Nei, du får ikke skjegg!

Det ble en liten krise under morgenritualet i dag. Jeg står og barberer meg da jeg hører en veldig trøtt stemme bak meg. Det er datteren min som har våknet. Med smale øyne står hun lenge og ser på meg.

«Hva gjør du?» er naturligvis spørsmålet som kommer. Hun har nok spurt meg dette spørsmålet, i nøyaktig denne sammenhengen, minst tjue ganger før. «Jeg barberer meg» svarer jeg. Og hun spør meg om jeg har skjegg, noe jeg egentlig ikke helt vet hva jeg skal svare på med tanke på den lille skjeggveksten jeg faktisk har. Men joda, jeg har skjegg, og nå barberer jeg meg. Hun vil låne barbermaskin, og selvsagt får hun det.

Etter en liten stund spør jeg om å få den tilbake, så jeg kan bli ferdig. Men hun er motvillig, og vil gjerne barbere seg mer. Maskinen er ikke engang skrudd på, men det er ikke så nøye, her skal det barberes. Jeg forteller henne at pappa må barbere seg ferdig, og legger til «du har jo ikke skjegg, vennen». Hun stopper opp, og tenker litt, før hun svarer bekreftende. Men så kommer det. «Men når jeg blir stor, da får jeg skjegg!». Pappa ler, og hun smiler. «Nei», sier jeg, «du er jente du, og jenter får ikke skjegg». «Å! Jeg vil også ha skjegg!», svarer hun med stemmen som kommer rett før gråt. Det er viktig å tenke godt gjennom svaret pappa skal gi nå, for dette vil avgjøre om gråten skal komme eller ei.

«Er du heldig, så får du skjegg. Så kan du jobbe i sirkus!», svarer jeg. «Ja!» roper hun og ler.

8 tanker om “Nei, du får ikke skjegg!

Legg inn en kommentar