Stikkordarkiv: Bil

En ulykke kommer sjelden alene

I dag har vi egentlig hatt en veldig fin dag. Vi har kost oss hjemme med tegnefilmer som hør seg bør i romjulen, og tatt livet med ro. Snøen kallet også, så vi har vært en liten tur ut med akebrettet.

Men så skulle vi ut en tur med bilen. Da ingen av oss har tatt juleferie er vi avhengig av å finne på noe lurt siden barnehagen er stengt. Jeg kunne tatt med vesla på jobben, men alle vet hvor mye man får gjort da. Jeg kunne også tatt hjemmekontor med vesla. Men igjen, alle vet hvor mye jeg hadde fått gjort da. Heldigvis er besteforeldre sjelden vanskelige å spørre, så de kunne ha henne den ene dagen vi ikke fikk løst det på egen hånd.

Etter å brukt altfor lang tid på å måke frem bilen var vi endelig på vei. Det er glatt. Veldig glatt. Men en gravid kone og en liten jente i bilen kjører jeg ekstra pent. Et par minutter etter at vi er kommet avgårde får vi likevel problemer. Rundt svingen (i nedoverbakke) blir jeg oppmerksom på flere biler som står stille eller bremser ned. En bil har kjørt ut. Bilen foran meg bremser ganske fort. Jeg gjør det samme, men merker fort at jeg har liten kontroll på egen bremselengde. Det tar ikke lange tiden før jeg ser hvor dette bærer. Jeg har fortsatt valget; i enden av bilen foran eller ut i veikanten. Jeg prøver meg på sistnevnte og bruker det lille jeg har igjen av kontroll på bilen til å sakte unngå å treffe SUV’en foran meg. Det går akkurat, og jeg sklir faktisk nesten forbi den. Og ut i grøfta. Auda. Jeg gjør et par forsøk å komme meg ut, men det er forgjeves og jeg graver meg bare lenger ned.

Først forsøkte vi å få ut bilen foran oss, men de trengte åpenbart mer hjelp, så dypt begravd den bilen var. Så vi bestemte oss for å prøve å få løs den lille Yaris’en min. I verste fall burde det jo være mulig å bare løfte den tilbake på veien… 🙂 Men bilen var ikke til å rikke.

Noen minutter senere kom det uventet hjelp. En av «naboene» i området hadde sett de to bilene som hadde kjørt ut, og kommet for å hjelpe i Jeep’en sin. Få minutter senere takket jeg for hjelpen og var igjen på vei. Takk for hjelpen til deg som kom med bil, og takk til dere som tilbød dere å holde kone og barn varme mens vi dyttet biler!

En liten time senere stod jeg parkert utenfor kinoen og studerte parkeringsautomaten for å være sikker på at det faktisk var gratis å stå der idag. For å være helt sikker setter jeg inn kortet mitt og konstaterer at det er gratis. Selvfølgelig, det er jo søndag (alle fridagene har ført til jeg har mistet oversikten helt, men nå er jeg på nett igjen). Men kortet fikk jeg ikke tilbake. Faktisk ga automaten ingen tegn på at den hadde mottatt noe kort i det hele tatt. En del forgjeves forsøk på «Avbryt»-knappen senere har jeg parkeringsselskapet på tråden, men får selvsagt bare beskjed om å ringe igjen på mandag. Ekstra kjedelig er det jo når kinoen er avhengig av bankkortet for å gi meg billettene. Enda godt jeg ba om en bekreftelse på epost, som jeg har på mobilen. Selv om de virket litt skeptiske trodde de på forklaringen min og slapp meg inn når jeg viste frem eposten. Men jeg rakk ikke å sperre kortet mitt før etter filmen, da jeg havnet i telefonkø de første forsøkene.

Oppdatering: Det kan godt være mulig jeg var litt vel stresset og distré igår… For plutselig dukket kortet opp i jakkelomma mi i lunsjen i dag. Konklusjon er at jeg har lagt kortet i en lomme jeg aldri legger det i, for deretter å ikke finne det igjen og konkludere med at automaten har slukt det. Men det hadde den altså ikke. Ikke rart den ikke ville gi meg det da. Argh, som jeg hater å innse at jeg kan være distré. Da kom egentlig ulykken alene i går likevel, i tillegg den jeg skapte selv da. Argh igjen.

Filmen vi så var Sherlock Holmes, og den var helt grei.

