Månedlige arkiver: desember 2009

En ulykke kommer sjelden alene

I dag har vi egentlig hatt en veldig fin dag. Vi har kost oss hjemme med tegnefilmer som hør seg bør i romjulen, og tatt livet med ro. Snøen kallet også, så vi har vært en liten tur ut med akebrettet.

Men så skulle vi ut en tur med bilen. Da ingen av oss har tatt juleferie er vi avhengig av å finne på noe lurt siden barnehagen er stengt. Jeg kunne tatt med vesla på jobben, men alle vet hvor mye man får gjort da. Jeg kunne også tatt hjemmekontor med vesla. Men igjen, alle vet hvor mye jeg hadde fått gjort da. Heldigvis er besteforeldre sjelden vanskelige å spørre, så de kunne ha henne den ene dagen vi ikke fikk løst det på egen hånd.

Etter å brukt altfor lang tid på å måke frem bilen var vi endelig på vei. Det er glatt. Veldig glatt. Men en gravid kone og en liten jente i bilen kjører jeg ekstra pent. Et par minutter etter at vi er kommet avgårde får vi likevel problemer. Rundt svingen (i nedoverbakke) blir jeg oppmerksom på flere biler som står stille eller bremser ned. En bil har kjørt ut. Bilen foran meg bremser ganske fort. Jeg gjør det samme, men merker fort at jeg har liten kontroll på egen bremselengde. Det tar ikke lange tiden før jeg ser hvor dette bærer. Jeg har fortsatt valget; i enden av bilen foran eller ut i veikanten. Jeg prøver meg på sistnevnte og bruker det lille jeg har igjen av kontroll på bilen til å sakte unngå å treffe SUV’en foran meg. Det går akkurat, og jeg sklir faktisk nesten forbi den. Og ut i grøfta. Auda. Jeg gjør et par forsøk å komme meg ut, men det er forgjeves og jeg graver meg bare lenger ned.

Først forsøkte vi å få ut bilen foran oss, men de trengte åpenbart mer hjelp, så dypt begravd den bilen var. Så vi bestemte oss for å prøve å få løs den lille Yaris’en min. I verste fall burde det jo være mulig å bare løfte den tilbake på veien… 🙂 Men bilen var ikke til å rikke.

Noen minutter senere kom det uventet hjelp. En av «naboene» i området hadde sett de to bilene som hadde kjørt ut, og kommet for å hjelpe i Jeep’en sin. Få minutter senere takket jeg for hjelpen og var igjen på vei. Takk for hjelpen til deg som kom med bil, og takk til dere som tilbød dere å holde kone og barn varme mens vi dyttet biler!

En liten time senere stod jeg parkert utenfor kinoen og studerte parkeringsautomaten for å være sikker på at det faktisk var gratis å stå der idag. For å være helt sikker setter jeg inn kortet mitt og konstaterer at det er gratis. Selvfølgelig, det er jo søndag (alle fridagene har ført til jeg har mistet oversikten helt, men nå er jeg på nett igjen). Men kortet fikk jeg ikke tilbake. Faktisk ga automaten ingen tegn på at den hadde mottatt noe kort i det hele tatt. En del forgjeves forsøk på «Avbryt»-knappen senere har jeg parkeringsselskapet på tråden, men får selvsagt bare beskjed om å ringe igjen på mandag. Ekstra kjedelig er det jo når kinoen er avhengig av bankkortet for å gi meg billettene. Enda godt jeg ba om en bekreftelse på epost, som jeg har på mobilen. Selv om de virket litt skeptiske trodde de på forklaringen min og slapp meg inn når jeg viste frem eposten. Men jeg rakk ikke å sperre kortet mitt før etter filmen, da jeg havnet i telefonkø de første forsøkene.

Oppdatering: Det kan godt være mulig jeg var litt vel stresset og distré igår… For plutselig dukket kortet opp i jakkelomma mi i lunsjen i dag. Konklusjon er at jeg har lagt kortet i en lomme jeg aldri legger det i, for deretter å ikke finne det igjen og konkludere med at automaten har slukt det. Men det hadde den altså ikke. Ikke rart den ikke ville gi meg det da. Argh, som jeg hater å innse at jeg kan være distré. Da kom egentlig ulykken alene i går likevel, i tillegg den jeg skapte selv da. Argh igjen.

Filmen vi så var Sherlock Holmes, og den var helt grei.