Kategoriarkiv: Geek

Bruk din egen nettside til OpenID

Jeg har merket at blogger/blogspot ((Bloggverktøyet som Google nå eier. Jeg kunne sikkert skrevet flere poster om hva jeg misliker med Blogspot, men lar vente med det.)) har begynt med OpenID. De er ikke alene om det, men jeg har ikke vært plaget av dette andre steder. Jeg skriver «plaget» fordi jeg i utgangspunktet syntes OpenID gjorde kommentering på andre blogger tungvint. Tidligere kunne jeg skrive inn nick, epost og nettsted, så fungerte alt finfint. Firefox (eller nettsiden selv) husket all infoen, så jobben ble ikke så stor neste gangs jeg skulle kommentere på samme side. Plutselig var det en som hadde skrudd på OpenID på bloggen sin hos BlogSpot. Jeg syntes det hele ble veldig tungvint og leit, fordi jeg ikke lenger kunne skrive inn nettstedet mitt til kommentaren. Blogger, WordPress.com og flere tjenester som hoster blogger (og andre tjenester) tilbyr OpenID på adressen for bloggen, for eksempel er http://xmasb.wordpress.com en gyldig OpenID-adresse. Men jeg ønsker selvsagt å benytte http://xmasb.com. En OpenID hos en tredjepartsleverandør er sikkert løsningen tenkte jeg.

For å teste dette skaffet jeg meg en OpenID hos myOpenID, og trodde alt skulle være fint. Jeg kommenterte igjen, med min nyervervede OpenID, men fikk denne gangen kun en link til OpenID siden min.

Jeg begynte derfor å lete litt på nettet, for dette kunne jo ikke være riktig. Skal jeg ikke lenger kunne få en link til nettsiden min når jeg kommenterer hos de som har fått støtte for OpenID? Og en løsning fantes selvfølgelig.

Ved å lime inn følgende i <head>-elementet i html-koden for siden min kan jeg peke til min OpenID hos myOpenID:

Erstatt url for openid.delegate med din OpenID. Url for openid.server kan du finne i html-koden på din OpenID side.

Det finnes plugins som gjør dette for meg, men denne jobben var ikke så stor. Man kan også lage sin egen OpenID server, men etter å ha funnet denne løsningen syntes jeg dette var vel så greit.

Når jeg nå kommenterer på nettsider som har støtte for OpenID legger jeg kun inn http://xmasb.com, og jeg havner på http://xmasb.myopenid.com hvor jeg gir klarsignal for siden jeg skal kommentere på. Neste gang trenger ikke godkjenne siden igjen, en gang er nok. Og linken som blir lagt ved min kommentar går til min egen side, og ikke en OpenID side.

OpenID er egentlig ganske genialt, men terskelen for at det skal bli tatt i bruk er nok litt høy for folk flest. Jeg tror ikke på noen stor suksess med det første, men følger spent med på utviklingen. Neste skritt er å innføre støtte OpenID på min egen blogg. Men det må gjøres på en måte som ikke forstyrrer de som ikke ønsker å benytte det, samtidig som det er lett for de som vil.

Det fine med standarder

Det fine med standarder er som kjent at det er så mange av dem. Dette ser ut til å gjelde uansett hva det er snakk om. Om du skal finne en bit til en skrue eller gjøre et oppslag i et xml-dokument, så kan du være sikker på at du finner mer enn en standard. Dette er selvfølgelig irriterende nok i sammenheng med skruer og bits, hvor ingen av de 50 bitsene i verktøykassa passer skruen perfekt, og det ender med at skruen takker for seg idet drillen kjører sitt eget løp og ødelegger skruen fullstendig. Det samme gjelder selvfølgelig skruene, hvor ingen av de 30 typene skruer passer den ene stjernetrekkeren du har lyst til å bruke.

