Twitter er i vinden som aldri før. Vi kvitrer, tvitrer og hva det nå heter om alt mulig rart, og folk flest skjønner ikke bæret av hva dette egentlig handler om. Twitter kan være både moro og nyttig, selv om det forståelig nok ikke alltid virker sånn sett fra utsiden. Som med blogging er det store forskjeller på de som bruker det.
Mange bruker Twitter for å fortelle hva de spiste til lunsj, mens andre har lange diskusjoner om alt mulig rart, det være seg politikk, sport, svineinfluensa eller morsomme videoer på youtube. Brukerne bestemmer, og bruken, i tillegg til hvem man er, avgjør kanskje hvor mange som velger å følge med på hva en tvitrer om.
Dette høres jo veldig bra ut, men det er ikke bare rosenrødt. Twitter tar nemlig sakte men sikkert livet av bloggen min. Og jeg er sikkert ikke alene. Men dette kan være en positiv ting. Jeg gidder nemlig ikke skrive et blogginnlegg som kan komprimeres til et par tweets, da er det mest sannsynlig et dårlig innlegg uansett.
Kanskje bør jeg ikke skylde på Twitter alene for at jeg ikke blogger. Men det er liten tvil om at det er en viktig faktor.
Greit, så skjer det kanskje ikke så mye her som det har gjort til tider, men til gjengjeld er jeg desto mer aktiv på Twitter.
Siste kommentarer