. Så jeg rister nok en gang oppgitt på hodet og går min vei, uten dagens rundstykke.

Det er mulig jeg er hysterisk, men tenk om alle som skulle kjøpe et rundstykke tar på 5 (langt mindre enn hva han tok på) andre før de finner det de vil ha. Hvor mange har tatt på det rundstykket du skal spise da?

En rotete post om hva jeg driver med om dagen

Som flere har påpekt har det vært litt stille fra denne kanten i det siste, til tross for store planer om det motsatte. Dette er det selvsagt flere grunner til.

Min bedre halvdel og jeg har funnet ut at vi er lei av å høre på naboene som bråker til alle døgnets tider, og skal derfor flytte. Vi har funnet en ny leilighet jeg tror vi kan bli veldig glad i, og er midt i prosessen å selge vår gamle. Leiligheten ble lagt ut på finn.no i dag. Trenger du kanskje en ny leilighet?

Som faste lesere ((jeg er glad i dere, alle som en!)) vet har vi en liten datter som nærmer seg året ((Tiden flyr virkelig når man har det gøy. Og vi har det utrolig moro med henne.)). Vi har forsåvidt plass til henne i dag, men jeg savner kontoret mitt litt. Eller gjesterommet som det også ble brukt til, hele to ganger på to år. Et rom ekstra er ihvertfall savnet, så naboene var ikke eneste grunnen til at vi flytter. Men de var den siste berømmelige dråpen.

Vi har ikke bare dårlige naboer. Tvert imot, egentlig. De fleste er skikkelige folk, som hilser pent og følger normal skikk og bruk. Som for eksempel å ikke spille musikk uansett tid på døgnet, ha høylydt sex uansett tid på døgnet, blotte puppene på morgenen ((Egentlig er hun faktisk den snilleste damen i hele blokka, jeg bare syntes den episoden var litt morsom. Selv om den eldre damen altså har hatt sine beste år.)), pusse opp døgnet rundt, slåss og skrike til langt ut på natt, legge søpla si i blomsterkassa ((Gjerne så mange som tre poser kan ligge til alles beskuelse gjennom en eller flere dager.)), løpe opp og ned trappene, gå med sko inne dagen lang, spytte i oppgangen eller helle saft i barnevognen til datteren vår ((Ungene har vokst litt siden da, heldigvis.)). Bare for å nevne noe. De fleste naboene er snille mennesker man kan låne melk av, eller slå av en prat når man møtes en gang iblant. Det er nemlig ikke så mange personer som trengs for å lage mye bråk og kvalme. Men bråk blir det, og bråk er det. Spesielt fra de over oss ((Vi klarer heller ikke høre om bråket kommer fra de rett over, eller skrått over, så det er litt vanskelig å vite hvem man kan klage på.)). Så vi flytter.

Og i en flytteprosess kan tiden fort bli brukt til andre ting en blogging. Det er mye som må på plass, og det har vi brukt masse tid på. Forrige gang brukte vi ikke så mye tid på det, og det ser vi ettertid at vi skulle ha gjort. Vi fikk nemlig bedre betingelser på dette lånet enn ved førstehjemslånet.

Vi har vært mange turer innom bank og meglere for å få alt på plass, men nå skal det meste være i orden. Kjøpet er i boks, og vi venter bare på overtakelse. Salget av den leiligheten blir spennende. Spesielt med tanke på hvordan folk flest er hysteriske med tanke på «finanskrisen».

Hun skjønne, blide lille tar også mye tid. Å sette seg ned med pc’en på fanget når jeg kommer hjem fra jobb er ikke alltid like velkomment hos min bedre halvdel, når hun har underholdt lillemor hele dagen. Og når vi har fått henne i seng er det deilig å bare slappe av litt i sofaen en liten stund før vi også kaster inn håndkleet. Dagene går av seg selv.

Som de aller fleste har jeg en jobb som krever at jeg, vel, jobber. Å svare på kommentarer som kommer inn på bloggen har jeg alltids tid til iblant, men å skrive poster av noen særlig kvalitet er bare å glemme. Jobben blir ikke borte om jeg ignorerer den. Heldigvis. Jeg har nå jobbet i den «nye» jobben i snart to måneder, og stortrives. At jeg har tatt et riktig valg er jeg ikke i tvil om. Jeg har mye mer tid til den lille familien min, takket være kort vei til jobb, og det er aldri noe problem å løpe ut en kort stund. Det har vært veldig praktisk nå som vi har holdt på med bolig og lån.

Denne tiden kunne jeg brukt til å blogge, sier du? Joda, mye mulig det, men jeg har altså valgt å prioritere familie. Datteren min begynte å krabbe for noen dager siden. Det er utrolig morsomt, men krever mer oppmerkshomhet enn noensinne.

Så det er nok å henge fingrene i om dagen. Men jeg lover å skjerpe meg fremover, så snart vi har fått ting på plass i forbindelse med salg av bolig ((Du kan jo legge inn et bud, så går dette enda fortere?)), flytting og alt annet som måtte dukke opp.

