Kategoriarkiv: Web

En uke med Chrome

For cirka en uke siden byttet jeg nettleser fra Firefox til Google Chrome. Ikke fordi jeg var misfornøyd med Firefox på noen som helst måte, men det er noe ved Chrome som appelerer til meg (kan det være at jeg for lengst har solgt sjelen min, og all informasjon som følger med, til Google for lenge siden?).

Så jeg la inn Chrome igjen. Jeg har med andre ord forsøkt tidligere, men den gang var det ikke mye å skryte av. Nå er alt så mye bedre!

Det første som imponerte meg var det minimalistiske designet. Mer plass til innhold. Videre var det en lek å få inn informasjon fra Firefox. Et par tastetrykk og Chrome hadde full kontroll over bokmerker, historie, søkemotorer og annet snacks som er uunnværlig for meg.

Hva gjelder bokmerker har jeg vært en ekstremt fornøyd bruker av Xmarks, men denne har en noe usikker fremtid i møte. Jeg foretrekker uansett å holde meg til en nettleser av gangen, og da tilbyr ihvertfall både Firefox og Chrome synkronisering mellom flere maskiner. For passord benytter jeg LastPass, så det slipper jeg å tenke på hvordan nettleseren håndterer.

Etter å brukt Chrome noen få minutter la jeg merke til noe uvanlig. Reklame. Så det er altså slik mange opplever internett, tenkte jeg. Stakkars folk. Ingen krise, det var bare å legge inn adblock først som sist, så var det i orden. Jeg registrerer at den er noe hissigere enn på Firefox, men da slipper jeg søppelet i siden på VG også da, reklame eller ei. (VG er forøvrig et nettsted jeg sjelden oppsøker frivillig, da jeg liker å lese nyheter i en nyhetsavis, og ikke siste sprell fra OsloGirls og annet tull.)

Etter å brukt Chrome en uke er altså konklusjonen klar. Jeg beholder den, men avinstallerer ikke Firefox enda. Faktisk er jeg fortsatt avhengig av Firefox også. På jobb blir det mye XML og der er Chrome for dårlig. Faktisk viser den ikke XML i det hele tatt. Jeg har forsøkt et par extensions, men endte fort tilbake i Firefox. Chrome har også en del andre irritasjonsmomenter, som for eksempel at det ikke finnet et valg for å sette et bilde som skrivebordsbakgrunn. Ikke noe jeg gjør veldig ofte, men et valg som på en måte alltid har vært der i alle tidligere nettlesere. Jeg forstår ikke hvorfor Google ikke har inkludert noe så basic.

Et veldig vanlig argument for å bytte vekk fra Firefox er hastighet. Firefox er ikke alltid den raskeste nettleseren, men som oftest kommer dette av mange addons som brukeren har installert. Ved tester hvor Firefox kommer veldig godt ut er det gjerne en ren installasjon uten noen addons som blir testet. Kanskje vil det samme skje med Chrome, men i skrivende stund er jeg ikke veldig imponert over de extensions jeg har testet i Chrome. Så jeg kommer heller ikke til å installere så mange av de.

Jeg savner ikke å restarte nettleseren fordi jeg har installert en extension! Her er Chrome inne på noe.

I skrivende stund har jeg 5 extensions installert: – AdBlock – Browser Button for AdBlock (jupp, en knapp for ablock ettersom det ikke fulgte med AdBlock…) – Google Chrome to Phone (var mer imponerende på Firefox faktisk) – LastPass (jeg elsker LastPass) – RSS Subscription Extension (hvorfor dette ikke er en del av Chrome ut av pakken fatter jeg ikke)

Det blir sikkert flere etterhvert, men jeg prøver altså å holde det på et minimum. Alt i alt er jeg kjempefornøyd med Chrome, men savner altså noen småting fra Firefox (som ofte kommer via en addon. Det er sikkert en grunn til at jeg har 15 addons installert i Firefox, og da har jeg fjernet mange).

