Drømmemobilen

Utviklingen av nye mobiler går rasende fort. Det har den i grunn gjort ganske lenge nå virker det som. Min første mobil fikk jeg når jeg var 17 år gammel, ikke for tidlig, men heller ikke for sent den gang. Det var langt fra de fleste av vennene mine som hadde mobil den gangen heller. Min første mobil var en Motorola jeg kunne brukt som slagvåpen hadde det ikke vært for at den var bortimot hul. Den endte sitt liv i et herlig knas mot fortauskanten i Bardufoss sommeren 2000.

Siden har jeg hatt en del mobiltelefoner, stadig jakten på drømmemobilen. Jeg har enda ikke funnet den, men har vært nære noen ganger. Jeg har vært innom Motorola, Samsung, Nokia, Sony (importert fra Sverige), Sony Ericsson, QTek (senere HTC) og HTC. Litt av problemet er nettopp den raske utviklingen som hele tiden sørger for at mobiler blir foreldet i et voldsomt tempo. Min nåværende mobil, en HTC DIamond er nok den desidert beste telefonen jeg har hatt, men er ikke uten mangler og problemer den heller. Og den er i manges øyne allerede «gammel». Men den fungerer finfint, og passer meg utmerket. Men man har likevel alltid lyst på noe nytt, ikke sant?

Jeg holder meg sånn passe oppdatert på mobiler om dagen. Det betyr at jeg leser noen artikler iblant, og jeg er alltid nysgjerrig når en bekjente eller kollegaer kommer med noe nytt. Men så er jeg også langt over snittet interessert i teknologi og dingser. Og mobiler har på et tidspunkt blitt mer dings enn noe annet. Ihvertfall de jeg ser på. En mobil skal ikke lenger bare brukes til å ringe med, og sende noen meldinger iblant. Nei, med den skal du kunne sjekke epost, surfe på nettet og ta bilder og video i god kvalitet. Sistnevnte er forøvrig det siste jeg ser på, da jeg uansett synes kompaktkamera er begrensende nok. Men det finnes mobiler som kan ta bilder i ganske grei kvalitet, selv om det selvsagt ikke kan måle seg med hverken speilrefleks eller et godt kompaktkamera. Videre skal mobilen støtte alt av teknologi innen datatrafikk, ha mulighet for å koble seg til trådløse nett og GPS. Alt sammen i en pakke som skal være kompakt nok, men med stor skjerm, og batterilevetid nok til at du kan ta den med på telttur. Kompromisser må inngås.

Men hvorfor kan jeg ikke «sette sammen» min egen mobil? Det hadde vært noe. Jeg vil kunne velge en grunnmodell, og dermed legge til og fjerne komponenter og programvare som jeg selv ønsker. Jeg ønsker for eksempel ikke å betale for et middels kamera, så det tar jeg bort. Ei heller ønsker jeg å betale for en masse elendige spill. Bort med dem. Men jeg vil ha GPS, WLAN, 3G/EDGE og en del nyttige programmer. Videre vil jeg kunne velge skjerm, minne, lagringskapasitet og prosessor til å passe mine krav til ytelse. Omtrent som jeg forventer om jeg bestiller en ny pc. Men dette kan jeg ikke. Jeg kan ikke velge bort noe, og jeg kan ikke legge til.

2 tanker om “Drømmemobilen

  1. Stjernesøkeren

    Åja, har definitivt vært innom det ønsket både en, to og tre ganger. (Nærmere bestemt hver gang jeg skal ha ny telefon.) Det er SURT å betale for masse skit som jeg aldri kommer til å bruke, og samtidig måtte velge enten-eller av noe jeg VET jeg trenger begge deler av 😛

    Svar

Legg inn en kommentar