Og kanskje klarer jeg også å få på plass fotobloggen snart, selv om jeg ikke enda ikke har bestemt meg for navn eller webhotell. Bilder har det også blitt lite av i det siste. Bortsett fra masse bilder av lillemor, selvfølgelig. Når hun blir rik og berømt kommer hun til å ha masse bilder å ta av til «Klassekampen» eller lignende programmer. Et kjapt regnestykke viser at jeg med litt godvilje kan regne godt under en krone per bilde tatt med kameraet mitt. Det er jo ikke verst. Største problemet mitt nå er jeg har blitt altfor kritisk til egne bilder, og setter for høye krav til hvordan et ferdig bilde skal se ut. Det er fint med krav til seg selv, men i dette tilfellet hemmer det mer enn noe annet. Det er dumt.

Ok, her runder jeg av hele denne rotete posten. Jeg hadde egentlig tenkt å finskrive litt, men jeg tror ikke det er håp for denne posten uansett. Beklager rotet, kanskje jeg rydder opp en dag jeg har masse tid til overs. Altså ikke med det første.

3000 nedlastinger!

Og der rundet WordPress-innstikket XmasB Quotes 3000 nedlastinger. Det er morsomt å se at folk tester, og ikke minst bruker, koden jeg har skrevet. Jeg har mange funksjoner jeg skulle lagt til innstikket, men alrdi nok tid og/eller ork. Jeg skulle gjerne oversatt til flere språk, men snakker ikke så mange selv. AJAX skulle vært på plass for lenge siden, men jeg har kommet så langt som til å kikke på det engang.

Når jeg tenker meg om ser jeg en klar sammenheng mellom barn, ny jobb og lite tid. Merkelig det der?

Anyways… Tre ganger huzzah for meg! Huzzah, huzzah, huzzah!

Musikk for de minste

Som forelder finnes det mange ting man kan gå rundt å uroe seg over. Som om det ikke er ille nok å tenke på hvor mange gærninger som finnes der ute, er det på en måte ikke ende for hva ellers man må passe på. Som for eksempel musikksmaken ungen etterhvert utvikler.

På et eller annet tidspunkt kommer ungen til å spille musikk jeg vil klassifisere som søppel. Det er gitt, og ikke til å komme bort ifra. Derfor er det viktig at jeg gjør mitt beste for å styre henne inn på rett spor allerede nå, selv om hun altså ikke har rundet året engang. Hun må tas hånd om mens det fortsatt finnes håp, før hun vokser opp og blir tatt av emobølgen. Oh the horror.

Men å spille den samme musikken som jeg hører på er kanskje ikke måten å gjøre dette på. Selv om jeg personlig synes jeg har vannvittig god musikksmak (mens dere andre ikke har peil i det hele tatt), innser jeg at hun kanskje ikke får mye ut av å høre på mp3 samlingen.

Bortsett fra den ene mappen hvor jeg legger barnelåter. Og der har jeg mye bra må vite. Jeg har nemlig kommet over en genial samling musikk. Rockabye Baby – Lullaby Renditions. Vi snakker om Lullaby versjoner av Pink Floyd, Metallica, Nirvana, Green Day, Radiohead, Betales osv… Det finnes en hel haug med denne musikken.

Foreløpig har jeg stort sett bare hjernevasket meg selv mens jeg jobber, men at dette er planen for å utvikle musikksmaken hos en liten jente er det liten tvil om. Så tar vi Kaptein Sabeltann & co litt senere… I mellomtiden skal hun få oversikt over skikkelig musikk. Oh joy!

Nei, nå må jeg snart hjem å høre Pink Floyd i «pling-plong» versjon.

Her er ditt brukernavn og passord

Jeg bruker en god del tjenester på nett, og de aller fleste av disse krever en form for registrering. Som oftest skal brukernavn, epost og passord fylles ut i registreringsprosessen. I etterkant kan jeg ved eventuelle problemer få tilsendt brukernavn og passord på min registrerte epostadresse. Men hvordan bør denne prosessen håndteres?

Det finnes mange måter å løse problemet med et glemt/mistet passord, og de aller fleste nettsider håndterer dette på en god måte. Ved å oppgi epostadressen som ble brukt ved registrering kan en epost bli sendt til brukeren med nødvendige skritt for å komme inn i tjenesten igjen. Og det er her det er stor forskjell på nettsidene. De fleste vil da sende ut en epost med en link eller et automatisk generert passord for å komme seg inn til tjenesten igjen, der man vil bli bedt om å skrive inn et nytt passord for fremtidig bruk. Noen vil kanskje be om ekstra sikkerhetsinformasjon, som f.eks mors mellomnavn, før man lar brukeren gå videre. Noen få vil bare sende passordet brukeren la inn ved registrering. Det er denne metoden jeg vil til livs. Ikke bare betyr dette at en som kan lese eposten min nå har full tilgang, men det betyr også at passordet ligger lagret på en slik måte at det kan hentes ut i systemet til tjenesten. Kanskje som klartekst i en tabell.