Invites til Google Wave gis bort.

Jeg har fått en liten bunke invitasjoner til Google Wave. Legg igjen en kommentar her om du vil ha. Jeg gir bort i den rekkefølgen kommentarene blir lagt til. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Alle invites er nå delt ut. Skulle jeg få flere kommer jeg til å invitere flere når det skjer.

Når jeg inviterer noen på Google Wave blir det sendt ut en nominasjon til Google. Det kan ta noe tid før denne blir omgjort til en invite. Jeg har inntrykk av at dette kan to noen dager. google-wave-logo Hva er Google Wave? Google Wave er et forsøk på å blande epost, instant messaging, sosiale nettsamfunn og wikis. Og ganske mye annet du kan komme på. Alt sammen online via nettleseren. Kanskje det største problemet hittil er nettopp å finne ut hva man skal bruke dette til. Google Wave støtter bilder, video, rik tekst, kart og en masse annet, og skal etter sigende erstatte epost på sikt. Det er ihvertfall en mulig visjon Google har, selv om det selvfølgelig ikke skjer med det første.

Hvor fancy må det være?

Etter at jeg flyttet fotobloggen min til nytt domene begynte jeg også å se meg om etter nye løsninger for å presentere bildene mine på. Jeg har ingen planer om å forlate WordPress-plattformen, men en endring av tema kunne være en mulighet. Dermed var det å kikke gjennom temaer på andre lignende sider, i tillegg til de utallige nettsider som presenterer temaer for WordPress. En ting jeg fort la merke til er den utstrakte bruken av Flash og JavaScript, spesielt sistnevnte.

Personlig bruker jeg en egen addon i Firefox for å hindre at JavaScript og Flash ikke blir vist uten at jeg tillater det (NoScript). Dette betyr ofte noen ekstra klikk i surfingen, men fjerner også det meste av reklame og ikke minst ondsinnet kode. I starten var det litt irriterende, men nå tenker jeg ikke over det lenger. Det er blitt en naturlig del av surfingen. De aller fleste sider trenger ingen ekstra klikk, mens andre har kjørende kode fra en hel haug med nettsider. Et eksempel på en nettside med irriterende reklame jeg slipper er VG, som har en del bevegende reklame her og der. Standard er da at kode fra basefarm (serveren som kjører reklamen til VG) ikke kjøres hos meg, og nettsiden er fullstendig statisk og uten forstyrrende elementer. Med unntak av elendige artikler og selvpromotering selvsagt.

Noen nettsider som tydeligvis har hengt seg veldig på utstrakt bruk av fancy kode i form av Flash eller JavaScript er fotosider. Spesielt hjemmesidene til fotografer, enten det dreier seg om fotoblogger eller gallerier. En ting er ihvertfall klart: den mer erfarne fotografen bruker mest Flash. Dette igjen kan se ut til å føre med seg at man skal, og må, bruke Flash for å ha en fotoside. Som igjen resulterer i et stort antall veldig flotte sider, men som er utrolig tungvinte å lese.

Det trenger ikke være sånn. Noen av de beste galleriene jeg vet om på nett bruker ikke hverken Flash eller JavaScript. Det er ingenting som flyr over skjermen, ingen lyder, og man trenger ikke ha sett Tom Cruise leke seg med teknologi i Minority Report for å forstå hvordan man skal orientere seg på nettsiden.

For ordens skyld har jeg testet mine egne nettsider uten tillatelser fra NoScript, og det har ingen påvirking.

Dreamhost.com – Et førsteinntrykk

På fredag registrerte jeg meg hos webhotellet Dreamhost.com. Registreringen gikk lett, og jeg regnet med å ha nok en hjemmeside klar i løpet av kort tid. Jeg tok feil.

