Kategoriarkiv: Foto

RAW eller JPEG?

Denne posten er et svar til Sonja Middelhuis om bruk av JPEG vs RAW, i forbindelse med det fantastiske bildet hun har lagt ut. Dette er kun mine personlige meninger, basert på egen erfaring. Jeg har med vilje unngått å gå for langt inn i detaljene.

Hva er RAW? RAW er ofte beskrevet som det digitale negativet, og kan i likhet med et filmnegativ ikke benyttes uten bearbeiding. Heldigvis er jobben med å prosessere et digitalt negativ vesentlig lettere enn for film. I dette formatet ligger bildeinformasjonen fra kameraet, nesten ubehandlet. Det finnes mange forskjellige filformater som alle går inn under betegnelsen RAW, eksempelvis .nef (Nikon) og .crw (Canon). RAW er ikke et akronym for noe som helst, men kommer av det engelske ordet raw som kan oversettet direkte til rå, som i betydningen ubehandlet. Altså et råformat på godt norsk.

Jeg tar kun bilder i RAW. Da har jeg mulighet til å gjøre så mye mer med bildene i ettertid, og jeg vet jo aldri på forhånd hvilke bilder som trenger litt ekstra bearbeiding, endring av hvitbalanse eller maks kvalitet. Å begynne med RAW kan virke litt skummelt for mange (jeg brukte litt tid på å bli komfortabel selv), men min personlige mening er at det gir mye mer albuerom ved etterarbeid. Bruk av RAW lar fotografen velge hvordan bildet skal prosesseres, og ikke kamera. Kamera vet svært lite om hvordan jeg ønsker bildet skal se ut, og det er ikke alltid jeg ønsker å kun dokumentere. Og best av alt, jeg kan alltids begynne på nytt om jeg vil behandle bildet på en annen måte, ettersom RAW filen ikke endres. Det nærmeste jeg kommer med JPEG er å alltid ta vare på den originale JPEG filen, da JPEG er et såkalt lossy format. Kort og godt betyr dette at bildet vil miste informasjon hver gang jeg lagrer det, fordi det komprimeres på ny, og all informasjon blir overskrevet ved hver lagring.

Men det tar jo så mye plass! RAW tar mer plass, men så koster jo plass så lite idag. Når jeg tar bilder med min Nikon D80 i RAW får jeg plass til rundt 700 bilder på et Sandisk Ultra II 8GB kort til cirka 170 kroner inkludert frakt (kjøpt 17. mars 2011). Ikke mye penger, og prisen for dette sett i forhold til selve kameraet er minimal. Filstørrelse for andre kamera kan være betraktelig større, for eksempel på et fullformat kamera som Canon EOS 5D MKII, men da er gjerne argumentet om at plass koster for mye også desto mindre. Har du 15000 kroner å bruke på et kamera, bør du kunne avse noen hundrelapper til minnekort også. Og harddisker koster mindre enn noensinne, så arkivering er heller ikke noe problem.

Du vil vel ha det beste ut av bildene dine? Å ta bilder er en kreativ prosess i tre ledd:

  • Visjon. Før jeg tar selve bildet har jeg en ide og et ønske om hvordan jeg vil at sluttresultatet skal se ut.
  • Dernest tar jeg bildet med de valg jeg har gjort for eksponering og hvitbalanse. Og viktigst for denne diskusjonen: format.
  • Til slutt blir det endelige produktet til ved behandling i det digitale mørkerom. Det kan være store justeringer som endrer bildet drastisk, eller mindre justeringer som knapt er synlig. Det kan også være at bildet er fint som det er.

Alle tre ledd påvirker hvordan bildet til slutt blir, og valget av format har en stor påvirkning på hva jeg kan, og ikke kan, gjøre i siste ledd.