Utkast til ønskeliste

Selv om jeg har en ønskeliste liggende som kladd for denne bloggen ((Den kommer når jeg er ferdig med den, helst før julaften en gang.)), har jeg funnet ut at det er noe jeg virkelig trenger.

Etter å ha brukt rundt regnet 8 minutter på å «jokke» bilen ut av parkeringsplassen idag, inkludert fullstendig okkupering av naboens plass når bilen ikke lenger ville rett frem, føler jeg et veldig behov for en spade og litt grus i bilen min. Nå var det ikke bare på oppstillingsplassen min det var glatt. Jeg måtte rygge opp den lille veien til barnehagen også, og jeg var vitne til to menn som gikk på trynet på vei til jobb.

Det blir ikke mindre glatt av å kjøre Toyota Yaris (med bittesmå lekehjul) og piggfrie dekk. Så jeg ønsker meg også en ny bil til jul. Den skal være firehjulsdreven, miljøvennlig, drivstoffvennlig, ha nok plass til alt en unge krever ((Mange tror ikke en Yaris har den nødvendige plassen, men det er sjelden et problem.)), aircondition og et bra anlegg så jeg kan synge med når jeg kjører.

Syng med den stemmen du har!

Jeg er den typen som liker å synge. Ikke for andre mennesker selvsagt. Jeg sier jo ikke at kan synge. Men jeg liker å synge. Er jeg på en fest hvor Singstar er igang trenger jeg ikke mange pils før jeg står og gauler (tre-fire holder i massevis). Og jeg scorer som regel bra der ((Vant en en duett ved siste firmatur, bare 300 poeng unna max score!)), men den måler jo ikke hvor pent det er. For det er ikke pent, det vet jeg også. Derfor synger jeg gjerne i dusjen hjemme (ihvertfall hvis jeg er alene hjemme, kona synes jo heller ikke det er spesielt vakkert) og nesten alltid når jeg kjører bil. Da synger jeg med som om jeg var på fotballkamp og laget jeg heier på leder 15-0 ((For jeg er jo slik en fotballfan… :)))

Anyways… Idag kjører jeg da inn i parkeringshuset hvor jeg jobber, og ut av de råtne høyttalerne i bilen er det Jokke og Valentinerne som står for godlyden. Låten er Gutta, og det er jo plent umulig for en gammel Jokkefan å ikke synge med. Så jeg synger av all min røst, idet jeg svinger bilen inn på en ledig plass:

Vi pleide å gå rundt og drømme Drømme om vår hevn (yeah)

Og spesielt «Yeah» er jeg god på. Da tror jeg nok at jeg ser litt morsom ut der jeg sitter å skriker. Idet jeg går ut av bilen får jeg øye på damen som sitter i bilen tvers over meg. Og det ser ut som om hun sitter å ler stille for seg selv… Jeg syntes hun kunne skjult det litt bedre. Mikrofon

Jeg vurderer å selge bilen

En ting er dyrere bensinpriser og bomstasjoner. Det er en egen diskusjon som vi godt kan ta en annen dag ((Mitt ståsted er enkelt: flytt avgiftene bort fra bilen og over på forbruket.)). Men det er ikke derfor jeg vurderer ((Egentlig vurderer jeg ikke å selge den heller.)) å selge bilen. Neida, det er disse trafikantene man deler veien med. Det er nemlig en god del trafikanter som rett og slett ikke kan kjøre bil ((I motsetning til meg som har hele to års erfaring med bilkjøring… Jeg har sikkert mine øyeblikk jeg og.)). Det vil si, de kan ikke reglene i trafikken. De gjør merkelige veivalg og skaper farlige situasjoner rundt seg støtt og stadig. Et blink til høyre, mens de svinger til venstre…

Noen ganger lurer jeg virkelig på hva folk tenker på.

Et par eksempler der jeg måtte ta bilde ((Tatt med mobilen, så jeg beklager den dårlige kvaliteten.)): Fin plassering av bilen Jeg har nettopp kjørt inn på denne parkeringsplassen, på venstre side ((På venstre side på vei inn, ikke venstre fra denne vinkelen. Jeg har liten bil, men ikke så liten.)) av den midlertidige parkerte bilen vel og merke. Hun ble stående slik rundt fem minutter før hun til slutt kjørt videre. Kanskje hun nettopp kom hjem fra et lengre opphold i England?