Umiddelbart etter registreringen, og betaling via Paypal, fikk jeg adgang til panelet for det nye domenet mitt. Ikke overraskende var status satt til «Pending», og jeg regnet derfor med at jeg ikke trengte å gjøre noe mer før dette endret seg. Navn på domene og plan for hostingen valgte jeg under registrering, så dette skulle være i orden. Helgen gikk uten at status endret seg. Jeg stusset litt på dette, med tanke på hvor mye skryt jeg har lest av hvor raske de skulle være, men regnet med at dette ble endret i løpet av mandagen.

I dag er det onsdag og status er fortsatt «Pending». Jeg sendte en henvendelse til dem, og fikk raskt svar: «I have looked into your issue and have found that your sign up did not complete. Please go to panel.dreamhost.com, login and complete the sign up. Go to Billing > Manage Accounts. You can complete the sign up there.»

I tillegg fikk jeg tilsendt brukernavn og passord i klartekst. Ikke veldig imponerende.

Jeg sjekket panelet en gang til, for å se hva jeg kunne gjøre der. Ikke mye. Den eneste funksjonen som faktisk så ut til å gjøre noe var «Add Plan». Det er her snakk om hosting plan for webhotellet, altså hvilke avtale jeg ønsker å knytte meg til. Klikker jeg på denne kommer jeg til samme registrering som jeg brukte når jeg bestilte domenet til å begynne med. Dette har jeg gjort, og har allerede betalt for. Og mottatt kvittering fra Dreamhost på at det er betalt. Kvitteringen var forøvrig mistenkelig lite beskrivende. Den inneholdt kun en epost, ordreid, kontoid, beløp og dato. Ingen beskrivelse av hva det faktisk gjelder.

Jeg sjekket panelet igjen, og ser der at epostene som blir sendt frem og tilbake blir lagt til under «Support history». Dette er jo i utgangspunktet en god ting, men da ville jeg gjerne fått fjernet passordet først. Nå ligger det der i klartekst, og bare venter på å bli misbrukt.

Så nå sitter jeg å venter på respons fra Dreamhost igjen. De var ikke like raske på svaret denne gangen. Jeg vurderer samtidig om jeg i det hele tatt ønsker å fortsette i samme løp, for jeg sitter igjen med et særdeles dårlig inntrykk.

Oppdatering: I det jeg sendte posten avgårde jeg ny mail fra Dreamhost. De mener jeg kun har valgt domeneregistrering og ikke hosting. Dette er feil, og jeg har epost som bekrefter at jeg har betalt for hosting. De henviser meg til en link på panelet som gjør absolutt ingenting. Kanskje jeg bare skal få refundert pengene?

Her er ditt brukernavn og passord

Jeg bruker en god del tjenester på nett, og de aller fleste av disse krever en form for registrering. Som oftest skal brukernavn, epost og passord fylles ut i registreringsprosessen. I etterkant kan jeg ved eventuelle problemer få tilsendt brukernavn og passord på min registrerte epostadresse. Men hvordan bør denne prosessen håndteres?

Det finnes mange måter å løse problemet med et glemt/mistet passord, og de aller fleste nettsider håndterer dette på en god måte. Ved å oppgi epostadressen som ble brukt ved registrering kan en epost bli sendt til brukeren med nødvendige skritt for å komme inn i tjenesten igjen. Og det er her det er stor forskjell på nettsidene. De fleste vil da sende ut en epost med en link eller et automatisk generert passord for å komme seg inn til tjenesten igjen, der man vil bli bedt om å skrive inn et nytt passord for fremtidig bruk. Noen vil kanskje be om ekstra sikkerhetsinformasjon, som f.eks mors mellomnavn, før man lar brukeren gå videre. Noen få vil bare sende passordet brukeren la inn ved registrering. Det er denne metoden jeg vil til livs. Ikke bare betyr dette at en som kan lese eposten min nå har full tilgang, men det betyr også at passordet ligger lagret på en slik måte at det kan hentes ut i systemet til tjenesten. Kanskje som klartekst i en tabell.

