I helgen tok vi turen på kino og så Transformers: Revenge of the fallen, en film jeg har hatt lyst til å se lenge. Den første syntes jeg var helt knall, og den leverte omtrent akkurat passe doser av alt jeg forventet i en filmatisering av leketøyene jeg drev med som liten. Ble oppfølgeren like bra som den første?
Transformers har som alle vet sin bakgrunn i leketøy fra Hasbro. Leketøy som kunne forandre seg fra roboter til kjente og ukjente former, som oftest kjøretøy. Derav «Robots in disguise». For å selge mer leketøy fant noen ut at det var et fint triks å lagen en tegneserie for å promotere disse. Barndomsvennen min eide de fleste av dem, så det fungerte åpenbart ganske bra. Jeg selv hadde også flere figurer, min favoritt husker jeg godt; Starscream. I filmene kan man si han, i likhet med de fleste andre, har tatt en litt mørkere form. Ikke minst er den lyse stemmen fra tegneserien fullstendig borte. Et snodig valg med tanke på at han heter Starscream… Andre har også fått noen overhalinger i overgang tegneserie til film, som f.eks den mye omtalte Bumblebee som gikk fra å være en VW Beetle til en Chevrolet Camaro, takket være Volkswagen som ikke ville bli assosiert med krig og vold når den første filmen skulle lages. Personlig synes jeg de kunne valgt en mindre tøff bil, all den tid Bumblebee var en robot som gjorde sitt beste for å bevise seg ovenfor sine større artsfrender i tegneserien. At Sam kjørte rundt i en boble var heller ikke like kult som en strøken Chevrolet Camaro. Men la oss ikke plukke på alle detaljer hvor Michael Bay & co har gått litt bort ifra opprinnelsen, da blir dette en veldig lang liste.
I forrige film fikk vi se hvordan Autobots, ledet av Optimus Prime, knuste Deceipticons og sendte lederen deres, Megatron, til havets bunn. Denne gang kommer de tilbake for å ta hevn, og sikre sin fremtidige eksistens. Det skaper selvfølgelig mye kaos. Menneskene har gjort sitt beste for å dekke over historien fra forrige romvesenene besøkte jorden, og har inngått en allianse med Autobots for å jakte på de gjenværende Deceipticons på jorden, under navnet NEST.
På forhånd hadde jeg selvfølgelig hørt mye om filmen, via anmeldelser (som jeg alltid tar med en passe klype salt) og venner (noen av de tas også med en grei klype salt), og visste at filmen var full av action. Kanskje til og med litt mye action. Det var også noen som nevnte at filmen hadde fått litt kritikk for å objektivisere det kvinnelige kjønn. Det kan jeg godt forstå. Selv jeg, som absolutt setter pris på lettkledde damer, syntes det ble litt mye fokus på Megan Fox og andre denne gang. Slowmotion eller ei.
Cirka 2 sekunder inn i filmen er det action så det monner. Omtrent 10 sekunder før rulleteksten roes det ned. Ja, det er mye action! Og ja, det er mye fokus på damer, spesielt dama til Sam, spilt av nevnte Megan Fox. Personlig tror jeg filmen hadde fremstått som bedre om dette var tonet noe ned, i likhet med mengde action. Det er lite pusterom, og berg-og-dalbanen blir rett og slett litt lang når man ikke rekker å trekke pusten før neste eksplosjon. Det er mange eksplosjoner.
Transformers 2 er en bra film. Men det er en fordel at du liker denne typen film og masse action (altså denne typen film…). Filmen kunne med fordel vært enda mer «voksen», med mindre fokus på lettkledde damer, action og eksplosjoner, og mer fokus på god handling. Jeg synes likevel den leverer godt, bare husk å kjøpe popkorn.



Dette er en flott film for barn og voksne med mye mystikk og eventyr. Jeg ble spesielt overrasket over hvor fine animasjonene var, med tanke på at filmen er fra 1988. Dette er Japansk animasjon på sitt beste.



Siste kommentarer