Pappaperm

Jeg er nå i midten av siste uke med pappaperm. Til sammen har jeg vært hjemme i seks herlige uker med det lille lykketrollet, og jeg kunne gjerne tatt seks uker til. Bare sånn til å begynne med.

Før jeg startet permisjonen var det mange som kunne fortelle meg at det å være hjemme med en liten en var mer jobb enn noe annet. Fritid kunne jeg se langt etter. Fritid har jeg ikke hatt så mye av. Ikke fritid jeg kunne bruke bare på meg selv i alle fall. Men fritid med en liten herlig jentunge har det blitt mye av. Og vi har kost oss så mye det går.

Jeg så også for meg mye tid til å ta bilder og skrive på bloggene, men dette har det ikke blitt noe tid til omtrent. Jeg har forsåvidt hatt noe tid, men egentlig ikke så mye lyst. Det har vært kaldt ute, og jeg har egentlig ikke hatt så mye på hjertet jeg har følt for å dele gjennom bloggene. Jeg har tatt masse bilder, men legger ikke ut bilder av mine nære på nettet. Sånn er jeg bare.

Jeg noterte at jeg ble nominert til Tordenbloggen i år også. Det var hyggelig. At jeg ikke kom med etter første runde var litt kjedelig, men jeg skal nok overleve. Noe annet hadde jeg ikke forventet med en blogg som blir oppdatert hver annen uke, og en blogger som knapt har latt høre fra seg på andre blogger på evigheter. Det er uansett for mye stemmesanking involvert i disse bloggkåringene til at jeg orker engasjere meg noe særlig. Men så har jeg også merket et stort fall i antall lesere her. Få poster er lik få besøkende.

Permisjonen har selvsagt også vært preget av det faktum at vi har sittet på to boliger, og et tregt boligmarked. Det har vært frustrerende, og har ført til en den ekstra utgifter for oss. Ettersom vi ikke har visst om vi fikk solgt eller ikke har vi satt i gang noen tiltak for å unngå en virkelig finansiell krise. Nå er krisen avverget, vi har solgt, men tiltakene koster penger likevel. Etterpåklokskap har vi hatt mye av i det siste.

Bare to arbeidsdager og en helg igjen før jeg er tilbake på jobb. Og jeg har nok å gjøre. Babysvømming, kontraktsmøte for salg av leiligheten, feiring av 1-årsdag med venner, dåp og feiring av nevnte 1-årsdag med familie. Bare for å nevne noe. Tiden flyr når man har det moro.

Må løpe. Ungen sover og PS3’en roper på meg…

8 tanker om “Pappaperm

  1. Liljefot

    Det er jo fint at du velger å prioritere de nærmeste fremfor en blogg. Den forsvinner jo ikke selv om leserne dine kanskje gjør det. Men det som er så fint med bloggen er at du kan opparbeide deg en fast leserskare igjen selv om det vil ta noe tid.

    Ønsker deg en koselig ettårsdag, og en kommende deilig helg 🙂 Og så håper jeg du kommer sterkere tilbake når tiden er riktig for deg personlig, ikke for oss lesere:) Vi kommer sikkert tilbake hvis du blir aktiv igjen, men alt til sin tid 😉

    Klem

    Svar
  2. XmasB Innleggsforfatter

    Takk for det, Liljefot. Jeg har ingen planer om å legge ned bloggen med det første. Jeg får nok mer lyst til å skrive mer når jeg kommer ut i jobb igjen. Blir jo litt zombie av å bare gå hjemme også. Neste gang (tiden vil vise) skal jeg ha pappaperm på sommeren. 🙂

    Svar
  3. Martin Bekkelund

    Hyggelig lesing. Det virker som om dere har kost dere masse. 🙂

    Jeg har tatt masse bilder, men legger ikke ut bilder av mine nære på nettet. Sånn er jeg bare.

    Det holder jeg med deg i. Jeg publiserer aldri bilder av mine nærmeste. Blogg er offentlig, privat er privat.

    Svar
  4. Petter

    Det virker som om du har hatt en flott pappaperm.

    At få poster betyr få besøkende vet jeg ikke helt… Antall besøkende per innlegg er forhåpentligvis omtrent det samme om man skriver noe hver dag eller annenhver uke.

    Svar
  5. XmasB Innleggsforfatter

    Per innlegg ja. Jeg tenker selvsagt på antall besøkende per dag/uke/måned. Jeg sjekker sjelden hvor mange besøkende hvert enkelt innlegg får. Jeg gjorde det i starten (for noen år siden), men fant ut at det ga meg lite bortsett fra en trang til å hele tiden sjekke statistikk. Nå sjekker jeg statistikken maks en gang i uken. Jeg ser selvsagt hvilke innlegg som er mer besøkt enn andre, men det er også alt. Jeg skriver sjelden eller aldri for å få flest mulig lesere, men heller om det jeg vil. Noen ganger blir resultatet det samme, men som oftest ikke. 🙂

    Jeg ser også at antall totale besøk ikke er så altfor forskjellig om jeg skriver noe eller ei, men det er på grunn av mange treff på søkemotorer. Morsomt å få mange derfra og, men det er på en måte ikke lesere. De fleste er nok bare innom en tur, for så å fordufte like fort som de kom.

    Svar

Legg inn en kommentar