Noen nettsider sender også ut brukernavn og passord i klartekst til brukerens epost ved registrering, slik at de lettere kan finne den til senere. Dermed ligger alt man trenger for å få tilgang til tjenesten i klartekst i eposten. Med andre ord: får jeg tilgang til eposten din, får jeg tilgang til tjenestene dine. Tjenester hvor det kanskje oppbevares sensitive data, bilder og informasjon ikke ment for hvem som helst. I tillegg har jeg epost, brukernavn og passord som helt sikkert er knyttet til andre tjenester. Det er bare å prøve seg frem på f.eks hotmail, gmail, facebook, msn, blogger, flickr og andre tjenester man kanskje ikke vil dele administrativ tilgang til.

Det hender jeg hjelper familie og venner med problemer på dataen, det være seg virus og datahavari til små problemer som å bestille en flybillett på nettet. Ikke sjelden ser jeg epost av typen som inneholder brukernavn og passord side om side for tjenester de har registrert seg på ((Dette er selvsagt mest i tilfeller som sistnevnte problem, da jeg venter på en bekreftelse tilsendt på epost hos f.eks svigermor. Jeg snoker ikke rundt i epost når jeg skal fjerne virus eller trojanere.)).

Jeg sletter all mail som inneholder passord umiddelbart. Jeg har selv skrevet inn passordet, jeg trenger ikke å ha det lagret flere steder enn i topplokket. Skulle jeg glemme det forventer jeg at ikke noen andre kan hente det frem, men jeg vil ha en mekanisme som lar få sette et nytt passord. Enten i form av midlertidig passord eller en lenke generert kun for dette formålet. Passordet mitt skal aldri være i klartekst på skjermen eller i annet format, ikke engang for meg. Aldri.

Spam

Jeg blir utsatt for stadig mer spam. Idag har jeg endret oppsettet for håndteringen av spam, slik at jeg har større kontroll over hva som kommer.

Jeg har nemlig vært så «smart» at jeg tidligere brukte veldig mange epostadresser med xmasb.com som domene. eksempel på en adresse kunne være noe slikt som vg.no@xmasb.com. Tanken var god. På denne måten kunne jeg ha full kotroll over hvem som ga meg spam, det var jo bare å se på adressen den ble sendt til. Det var bare en liten ting jeg ikke tenkte på, nemlig at domenet i seg selv ville bli misbrukt. Og slik har det selvfølgelig gått. Det sendes epost til alle mulige varianter med xmasb.com som domene.

Jeg begynte med å legge alle falske adresser til et eget filter, men så fort at dette var nyttesløst. Det var nemlig veldig mange varianter som ble brukt. Og det skulle stadig komme nye. Hver dag faktisk.

Derfor har jeg nå gått andre veien. Jeg har satt opp en konto for hver av de epostadressene jeg vet jeg har brukt (noen få til bloggen, og noen få som jeg bruker ellers iblant), og en konto som fanger opp alle andre adresser. Alt som havner i sistnevnte er å regne som spam til det motsatte er bevist.

Jeg hadde også glemt at jeg automatisk slettet alt som kom til noen adresser, i tillegg til å bare markere noe spam. For mengden spam var langt større enn jeg hadde trodd. På fem timer tikket det inn ikke mindre enn 300 epost i spamkontoen, en kjapp gjennomgang (sortering på til-adresse) viser at samtlige faktisk er spam. Ideen er vellykket.

Nå gjenstår det bare å sjekke spamsamlingen med jevne mellomrom, i tilfelle jeg har glemt noen adresser. I løpet av kort tid skal jeg fjerne hele spamkontoen, slik at alt havner i intet. For jeg får nemlig ikke mye spam på noen av de epostadressene jeg faktisk bruker. Ikke engang den jeg har brukt siden jeg fikk internett.

Jeg har lagt merke til en ting med det meste av spam som dukker opp hos meg: det er ikke spam sendt til meg, det er sendt fra meg. Eposten jeg er plaget med er derfor svar på at spam er mottatt er hos mottaker, eller epost som forteller at mottaker er ute av kontoret. Like unyttig som all spam, bare med den ekstra bismaken at mitt domene blir misbrukt til å sende ut spam.