Og det samme gjelder selvfølgelig når jeg skal gjøre et oppslag i et xml dokument, og selskapet som står bak xml-dokumentet har valgt å gjøre sine egne tilpasninger på en allerede definert standard. Og dokumentet validerer som det skal, fordi elementene som er utelatt ikke er obligatoriske i følge tilhørende xml-skjema. Men de er definert som obligatoriske i den sammenheng det er snakk om, fordi xml’en skal kunne brukes ganske generisk.

Jeg beklager på det sterkeste graden av geekiness ved dette innlegget. Jeg måtte bare få det ut av systemet.

Linux på vei inn i PS3’en

I skrivende stund knitrer det behagelig i PS3’en mens Yellow Dog Linux blir installert.

30 minutter igjen står det. Håper det, for jeg skal tidlig opp imorgen. Det skal jeg vel egentlig hver dag, men også imorgen.

Jeg er fullstendig grønn på Linux, og er derfor ikke helt komfortabel med å måtte lære meg et nytt operativsystem. I motsetning til mange har jeg nemlig ingen store problemer med Windows Vista eller XP. Det går i Vista og Windows 2003 Server til daglig. Og det går stort sett veldig greit. At jeg tar så lett på de problemene som måtte oppstå har naturligvis en viss sammenheng med at jeg er ansatt som utvikler i et Microsoft-miljø, men det skal ikke sees bort ifra at jeg muligens kommer til å endre litt ståsted etterhvert for det. Det må jo være noe i disse lovordene jeg hører om Linux og Mac OS X? Mac kommer jeg neppe til å stifte bekjentskap med den nærmeste tiden, selv om jeg var nære ved før jeg kjøpte en PS3. Det var like før det kom en Mac Mini på døra istedet, men gameren i meg fikk siste ordet. Det ble en Sony Playstation 3. Ikke at jeg bruker den til å spille noe særlig med da. Men den kan jo så mye mer. Spesielt når Linux snart er ferdig installert.

35 minutter står det. Hmmm. Jeg har visst snublet over en tidsmaskin. Trodde bare Windows var istand til slike meldinger jeg… Noe som minner meg på at jeg tok en skjermdump her om dagen. Den må jeg finne frem. Kopierer en stund Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Jeg avbrøt og kastet cd’en. Kommer neppe til å huske hva jeg ventet på når jeg er 159 år gammel. Eller død, som kanskje er mer sannsynlig.

30 minutter igjen. Det føles som om tiden står stille. Eller egentlig ikke. Bare telleren på PS3’en. Skal opp om fem timer og femtitre minutter. Kan hende jeg sover femten minutter lenger imorgen. Jeg har timer til gode denne uken.

30 minutter igjen. Jeg er sliten i hele kroppen. Har skiftet dekk på bilen idag. Hadde tenkt å betale for å få noen til å gjøre det. De tar 200 kroner i Lillestrøm så jeg. Men jeg syntes det var litt dyrt. Det var da. Nå synes jeg det er billig. Jeg brukte som vanlig lengre tid enn antatt. Denne ganger husket jeg ihvertfall å merke dekkene. Høyre foran. Venstre bak.

30 minutter igjen. Tror jeg tar kvelden.

Oversikt over kommentarer med co.mments

Når man leser mye blogger og andre nettsider ender man før eller siden med å legge igjen en kommentar. Etter en tid lurer man kanskje på om noen svarte på den kommentaren, og du begynner å lure på hvor kommentaren i det hele tatt ble skrevet. Ettersom du ikke husker, finner du ikke tilbake og lever resten av livet i uvisshet. «Var det noen som svarte meg» babler du kanskje på gamlehjemmet. La ikke dette skje med deg.

