Tornerose og prinsen

Disney har egen plass i DVD-skapet mitt. Jeg og kona, eller kanskje mest kona egentlig, samler nemlig på Disney sine klassikere. Unntaket er selvfølgelig de nyeste, som har fått klassiker-stempelet rett fra fabrikk. Men alle filmer før «Min Bror, Bjørnen», eller deromkring, fortjener en plass i hylla om vi finner dem. Det har etterhvert blitt de fleste. Om de er på DVD vel og merke.

I dag snublet kona over Tornerose. Den hadde vi ikke, så den ble med hjem sammen med brød og melk. Greit utvalg i matbutikkene om dagen. 🙂

Så kom jeg til å tenke litt på denne filmen da. Spesielt han prinsen i filmen som dukker opp og kysser på prinsessen. Det er jo ganske frekt mener jeg. Å bare kysse på en stakkars jente som ligger å sover? Uten å ha flørtet litt engang, setter han bare inn støtet som om de har tilbrakt et halvt liv sammen, eller i det minste noen hete netter. Men så går det jo også bra da, for prinsessen er jo ikke spesielt prippen av seg hun heller. Mest sannsynlig har hun rotet rundt på fest før, for å bli vekket av totalt fremmed som kysser på henne er helt greit det. Og dette setter vi på til barna våres? Hvor er selvrespekten?

Kona mente forøvrig at jeg lignet på prinsen på coveret. Men det var visst bare nesa. Jaja, jeg er ikke så kravstor jeg.

8 tanker om “Tornerose og prinsen

  1. Liljefot

    hehe, denne posten her kunne du ha dedikert til bloggeren Tornerose 🙂 Men kanskje Tornerose og prinsen egentlig visste om hverandre for lenge, lenge siden, i et annet liv, i en annen setting, men at de ikke kunne få hverandre før akkurat da?

    Aner ikke, jeg.

    Svar
  2. ~SerendipityCat~

    Haha, jammen det ER jo bare sånn at den ukyssa prinsessen plutselig får en råkjekk prins i fanget og så kysser de og gifter seg og lever alle sine lykkelige dager…

    Men tenk om vi skulle følge den regelen i den virkelige liv også!!!! Sånn at første gang man gikk ut på byen eller noe så var det den første som kyssa deg som var prinsen din?

    Ville det være mange løpende jenter å se som rømte fra uønskede prinser?

    Ville antallet giftemål gått opp, og hva hadde skjedd med skilsmissestatistikken?

    Svar
  3. Thomas Karlsen

    Når du først er inne på hva man faktisk setter på til små barn: Tenk på alle de såkalte barnefilmene/seriene som inneholder vold. Er alltid slossing, krangling og mer slossing. Et eksempel er jo disse figurene som var så populære for noen år siden. Digimon og pokemon. Det gikk jo rett og slett ut på slossing/vold. Riktignok ikke Disney som stod bak disse seriene, men uansett.

    Svar
  4. M

    Hehe, har ikke tenkt på de på den måten før:)

    Jeg mener alle disneyfilmer helt tilbake til sent 80-tall har fått stempelet ‘klassiker’ helt automatisk, men stort sett fortjener de det da:)

    Svar
  5. XmasB Innleggsforfatter

    Et morsomt tankeeksperiment, SerendipityCat. Tror ikke det hadde gått helt bra i den virkelig verden gitt…

    De seriene er nok myntet på et litt eldre publikum, Thomas, men jeg er helt enig med deg. Synes noen av seriene NRK sender for tiden er veldig fine for de små. Jeg har jo en på ett år, så hun er for liten for det aller meste uansett.

    Der har du ordentlige klassikere, M. Men når Disney gir ut nye filmer idag kommer disse også ofte med klassiker-stempel med en gang. Det blir for dumt. Til og med moderne oppfølgere har blitt klassikere.

    Hva kan jeg si, Aina? Jeg er vant med eventyr og magi, men litt skakkjørt på logikk?

    Svar

Legg inn en kommentar