På bloggen har jeg satt opp Akismet til å automatisk slette alt den tror er spam på eldre innlegg, det fjernet det meste av manuelt arbeid i den sammenheng. Om noen få uker skal jeg endelig få en spam-fri hverdag, da jeg sletter spamkontoen for godt.

Sex tur til Thailand

Ved et pussig sammentreff har kvasir indeksert reisebrevet mitt fra Thailand sammen med et tilfeldig sitat som inneholdt ordet «sex» ((Det er Kramer fra Seinfeld sin skyld. Det er nemlig der sitatet – That sex will melt your face – kommer fra.)). Et kjapt søk i tabellen over sitater viser at je har 33 sitater inneholdende ordet sex, litt over 1% ((Jeg har cirka 3100 sitater i tabellen.)) av sitatene med andre ord. Og ettersom sitatene vises tilfeldig betyr jo dette at det er 1% sjanse for at nettopp dette skjebnesvangre ordet blir inkludert ved indeksering.

Tilfeldighetene skulle likevel ha det til at et søk i kvasir på «Sex tur til Thailand» ga meg treff. Ikke akkurat noe jeg vil assosieres med.

Trafikk fra Google

Idag har jeg av en eller annen grunn fått en masse ekstra trafikk fra Google. Ting som blir søkt på er mye det samme, med unntak av noen ekstra «pepperkakehus». Umiddelbart tenkte jeg kanskje dette kunne ha sammenheng med en økning i Pagerank. Men neida, jeg har gått ned jeg. Så nå er jeg bare på en treer. Det er lenge siden det. Godt jeg ikke bryr meg så mye om slike ting… Men hvorfor ligger jeg ikke lenger på fire?

To dager med Internet Explorer

Så var det slutt. Jeg fikset det rett og slett ikke. Listen over ting som irriterer meg er lang. Det er så mange ting som bare fungerer bedre i Firefox, og høyst sannsynlig i Opera og, at det bare er tull å fortsette. Irritasjonen over småting bygger seg opp, kanskje ikke for de som ikke er vant til noe annet, men for meg er dette et lite helvete. Helt enkle operasjoner må gjøres tungvint.

Jeg er fullstendig klar over at Internet Explorer har kommet et langt stykke de siste årene. Velkommen etter. Og høyst sannsynlig finnes det hurtigtaster eller annet som gjør ting lettere for meg. Men jeg er ikke vant med IE, og synes det er tungvint. Så når jeg forsøker å søke på en side forventer jeg at ved å trykke på ctrl-f vil jeg få jobben gjort. Og det fikk jeg også, men akk så tungvint. Klarer ikke IE å søke på ordet mens jeg taster det? Må jeg virkelig trykke meg til neste, neste, neste på den måten? Ja, jeg vet det ikke tar mange sekundene ekstra, om noen, men det er altså så tungvint. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er sånn, annet enn for å forbruke ekstra kalorier.

Og hvorfor fungerer sjelden disse fancy menyene og slikt i IE, men fint i både Firefox og Opera? Tipper de fungerer fint i Safari og andre «ordentlige» nettlesere og. Et godt eksempel er hjemmesiden min, hvor menyene på høyresiden skal være mulig å lukke og flytte som man vil. Og holde seg sånn til neste gang du besøker siden. Vel, med IE kan du hverken lukke eller flytte på menyen. Det fungerer ikke. Dette kan jo være at det ikke brukes en standard (sannsynligvis), men det er irriterende for det.

Firefox spiser IE til frokostSå ville plutselig ikke IE lenger vise meg url for linkene jeg hadde musen over. Da var tålmodigheten slutt. Firefox, med nødvendige tilleggsprogrammer, er installert igjen. Jeg har fått ro i sjelen atten en gang. Det var godt å få det ut.

Let the flaming begin…