Det meste som kan gjøres med RAW kan også gjøres med JPEG, med unntak av å endre hvitbalase. Men du kan likevel gjøre det så mye mer! Med JPEG er endring av eksponering nesten utelukket, da bildet rett og slett ikke har denne informasjonen tilgjengelig. Med RAW kan du korrigere eksponering i overraskende stor grad. Du kan selvsagt simulere endring av hvitbalanse i Photoshop eller annet verktøy, men ikke endre, det er en forskjell. Med RAW er det egentlig uvesentlig hvilken hvitbalanse som er satt i kamera, ettersom du alltids kan endre ved «fremkalling». Min står nesten alltid på auto, fordi det blir omtrent riktig på 95% av bildene. Ofte ønsker jeg likevel å avvike fra den «korrekte» hvitbalansen og eksperimentere litt, og gjøre bildet noe varmere eller kaldere. Problemfritt og reversibelt med RAW. Andre fotografer lar kameraet stå på “Cloudy” fordi de liker varmen det gir i bildene utendørs. Det er ikke avgjørende ved bruk av RAW, da det alltids kan endres i ettertid.

RAW er tungvint? For mange er argumentet om at du trenger et eget program for å behandle RAW avskrekkende, men det stemmer. Avskrekkende bør det derimot ikke være, da dette gjerne er programvare noe man enten har fått med kamera eller kan/burde investere i uten å risikere konkurs. Det finnes også gratis alternativer som støtter RAW, f.eks kan Gimp brukes eller til og med det veldig brukervennlige Picasa. Jeg bruker Adobe Lightroom, og eneste forskjell jeg opplever mellom RAW og JPEG bilder som importeres (RAW fra D80, JPEG fra kompakt) er at bildene i JPEG har en større begrensing på hva jeg kan gjøre med de. Arbeidsflyten er ellers den samme. Med andre ord opplever jeg JPEG som et vanskeligere format å jobbe med enn RAW.

Et vanlig argument for å bruke JPEG er der hvor mengden bilder som tas er mange, og tiden for å jobbe med de er kort. Bryllup kan være et eksempel, men selv der kan jeg ikke forstå annet enn at RAW er vel så godt egnet. Ja, det blir en stor mengde data, men det koster jo så lite uansett.

JPEG er Grandiosa. RAW er et mesterkjøkken til din disposisjon. Det finnes mange analogier for RAW vs JPEG, men en av mine favoritter er sammenligningen med matlaging. Mens RAW kan sammenlignes med hjemmelaget mat med et arsenal av råvarer, kan JPEG sammenlignes med eksemplvis Grandiosa. Grandiosa er godt det, men kan ikke sammenlignes med skikkelig hjemmelaget mat. Du kan alltids legge til ingredienser på en frossenpizza, og pelle vekk paprika om du ikke liker det, men det vil alltid være den samme basisen i bånn. Å lage mat fra bunn av krever selvsagt mer av kokken, men etter noen forsøk blir maten så mye bedre. Og den fortsetter å utvikle etterhvert som kokken utvikler sine evner.

Må man bruke RAW? Selvsagt ikke. Det er mange fotografer som sverger til JPEG, og mange amatører som knapt vet hva RAW er. Og de produserer fantastiske bilder. Bruk av format er heller ikke avgjørende for det endelige resultatet, og argumentet om å få mest mulig riktig i kamera gjelder fortsatt. Å bruke RAW kan redde mange bilder, men det er bedre å få det mest mulig riktig fra starten av enn å prøve å «redde» et bilde. Ikke bare er det tidkrevende, men sluttresultatet blir også bedre. RAW er ikke løsningen på dårlige bilder. Jeg gjentar: RAW er ikke løsningen på dårlige bilder. Et dårlig bilde er et dårlig bilde uansett format. Om du tar bilder i RAW og aldri bearbeider bilder kan det være like greit å bruke JPEG, da fordelene med RAW ligger i det digitale mørkerom. Men den dagen du bestemmer deg for å jobbe med det bildet du tok

Som nevnt er dette mine personlige meninger, men jeg vil anbefale alle som har spørsmål rundt dette emnet å gjøre noen søk nett rundt JPG vs RAW for å gjøre opp sin egen mening. Wikipedia har også en fin artikkel om formatet. Det er mange fotografer som fnyser av de som bruker JPG, men det er det ingen grunn til. Mange foretrekker JPG av forskjellige grunner, som f.eks mindre filstørrelse, mindre maskinkrav ved bilderedigering eller kanskje terskelen for å forstå hvordan det skal brukes. Det skal de få lov til, men alle som har en genuin interesse for digital fotografi bør i det minste ha en grunnleggende forståelse for hva RAW er og hvorfor mange velger å bruke det.

