Hjem > Drunken Ramblings > Ta på alle sammen!

Ta på alle sammen!

Ettersom kantinen der jeg jobber ikke tar kort, tar jeg ofte turen innom den lokale Rema 1000-butikken på vei til jobb for å ta ut noen kroner. Siden jeg først er der kjøper jeg gjerne noe mer enn en bugg ((finnes det fortsatt bugg? Og isåfall, hva koster de nå? En hundrelapp?)), så jeg plukker gjerne med meg noe frukt og en bolle eller noe fra brødavdelingen.

I dag ble jeg stående å se på en mann klemme på omtrent samtlige rundstykker av alle slag. Jeg ble litt satt ut av synet, for det er jo ikke akkurat noe normale mennesker gjør. i motsetning til frukt av typen mango og slikt er det ikke slik at man kjenner på en ostebricks om den er moden eller ikke ved å klemme på den. Greit nok, man kjenner fort om den er fersk ved å klemme på den. Men klokken halv åtte om morgenen er ikke dette et spørsmål engang. Den er fersk, og har mest sannsynlig blitt lagt i hylla for maks to timer siden. Og du trenger ikke klemme på flere. Er en fersk og fin, så er mest sannsynlig resten det og. Og vice versa.

Men her står altså mannen og klemmer på alt han får tak i. Og en pose klar i den andre hånda. Etter å sett på han klemme på 10-12 stykker. Altså tatt på 10-12 ostebricks, klarer jeg ikke lenger holde meg. Jeg sier ifra at han ikke kan ta på alle sammen, og at dette henger litt sammen med renslighet og slikt. Jeg prøver ikke engang være hyggelig, og rister oppgitt på hodet mens jeg forklarer dette som er grunnleggende for oss andre. Men det hjelper ikke, for han skjønner ikke et kvekk av hva jeg sier likevel, og jeg gidder ikke si alt på nytt på engelsk. Kroppspråket mitt alene burde gjort at han skjønte hva jeg mente, men den gang ei. Så jeg rister nok en gang oppgitt på hodet og går min vei, uten dagens rundstykke.

Det er mulig jeg er hysterisk, men tenk om alle som skulle kjøpe et rundstykke tar på 5 (langt mindre enn hva han tok på) andre før de finner det de vil ha. Hvor mange har tatt på det rundstykket du skal spise da?

Related posts

Yngve Thoresen Drunken Ramblings , ,

  1. Per Båtnes
    24 september 2008 @ 13:17 | #1

    Derfor jeg ikke spiser frukt!
    Bra jobba!

  2. 24 september 2008 @ 13:28 | #2

    Jeg spiser en del frukt, men har en klar forkjærlighet til frukt er “ferdig innpakket”, som banan, kiwi og appelsin. Frukt som ikke skrelles pleier jeg å gi en kjapp runde under springen før jeg gyver løs på, men synder iblant.

    Et rundstykke er verre å “vaske”.

  3. 24 september 2008 @ 15:57 | #3

    Hehe. Sånt irriterer meg også.. Det er ikke verre enn å bruke en pose som hanske når man klemmer på frukten, rundstykkene eller hva det skulle være.

  4. 24 september 2008 @ 16:54 | #4

    Nettopp. Men neida, her skal vi ta på hver eneste en.

  5. 24 september 2008 @ 19:34 | #5

    Å tenke på sånt er nok til å gjøre meg veldig kvalm i alle fall!
    Kjøpe frosne og tine hjemme heretter…

  6. 24 september 2008 @ 20:25 | #6

    Ganske ekkelt, ikke sant?

  7. 24 september 2008 @ 23:25 | #7

    Urk. Nå fikk jeg avsmak for rundstykker selv. Jeg har sett andre klemme og kjenne på kjøtt -men da har det tross alt vært innpakket i noe. Selv det synes jeg blir rart.

  8. 25 september 2008 @ 08:46 | #8

    Så lenge ting er innpakket kan folk klemme så mye de vil. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Å klemme på kjøtt i pakken vet jeg sannelig ikke hva man får ut av. Med mindre det er ekstremt mye trevler, fett eller begge deler. Men det ser man jo gjerne? Nei, det var rart ja.

  9. 25 september 2008 @ 16:34 | #9

    Og hvordan skulle det blitt dersom ikke sånne som deg og meg sier fra når sånt skjer? Det er alt for mange som bare jamrer seg i ettertid, i stedet for å kommentere uakseptabel atferd når det skjer.

    Imaginære blomster overføres herfra!

  10. 26 september 2008 @ 08:08 | #10

    Imaginære blomster mottatt. Takker og bukker. Noe som minner meg om at jeg må kjøpe blomster for å ha på bordet under søndagens visning. Bruker alle triks i boka i et hysterisk marked.

  11. 27 september 2008 @ 21:04 | #11

    Jeg tenker på det hver gang jeg er i pølsekøen på et eller annet idrettsarrangement. Der står fine damer og piller seg i nesa før de plukker opp pølsebrødet med hånda og vrenger det åpent for å få plass til pølsa, som sikkert har lugget i lunkent vann i tre timer.
    Og jeg spiser i vei….

  12. 28 september 2008 @ 21:13 | #12

    Jeg har et par spisesteder jeg aldri kommer til å spise på igjen. Samtlige innenfor fastfood bransjen.

  1. Ingen tilbakespor enda.