På andre siden av bordet (vi er fortsatt på gamlehjemmet) sitter han som eide bloggen, nemlig meg. Jeg husker pent lite om hva bloggen min handlet om, men husker den ene kommentaren som ble lagt igjen. Jeg hadde nemlig et usedvanlig godt svar til den. Og et spørsmål tilbake. Lite visste jeg dengang at det skulle gå dager, uker, ja til og med år uten svar. Ti lslutt valgte jeg å legge ned bloggen fordi jeg ikke følte det var en reell kommunikasjon med leserne mine. Så sitter jeg altså på gamlehjemmet, og plages. Hele mitt voksne liv har jeg brukt på å gruble over den kommentaren. Til slutt ga hjernen opp, og jeg mistet taket. Enda en gamling på lukket avdeling. At hele min eksistens skulle få slike konsekvenser kunne kanskje ikke du vite. Du glemte jo bare hvor du hadde gitt kommentaren din.

Det er en skremmende (om enn lite trolig) fremtid for meg. Men vi kan altså gjøre noe med dette problemet, før problemet blir for stort med mange ubesvarte kommentarer i alles blogger.

Jeg har skrevet litt om dette tidligere, da med CoComment til hjelp. Som tidligere nevnt gikk CoComment på en smell da bestemte seg for å slippe en ny versjon av sin tjeneste for en stund siden. Jeg brukte CoComment til hver eneste kommentar jeg skrev, og ble derfor rimelig skuffet når de regelrett dreit på draget.

co.mments

Etter litt leting havnet jeg på siden co.mments. Den er egentlig ganske likt som CoComment, men fungerer bra også idag. Det kan virke som om har litt dårligere støtte enn det CoComment hadde, men den fungerer ihvertfall tilfredsstillende. Det er mer enn man kan si om CoComment for tiden.

Når man tar i bruk co.mments kan man velge å følge kommentarer på en post/side på to måter:

  1. Legge inn URL på siden til co.mments På co.mments sin «tracking page» kan man legge inn URL for siden man ønsker å følge. Siden legges da til listen over sider man følger, og du kan senere sjekke hvorvidt nye kommentarer er blitt lagt til.
  2. Bruke co.mments sin egen bookmarklet Ved å legge en egen bookmarklet (en knapp på bookmark/favoritter-baren i nettleser) til nettleseren trenger du bare å klikke på denne for siden du ønsker å følge. Siden vil da automatisk bli lagt til listen din på co.mments. Helt klart den enkleste varianten.

Som med CoComment trenger man ikke en konto for å bruke co.mments, men listen vil da kun eksistere så lenge du ikke sletter cookies eller bytter nettleser. Registrerer du deg har du alltid listen tilgjengelig, uavhengig av hvor du er eller hvilken maskin du bruker.

Hvorfor kan ikke Vista gjøre som jeg vil?

Ikke overraskende har jeg fått Vista installert på min flunka nye Thinkpad fra jobben. Eller til jobb er det kanskje..? 🙂

Er i det store og hele kjempefornøyd med maskinen, men operativsystemet er litt kranglete. Det er en innstillinger som jeg alltid må endre i Windows, som har vist seg å være litt vanskelig å få til i Vista. I xp fungerte dette veldig greit, og jeg setter opp en maskin slik jeg vil ha den på kort tid.

I Vista er nok tanken at folk flest er idioter, og derfor ikke skal tukle med noe som helst. Derfor ligger mange av innstillingene godt gjemt for brukeren. Jeg har fjernet grupperinger av programmer, skrudd av alle lyder og «nylig brukte filer»-funksjonen. Søkefunksjonen ved start-menyen i Vista er vel og bra, men jeg kommer nok til å installere Launchy (( Helt genialt program. Anbefales. )) ganske snart for det. Noen andre mindre justeringer er også foretatt.

Så til det som virkelig irriterer meg. Vista husker ikke hvordan jeg vil ha mappene mine. Jeg ønsker nemlig ikke at alle mapper skal ha sin egen visning. Jeg har derfor fjernet krysset hvor det står «Remember each folders view settings». Alt skulle dermed være bra. Jeg skal kunne sette en mappe til detaljnivå, og dermed skal denne innstillingen følge for alle mapper videre. Det er først når jeg velger en annen visning at det skal endres til for eksempel store ikoner. Slik fungerer det dessverre ikke. Vista endrer visning tilsynelatende etter eget velbefinnende. Noen ganger viser den detaljer, som jeg vil ha, men som oftest bytter den litt mellom store ikoner og små ikoner. Noen ganger viser den i liste.