X/52

52 uker – 52 bilder.

Det startet som et lite prosjekt mellom meg og Geir Ertzgaard. Vi skulle ta et bilde i uken året gjennom. For å utfordre oss selv, og utvikle oss selv. Og første uken ble det lagt ut to bilder med felles tema “Mørketid (The Dark Season)”. Hjulene var i gang.

Vi er nå inne i uke 4, og flere har meldt seg på. Vi er i skrivende stund 6 deltagere, og håper på mange flere. Denne ukens tema er «City Lights» – jeg har enda ikke tenkt ut hvordan jeg skal løse denne, men jeg får vel besøke storbyen da.

Mens det absolutt er moro å utfordre seg selv med et nytt tema hver uke, er det også veldig moro å se hvordan andre har løst og tolket oppgaven. Vi er veldig forskjellige. Det gjør prosjektet desto mer spennende å følge med på, og ikke minst delta i.

Jeg har klart å holde et bilde i uken de 3 første ukene, og skal nok klare det gjennom hele året. Det gjelder å planlegge.

Har du lyst til å følge med, og kanskje også delta selv? Besøk X/52 – Et bilde i uka . Som en ekstra gulrot (i tillegg til moroa) kan vi også friste med en fotobok hvor de beste bildene blir samlet!

52 bilder

Like før fjorårets nyttår satte jeg meg et mål: jeg skulle ta minimum et bilde hver dag året gjennom. Og det skulle være gjennomtenkte bilder med en viss kvalitet over seg. Altså ikke snapshots. 5 dager inni det nye året kunne jeg konkludere at jeg ikke hadde klart det.

Et mål må være gjennomførbart for at det skal være noe vits å ha det mener jeg. Et bilde om dagen burde ikke være noe stort problem. Det er det heller ikke. Men et godt bilde om dagen kan være verre. Og det kan jo ikke være samme bilde heller (med mindre det er nettopp det prosjektet er). Spesielt kombinert med full jobb, småbarn og nordiske sesonger. Å starte et slikt prosjekt over nyttår er en vanskelig start for et prosjekt som handler om å fange lys.

I år er prosjektet derfor endret. På den ene siden skal det produseres færre bilder, men jeg tror kravene til bildene er større.

Årets prosjekt er enkelt: Det skal publiseres et bilde for hver uke gjennom 2011. Med med har jeg Geir Ertzgaard, og alle som måtte ha lyst.

Reglene er omtrent som følger:

  1. Hver uke bestemmes et tema/stikkord. Bildet for uken skal være knyttet til dette.
  2. Bildet skal være tatt samme uke. Vi følger kalenderukene.
  3. Det tillates noen avvik i løpet av året for å gi rom for ferier, sykdom, annet. Om mulig bør det da komme et forsinket bilde.
  4. Alle som vil være med er velkomne.

Ettersom prosjektet enda er i startgropa er ikke alt ferdig definert, så det er bare å komme med forslag. Det kan også være vi oppretter et eget domene for prosjektet for å knytte det sammen, men mange vil nok likevel foretrekke å ha selve bildet på sin egen side.

Første uke var tema «Mørke» – på engelsk: «Darkness». Her er resultatet:

Geir: The Dark Season Yngve: Walking in Darkness

Denne uken er tema «Mønster» – på engelsk: «Pattern». Jeg gleder meg til å finne mitt bidrag, og gleder meg enda mer til å se hva andre finner på.

Oppdatering: Jeg har opprettet en egen side for prosjektet 52 bilder. Her vil jeg oppdatere de som er med på prosjektet og det vil være en oversikt over ukens tema.