Noen nettsider sender også ut brukernavn og passord i klartekst til brukerens epost ved registrering, slik at de lettere kan finne den til senere. Dermed ligger alt man trenger for å få tilgang til tjenesten i klartekst i eposten. Med andre ord: får jeg tilgang til eposten din, får jeg tilgang til tjenestene dine. Tjenester hvor det kanskje oppbevares sensitive data, bilder og informasjon ikke ment for hvem som helst. I tillegg har jeg epost, brukernavn og passord som helt sikkert er knyttet til andre tjenester. Det er bare å prøve seg frem på f.eks hotmail, gmail, facebook, msn, blogger, flickr og andre tjenester man kanskje ikke vil dele administrativ tilgang til.

Det hender jeg hjelper familie og venner med problemer på dataen, det være seg virus og datahavari til små problemer som å bestille en flybillett på nettet. Ikke sjelden ser jeg epost av typen som inneholder brukernavn og passord side om side for tjenester de har registrert seg på ((Dette er selvsagt mest i tilfeller som sistnevnte problem, da jeg venter på en bekreftelse tilsendt på epost hos f.eks svigermor. Jeg snoker ikke rundt i epost når jeg skal fjerne virus eller trojanere.)).

Jeg sletter all mail som inneholder passord umiddelbart. Jeg har selv skrevet inn passordet, jeg trenger ikke å ha det lagret flere steder enn i topplokket. Skulle jeg glemme det forventer jeg at ikke noen andre kan hente det frem, men jeg vil ha en mekanisme som lar få sette et nytt passord. Enten i form av midlertidig passord eller en lenke generert kun for dette formålet. Passordet mitt skal aldri være i klartekst på skjermen eller i annet format, ikke engang for meg. Aldri.

Fotobloggen tar form

Jeg har opprettet en midlertidig fotoblogg som subdomene på http://photo.xmasb.com. Planen er å sette denne på et dedikert domene, men jeg har enda ikke bestemt meg for hvilket navn den skal ha. Da er det dumt å kjøpe domene. Problemet er selvsagt at «alle» de beste navnene er tatt. Og hver gang jeg kommer på et bra navn er de selvfølgelig tatt. Ordspill på RAW, Stop, Light, Shutter og lignende er nesten bare å glemme. Så selv om jeg genierklærte meg selv når jeg tenkte på «RAW and Peace», så var det likevel til liten nytte. Den var selvsagt tatt for lenge siden. Men genierklæringen beholder jeg. At det finnes et annet geni som hadde ideen før meg får bare være…

Så da står jeg litt på bar bakke. Og det er du kommer inn. Ja du, ja. Jeg trenger din geniale hjerne til å hjelpe meg. Jeg har kommet på noen forslag, men tar gjerne imot flere. Nedenfor er noen av mine egne forslag jeg enda ikke har forkastet. Kom med meninger om disse, og/eller kom med nye. Beste forslag belønnes med ære og berømmelse.

  • Lovin’ Photo (lovinphoto.com)
  • In Love With RAW (inlovewithraw.com)
  • Raw Shutter (rawshutter.com)
  • Love And RAW (loveandraw.com)
  • Off the Sensor (offthesensor.com)
  • Eminent Photo (eminentphoto.com)
  • Through One Eye (throughoneeye.com)
  • Only One Eye (onlyoneeye.com)

Foreløpig er det «Eminent Photo» jeg kanskje liker best, men «Lovin’ Photo» er heller ikke så verst synes jeg. Men glem hva jeg synes. Hva synes du?

En annen ting jeg ikke har bestemt meg for er webhotell. I dag har jeg Surftown, og er forsåvidt fornøyd med de. De koster lite, og gjør det jeg trenger. Det koster meg ikke mye å legge til et domene hos de, men jeg vet ikke om det er dette jeg vil. Det hender siden min er nede, og det er jo ikke optimalt (selv om det er sjelden). Jeg har heller ikke inntrykk av at farten er den beste, men tror mye skyldes eksternt innhold og kode, som for eksempel statistikkverktøy jeg bruker (Sitemeter og Google Analytics). Tema er nok heller ikke optimalisert for fart, men det planlegger jeg å bytte snart.

Hvilke webhotell kan anbefales? Jeg har lest noen nettsider som viser kalde fakta, men vil gjerne heller ha erfaringer som går over mer enn noen måneder.

Så for å oppsummere: Jeg trenger et fett blogg- og domenenavn ((Dersom noen av disse er tatt i morgen, vet jeg hvor dem har funnet ideen), og forslag til webhotell. Har du gode erfaringer du vil dele, og/eller et godt navn for en fotoblogg? Da vet du hva kommentarfeltet skal brukes til. Et kriterie er selvsagt at navnet er ledig. 🙂