Det er spesielt mappene under bruker som er litt «egne». De er vel satt opp til å være bildemapper, musikkmapper og annet tullball. Så mens de fleste mappene er i detaljmodus er mappene for bilder, video og musikk store ikoner. Mappen for kontakter derimot er med små ikoner. Hvorfor mappen for musikk skulle være store ikoner forstår jeg ikke (( Når begynte man å presentere musikkfiler grafisk? )).

Vista klarer ikke heller å huske endringer jeg gjør i bredde for hvert felt i liste/detaljvisning. Eller kanskje den bare husker det for de mappene jeg gjør det i (( Dette har jeg jo skrudd av! )). Jeg endrer bredde i en mappe, bare for å finne ut at bredden fortsatt er for smal i den neste mappen.

En ting til før jeg avslutter ranten. Var det ikke slik at Vista skulle være designet slik at vi ikke lenger trengte å restarte maskinen for hver lille endring, oppgradering eller installasjon av ny programvare? Siden igår har jeg restartet maskinen åtte ganger (( Jeg overdriver ikke. )).

Vista SP1 Er det lenge til Vista Service Pack 1?

Hjelp, jeg skal ha stuepc!

Ettersom jeg praktisk aldri bruker den stasjonære pc’en som står på gjesterommet hjemme, har jeg bestemt meg for å skaffe meg stuepc. Kona mente vi hadde bedre ting å bruke pengene på, men etter noen måneder med oppbygging av gode argumenter fra min side er hun endelig på parti. Stikkordene som vippet henne over var overraskende nok Nintendo og gamle spill. Ikke muligheten til å spille av filmer og musikk fra pc’en, opptak mens vi ser på film, utnyttelse av HD på tv’en eller alt det fantastiske med pc i stua…

Da er altså planen å sette sammen en pc som er sterk nok til å spille Super Mario. Pluss det jeg ønsker å bruke den til. Nemlig avspilling av HD materiale, musikk, spill og opptak. Gjerne samtidig. Og ikke gamle spill. Nye som krever litt kraft. Og der kommer jo også problemene. Det skal nemlig være så stille som mulig. Helst lydløst. Quiet Foreløpig har jeg satt opp et lite forslag, med hjelp av bror min som er litt mer geek enn meg på hardware. Jeg har lagt forslaget ut på prisguide.no (tidlig forslag). Oppdatert forslag er lagt ut, og inneholder følgende:

  • Lian Li PC-C30B
  • XFX nForce 650i Ultra
  • Intel Core 2 Duo E6600
  • MSI GeForce 8600 GTS Heatpipe
  • OCZ Gold Dual Channel DDR2 2048MB (2x1024MB)
  • Logitech Cordless Desktop S 510 Media Remote
  • Logitech Cordless RumblePad 2

Problemet er bare at dette ikke er lydløst. Mest sannsynlig langt i fra. Neste ledd i planen er derfor å se nøye på hver enkelt komponent for å vurdere hvilke alternativ jeg kan bytte til for å få ned støyen. Vannkjøling er vurdert, men foreløpig ikke aktuelt.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å innse fakta. Man kan ikke få både pose, sekk, veske, pung og taske. Men jeg vil altså ha et kraftig system som er lydløst og billig.

Den viktigste faktoren er likevel støyen. Det skal helst ikke være hørbart fra sofaen. Jeg kommer nok til å bruke litt tid på å bli enig med meg selv. I mellomtiden tar jeg gjerne imot forslag fra dere som måtte ha bedre oversikt enn meg.

Jeg er nesten i havn, men har ikke funnet en PSU som jeg vet er stillegående. Tidligere erfaringer har vist meg at det ikke nytter å stole på tester av PSU’er, da en som omtales som «nesten lydløs» likevel bråker mye i praksis. Alle forslag og erfaringer velkomne.