En bildetyv?

Dette er merkelig. Tidligere idag fikk jeg en melding på Flickr fra en person som hadde funnet navnet mitt i et jpg bilde på en side. Bildet var av et lyn, og hadde mitt navn skjult i EXIF infoen. Jeg har nemlig satt opp kameraet mitt til å legge inn kontaktinfo på alle bilder jeg tar under «user comment» i EXIF infoen som ligger i bildene. Ettersom infoen han hadde funnet var nøyaktig den teksten jeg tidligere hadde satt opp regnet jeg derfor med at det var snakk om noen som tok æren for et bilde jeg hadde tatt. Men der tok jeg feil. Jeg har nemlig ikke tatt bildet det er snakk om.

Bildet jeg fikk link til kunne minne om bilder jeg selv har tatt, men jeg kunne fort fastslå at dette er en annen persons verk. Jeg kikket likevel på EXIf informasjonen og kunne se selv at bildet riktignok hadde mitt navn i seg. I tillegg til resten av informasjonen som også passer med mitt utstyr. Dette var virkelig merkelig.

For å dobbeltsjekke om det virkelig kunne vært meg selv som hadde tatt bildet, åpnet jeg arkivet og bladde meg frem til tidspunktet bildet skal være tatt på. Jeg fant et bilde av et lyn på det nøyaktige tidspunktet som bildet på nettsiden skulle være tatt. Resten av EXIF passet også helt perfekt. Men bildet var ikke det samme.

Jeg har nå sendt en mail til innehaveren av galleriet, hvor jeg spør om en forklaring på fenomentet. Jeg er spent på svaret, om jeg får noe svar i det hele tatt. Jeg har mine tvil. Bildet det er snakk om kan du finne her. Altså ikke bildet som jeg har tatt, men med mine metadata. En rask titt på galleriet til denne brukeren kan tyde på at ikke alle bildene er tatt av samme person. Ikke bare fordi motivene er såpass forskjellige, men fordi bildene er tatt med mye forskjellig utstyr. Men vi vet jo allerede at vi ikke kan stole på EXIF data fra dette galleriet…

Bildet jeg har tatt «samtidig» ser du her. Klikk på bildet for å komme til bildet på flickr. Lightning

Er vi for snille med hverandre?

Det er alltid hyggelig å få positive tilbakemeldinger på noe man produserer, enten det er på jobb eller privat. Når sjefen kommer med et klapp på skulderen og forteller meg at jeg gjør en veldig god jobb blir jeg inspirert til å fortsette med det. Jeg trenger tilbakemeldinger som inspirerer meg. Samtidig setter jeg også stor pris på at jeg har en sjef som kan fortelle meg når jeg kunne gjort noe bedre, eller på en annen måte. Jeg ønsker å gjøre en god jobb, og slike tilbakemeldinger hjelper meg å se mitt forbedringspotensial.

Den samme tankegangen har jeg når jeg leser kommentarer på fotoblogger. Uten at jeg kan forklare hvorfor er folk flest tilsynelatende livredde for å komme med kritikk på en fotoblogg. Istedet myldrer det av lovord og «Wow!» og «Great!». Og, for all del, vi setter vel alle pris på skryt, men hvorfor er det så vanskelig å være litt kritisk iblant? Jeg vet at ikke alle bildene jeg legger ut er like fantastiske. Det er (nesten) alltid rom for forbedring.

Dette gjelder selvsagt ikke bare på min fotoblogg. Svært få fotoblogger leverer kun enestående bilder. Og vi har alle forskjellig smak. Det synes bare ikke så godt på fotoblogger, hvor alt tilsynelatende er fantastisk og «Great shot!».

Jeg vil ikke ha mindre postitve tilbakemeldinger på fotobloggen, men jeg skulle gjerne sett flere som også kom med konstruktiv kritikk.

