Som forelder finnes det mange ting man kan gå rundt å uroe seg over. Som om det ikke er ille nok å tenke på hvor mange gærninger som finnes der ute, er det på en måte ikke ende for hva ellers man må passe på. Som for eksempel musikksmaken ungen etterhvert utvikler.

På et eller annet tidspunkt kommer ungen til å spille musikk jeg vil klassifisere som søppel. Det er gitt, og ikke til å komme bort ifra. Derfor er det viktig at jeg gjør mitt beste for å styre henne inn på rett spor allerede nå, selv om hun altså ikke har rundet året engang. Hun må tas hånd om mens det fortsatt finnes håp, før hun vokser opp og blir tatt av emobølgen. Oh the horror.

Men å spille den samme musikken som jeg hører på er kanskje ikke måten å gjøre dette på. Selv om jeg personlig synes jeg har vannvittig god musikksmak (mens dere andre ikke har peil i det hele tatt), innser jeg at hun kanskje ikke får mye ut av å høre på mp3 samlingen.

Bortsett fra den ene mappen hvor jeg legger barnelåter. Og der har jeg mye bra må vite. Jeg har nemlig kommet over en genial samling musikk. Rockabye Baby – Lullaby Renditions. Vi snakker om Lullaby versjoner av Pink Floyd, Metallica, Nirvana, Green Day, Radiohead, Betales osv… Det finnes en hel haug med denne musikken.

Foreløpig har jeg stort sett bare hjernevasket meg selv mens jeg jobber, men at dette er planen for å utvikle musikksmaken hos en liten jente er det liten tvil om. Så tar vi Kaptein Sabeltann & co litt senere… I mellomtiden skal hun få oversikt over skikkelig musikk. Oh joy!

Nei, nå må jeg snart hjem å høre Pink Floyd i «pling-plong» versjon.