En bønn til Google

Jeg bruker som så mange andre Google Reader for å lese mine RSS feeds. Det er blitt veldig mange av dem, og jeg liker å ha orden i suppa over feeds. Uten å ha testet noen andre lesere den siste tiden, er jeg hellig overbevist om at Google Reader er det beste valget for meg. Jeg har en stor mengde feeds (altfor stor), og bruker kategorier ganske konsekvent.

Jeg har også mine egne feeds lagt til leseren, og ser ofte at det tar lang tid før disse oppdateres. Gjerne så mye som 5-6 timer. Dette fører jo til at jeg sjekker litt rundt, og konkluderer med at feed direkte fra xmasb.com og feedburner er oppdatert for lenge siden. Så forsinkelsen ligger hos Google. Kanskje det er mulig å pinge Google, tenker jeg. Et par kjappe søk viser meg at jeg ikke er førstemann som har irritert meg over dette. Men nei, man kan ikke fremskynde prosessen. Man kan pinge Google for å få posten med i Googles bloggsøk, men ikke Google Reader.

Så kjære Google, kan dere være snille å fikse dette? Ikke bare for meg, men for alle mine lesere også?

Det kan jo diskuteres hvorvidt det betyr så mye, noen timer fra eller til? Vi driver jo ikke akkurat med nyhetsformidling av hastende grad her, mener jeg. Og det er jo kanskje ikke min blogg som er den viktigste å få fortgang på, men alle de andre feeds jeg leser.

Ellers synes jeg Google gjør en god jobb på sin vei til verdens herredømme. Stå på.

Nerver av stål…

Jeg har nettopp flyttet hele databasen for bloggen min. Det var noen nervepirrende minutter. Forhåpentligvis skal dette gjøre sidene litt raskere å laste. Det ser i alle fall slik ut allerede, men det kan jo være tilfeldig. Skulle det ikke hjelpe likevel kommer jeg til å flytte bloggen til et annet hotell.

Skulle noen tilfeldigvis sitte på et stabilt webhotell, og har lyst til å sponse meg, så er det bare å si ifra… 🙂

Dette er mest en test…

Dette innlegget er nemlig skrevet klokken 17:40 den 3.mai 2007. Testen går ut på reise i tiden, og vi skal til året 2007, den 3 mai, klokken 18:00. Tidsreiser kan være farlig, så vi holder det på et minimum med tjue minutter inn i fremtiden.

If ever you travel back in time don’t touch anything. Even the smallest change can alter the future in waaays you can’t imagine. Heldigvis skal vi til fremtiden, ellers kunne dette gått virkelig ille!

Søk i innhold av flere filtyper i Windows XP

Søk etter filtyper som inneholder en tekst kan ofte være nyttig Windows XP. Når man leter etter noe, men ikke husker i hvilken fil dette ligger i, er denne funksjonen nesten uunnværlig. Men ofte finner du ikke det du leter etter, fordi XP ikke søker i de filtypene du ønsker. Dette er lett å fikse.

Fiksen benytter seg av Registry Editor. Det er en fordel om du har en viss peiling på hva du driver med ved bruk av denne. Jeg tar selvsagt intet ansvar for eventuelle feil som måtte oppstå som følge av dine handlinger i dette programmet.

For å legge til flere filtyper til XP sitt filsøk gjør du følgende: -Trykk Start – Kjør. -Skriv inn «regedit», og trykk ok/enter. -I Registry Editor velger du HKEY_CLASSES_ROO», og blar deg deretter ned til ønsket filtype. -Finn frem ønsket filtype., og marker denne. Velg Edit-New-Key. -Gi den nye nøkkelen navnet «PersistentHandler». -Endre verdien på (default) til {5e941d80-bf96-11cd-b579-08002b30bfeb} – inkludert klammeparentesene.

Det skal da se slik ut: RegeditHer har jeg lagt til filtypen .prg.

Lukk Registry Editor, og restart Windows XP.

Du kan nå søke i en ny filtype.