Bakgrunnen for dette utspillet er en filmkveld med venner igår, hvor jeg viste frem bilder fra turen til Thailand. Det var lite enighet om hva som var gode bilder, og ikke mangel på negativ kritikk. Det meste ganske konstruktivt. Når publikum består av blant annet to amatørfotografer, en grafiker og en tidligere ansatt i Canon, må man bare til seg det som blir sagt. Så lenge kritikken er konstruktiv tar jeg den gjerne imot. På fotobloggen vil jeg helst ha den på engelsk, så andre ikke-nordmenn også kan dra lærdom av visdommen.

Fotobøker

Det har etterhvert blitt en del bøker rundt emnet fotografi i hylla mi hjemme. Allerede en god stund før jeg kjøpte meg speilrefleks begynte jeg å lese bøker og blader som omhandlet fotografi. I det siste har jeg mer eller mindre sluttet å kjøpe bladene, og bruker heller pengene på bøker. Det koster jo tross alt nesten det samme å kjøpe et fotoblad hos Narvesen, som det koster å bestille en bok fra andre siden av dammen. Og har du lest nok fotoblader vet du at de skriver mye av det samme i nesten hvert eneste blad. Nemlig hvordan du skal bli en bedre fotograf på en-to-tre, og hvike triks du bare må vite om for å ta proffbilder. Fint det også, men jeg lærer nok mer av et knippe bøker.

Her følger en kort liten oversikt over noen av de bøkene jeg har lest den siste tiden, samt min mening om hver bok.

Digital Fotografi i Praksis av Magnar Fjørtoft Her får man en fin innføring i prinsippene for digital fotografi. De fleste områder er dekket, noe som gjør den til en veldig godt utgangspunkt for en som ønsker å lære seg mer om fotografi, med fokus på det digitale. Ettersom den dekker et så bredt spekter er nok ikke dette boken først og fremst for den som har lang erfaring med fotografering og etterbehandling, men heller de som ønsker å sette seg mer inn i digital fotografering. Boken er forholdsvis lettlest og har nylig kommet i ny versjon.

Slik blir du en kreativ fotograf av John Hedgecoe Denne boken har, som det fremgår av tittelen, fokus på kreativitet ved fotografering. Boken tar for seg mange eksempler på hvordan man kan være kreativ, og mange teknikker for å oppnå forskjellige resultater. Ofte er eksemplene lagt opp slik at man ser forskjellen på et godt og et mindre godt bilde. Lett å lese, og med mange fine eksempler. Engelsk utgave: The New Manual of Photography

Understanding Exposure: How to Shoot Great Photographs with a Film or Digital Camera av Bryan Peterson En av de mest anbefalte bøkene innen fotografering, og med god grunn. Her handler det om det som kanskje er det viktigste elementet innen fotografering, nemlig eksponeringen. Boken er full av veiledninger og eksempler som viser hvorfor bilder blir som de blir. Er du redd for å ta i bruk andre innstillinger enn «Auto», «Portrett» og «Sport» er dette boken du kanskje bør lese. Sammenhengen mellom blender, lukkertid og ISO blir godt forklart med tilhørende flotte bilder, og man lærer fort hvordan man skal oppnå det resultatet man vil ha med kameraet. Boken er godt skrevet, full av flotte bilder og vanskelig å legge fra seg.

The Complete Guide to Digital Photography av Michael Freeman Denne boken minnet veldig om den nevnte boken til Magnar Fjørtoft, og tar for seg omtrent det samme. Som i boken til Magnar Fjørtoft, Digital Fotografi i Praksis, får man en god innføring i de fleste aspekter ved digital fotografering. Alt i fra hvordan man tar et bilde til hvordan man oppbevarer dataene for senere bruk er tatt opp i boken. Som med Magnar Fjørtofts bok er dette først og fremst en bok for de som enten ikke har erfaring med foto i det hele tatt, eller ikke digital fotografi. Det er nettopp det digitale som er fokus i disse bøkene, men mange elementer som gjelder ved fotografering uavhengig av film eller digitalt blir tatt opp.