Og hva skjer egentlig her? Rullestolbruker ut på tur Kan dette være lovlig? Jeg vet ikke helt hva rullestolbrukere har i maksfart, men dette gikk ikke unna. Jeg vurderte å ta han med døra ((Neida. Jeg ruller bare rolig forbi ham.)), men var redd for å sende ham over til den møtende bilen…

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde et kamera fastmontert på bilen, for det er ofte situasjoner jeg har lyst til å ta bilder av. Senest igår kveld holdt jeg på å frontkollidere med en som la seg i motgående kjørefelt ut av parkeringsplassen.

Fine bilen

Lenge siden jeg har postet noen video nå, men denne syntes jeg var så genial at jeg bare måtte. Fine bilen. Nå skal jeg søke firmabil. En Audi R8 blir bra det.

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=0_sshN-URJY&NR=1] Hehe, oljeblod. Jeg trenger vel egentlig ikke spørre om du husker filmen?

Fra en bilist til en annen

Etter å ha hatt lappen noen få år er det på tide at jeg nok en gang deler litt på den visdommen jeg har opparbeidet meg…

Ikke så mye jeg ønsker å klage på denne gang, bare et par ting… Vi setter i gang med det samme:

Parklys Parklysene på bilen er til for å fortelle andre bilister og fotgjengere at bilen nå står parkert. Det kan være verdifull informasjon å ha spesielt når det er veldig mørkt ute. Da er det nemlig veldig vanskelig å se hvorvidt en bil står stille, eller kommer mot deg. Med nærlysene på antar man fort at bilen er i bevegelse, selv om den faktisk står stille. Derfor bør parklysene benyttes for å signalisere at bilen står parkert. Med nærlys er det også omtrent umulig å se personer som måtte bevege seg rundt bilen, noe som i verste fall kan føre til påkjørsler. Derfor følgende: bruk parklys når bilen står parkert og annet egnet lys når bilen er i bevegelse.

Blinklys i rundkjøring Det er mange uenigheter rundt blinklys og rundkjøringer, men det trenger ikke være veldig vanskelig. Her er en enkel regel: blink deg ut av rundkjøringen. Jeg gidder ikke lage en huskeregel for dette, for det er egentlig håpløst enkelt. Når man blinker ut av rundkjøringen gir man verdifull informasjon til andre bilister rundt seg, som ikke trenger ergre seg fordi du ikke evner å gi signal om hvor du skal. Noen blinker seg inn i rundkjøringen. Dette er selvsagt helt i orden. Så lenge du skal til venstre, vel og merke. Skal du rett frem trenger du ikke blinke deg inn. Når man nærmer seg en rundkjøring vil de fleste innse det faktum at det ikke lenger er mulig å unngp rundkjøringen. Altså blir det tullete å signalisere at man skal inn i rundkjøringen, fordi det ikke er noe alternativ. Unntaket er da høyresvinger – blink til høyre, og venstresvinger – blink til venstre. Skal du rett frem trenger du ikke blinke deg inn i rundkjøringen, de fleste antar at det er retningen du har tenkt å ta. Men blink deg gjerne ut.

Står du der du da? Noen mennesker liker å bare stoppe opp. Gjerne hvor som helst. Gjerne for eksempel midt i utkjøringen for parkeringsplassen. Eller utenfor oppgangen til naboen. Det er som disse menneskene som står og prater i inngangspartiet på kjøpesenteret, det smaleste området på hele senteret. Bare med bil. De står der, tilsynelatende uten å tenke et øyeblikk på at de kanskje står i veien for andre bilister som skal forbi og frem. Sjåføren har midlertidig skrudd av hjernen, og det eneste som kan skru den på igjen er et kraftig tut fra bilhornet til sjåføren som skal frem.

Sånn. Det var det. Måtte bare få det ut av systemet.

Det er greit å spørre om hjelp

Når det kommer til det å spørre om hjelp er jeg ganske steretyp som mann. Jeg gjør det ikke. Det vil si, jeg kan fint spørre de jeg kjenner om hjelp, men ikke fremmede. Det er ikke det at jeg ikke tør, men jeg vil ikke plage vilt fremmede mennesker med mine problemer.