The Digital Photography Book og The Digital Photography Book, Volume 2 av Scott Kelby Disse bøkene er veldig annerledes de andre bøkene nevnt her. Som Scott Kelby selv forklarer er disse bøkene ment som en fototur hvor Scott svarer på spørsmål, uten masse lektyre for å få resultatet, han sier bare hvordan du skal gjøre det. Og det stemmer ganske bra. Bøkene er rett og slett fulle av tips til hvordan du skal få de bildene du ønsker i alle mulige sammenhenger. Bøkene er skrevet på en veldig dagligdags måte og er veldig lettleste.

Closeup Shooting: A Guide to Closeup, Tabletop and Macro Photography av Cyrill Harnischmacher Denne boken er nok ikke for alle. Med et nylig innkjøp makroobjektiv syntes jeg denne boken virket som et godt supplement. Og det gjør den forsåvidt. Boken er godt skrevet og dekker det meste jeg lurer på innenfor fotografering på ekstremt korte avstander. Makrobilder synes jeg er utrolig kult/fint/morsomt, så en egen bok om emnet var selvsagt. Men i ettertid er det kanskje ikke her jeg føler jeg har lært mest om emnet, så hvorvidt boken egentlig var et godt kjøp er vanskelig å si. Den har en god innføring i forskjellige objektiver og blitzer, men det har en hel haug med nettsider også.

Scott Kelby’s 7-Point System for Adobe Photoshop CS3 av Scott Kelby Enda en bok av Scott Kelby. Skal man lære seg Photoshop tror jeg dette kan være en av de bedre bøkene man kan få. Boken lærer deg en arbeidsflyt fra du åpner et bilde i Photoshop på en måte som ikke lar deg glemme ting så lett. Stikkordet er repetisjon. Boken består av 21 leksjoner som alle gjør noe av det samme med forskjellige bilder. Aha opplevelsene står i kø når et tilsynelatende mislykket bilde blir fantastisk på egen maskin. Bildene som brukes i boken kan lastes ned slik at man følger leksjonene på egen maskin. Etter å ha lest boken og gjort de tilhørende leksjonene vet du nøyaktig hva du kan gjøre med et bilde når du åpner det i Photoshop. Helt genialt. Scott Kelby er heller ikke ukjent innen foto, med over 40 bøker bak seg og Photoshop User TV, hvor du også kan lære masse.

The Photographer’s Eye: Composition and Design for Better Digital Photos av Michael Freeman Ikke boken jeg ville kjøpt først, men en bok jeg trygt kan anbefale for de som vil lære mer. Boken tar for seg det meste jeg kan tenke meg å lære innenfor komposisjon og design. Mens man gjerne tar et bilde fordi man synes det blir fint, forklarer denne boken hvorfor. Å vite hvordan øyet (og hjernen) reagerer og følger mønstre i et bilde kan bety forskjellen på et godt og et mindre dårlig bilde.

Denne posten blir oppdatert ettehvert som jeg leser flere fotobøker. Har flere uleste i hylla, så det er plass til noen til her…

Noen spørsmål rundt fotoblogging

Jeg har bestemt meg for å sette opp en fotoblogg. Etter å ha satt opp selve bloggen og lagt ut et par bilder har det kommet en del spørsmål jeg trenger hjelp til å få svar på. Ettersom jeg vet mange dyktige mennesker leser denne bloggen føles det naturlig å poste dem her. So here goes.

  • Hvilken størrelse bør bildene være? Jeg regner med at jeg går for maks størrelse 800 ganger 800, men hva mener du?
  • Skal jeg ha vannmerke, copyright eller annen markering på bildene? Navnet mitt nederst til høyre?
  • Eget domene, eller subdomene?
  • Jeg har valgt å kun bruke engelsk på fotobloggen. Noen protester?
  • Hvor ofte bør det postes nye bilder? Hver dag, annenhver dag, ukentlig?
  • Bildene blir lagt ut i jpg, men hvor mye kompromiss kan gjøres mellom kvalitet og størrelse?

Alle svar mottas med takk. Foto og bilder er for alle, så du trenger hverken å ta bilder selv eller ha egen fotoblogg for å svare.