Jeg hentet kona fra kveldsskiftet hennes igår. Begge frontlysene på bilen hadde tatt kvelden, noe som gjorde kjøreturen veldig ubehagelig. Det var ikke forsvarlig, så jeg kjørte innom bensinstasjonen på vei tilbake for å bytte lyspærer. Først måtte jeg få ut de gamle pærene. Jeg har ikke hatt bilen veldig lenge, så dette hadde jeg ikke gjort før. Hvor vanskelig kan det være å bytte lyspærer på en bil, ikke sant? Det skulle vise seg å være veldig vanskelig. Jeg fikk ikke ut den gamle. Unggutten som jobbet på bensinstasjonen tilbød seg å hjelpe, men han fikk det heller ikke til. Det er nemlig en fjær som skal løsnes på bilen min, som vi ikke fikk løs. Etter å ha holdt på med dette i nærmere ti minutter, kjører det en kar inn ved siden av oss. Ikke gamle karen, med en litt eldre sportsbil. Han har olje på hendene, så det er sannsynlig at han kan hjelpe. Han liker tydeligvis å skru på sin egen bil. Spør jeg om hjelp? Nei.

Kona sier at vi kan spørre han, men jeg er som vanlig bestemt på å klare meg selv. Etter et minutt går hun bort til han og spør. Det irriterer meg grenseløst. Tilbake kommer kona og en svært hyggelig kar i samme alder som meg. Han sier han ikke har byttet lyspærer på nyere bil før, men prøver gjerne. Han sliter litt, men gir seg ikke. Etter noen minutter løsner det. Jeg takker for hjelpen, og venter på replikken fra kona. «Der ser du! Det er bare å spørre om hjelp, vet du.»

Og noen ganger er jeg kanskje nødt til det. Jeg jobber på en datamaskin. Man kan derfor fort trekke konklusjonen at jeg ikke er veldig praktisk av meg. Som oftest er konklusjonen rett. Det er godt jeg har med kona, som aldri er redd for å spørre om hjelp. Uansett hvor mye det irriterer meg. Hun får ting gjort, og hun vet det.

10 ting som irriterer meg når jeg kjører bil

Det er mange ting som irriterer meg. Noen ting mer enn andre. Her følger en kjapp liste over ting som irriterer meg litt når jeg kjører bil.

  1. Syklister i veien til tross for at det er sykkelsti ved siden av. Jeg forstår godt at mange velger å sykle i veien dersom det ikke finnes sykkelsti, eller fortauet er av veldig dårlig kvalitet. Men når syklistene på død og liv skal sykle i veien bare fordi de kan, da irriterer det meg grenseløst. Det er selvfølgelig flott at mange tar sykkelen fatt istedet for å bruke bil, men bruk gjerne veien som er laget spesielt med tanke på dere.
  2. Syklister som må sykle ved siden av hverandre midt i veien. Noen steder finnes det rett og slett ikke sykkelstier eller gode fortau, så syklistene må sykle på veien. De er i sin fulle rett når de tråkker på. Og de fleste biler uten en rød L i bakruta har ingen problemer med å komme seg forbi dem. Helt til de ligger både to og tre i bredden. De færreste syklister klarer å hold en snittfart på 80 kilometer i timen på flat mark. Jeg derimot, har ingen problemer med å holde den farten som skiltene viser, og vil derfor gjerne forbi. Derfor, når dere legger merke til bilen som kommer bak dere, kan dere gjerne bare slippe meg forbi. Det tar ikke lang tid, og dere slipper den stressende bilden bak dere, og jeg kommer frem i dag.
  3. Folk som ikke bruker blinklys. Blinklysene på bilen er der for å gi tegn til andre bilister, og øvrige trafikanter, om hva du har tenkt å foreta deg. Som oftest er bryteren til lysene plassert veldig hendig, slik at det er lett å ta seg bryet med å bruke dette lyssignalet. Likevel er det tydeligvis mange som har problemer med å bruke blinklys. Noen er kanskje ikke sikker på når de skal bruke blinklys, men de fleste gidder rett og slett ikke. Det er veldig lett å la vær, men heller ikke spesielt vanskelig å ta i bruk. Bruk blinklys når du skifter fil, svinger ut av en vei og i rundkjøringer. Ja, rundkjøringer. Det er egentlig ganske få som blinker i rundkjøringer, til tross for at det er til stor hjelp for andre bilister. Blink deg ut av rundkjøringen, og gi gjerne noen blink til venstre dersom du skal til venstre for midten av rundkjøringen. Ved å gi tydelige tegn i trafikken kan andre lettere tolke hvor du har tenkt deg, og handle deretter.
  4. Bilister som ikke legger seg riktig i trafikken. I tillegg til bruk av blinklys, kan posisjonering av bilen fortelle mye om hva du har tenkt å foreta deg i trafikken. Ved å plassere deg for eksempel til høyre ved sving til høyre, og til venstre ved sving til venstre, gir du god informasjon til biler rundt deg. Er du alene på veien bryr jeg meg lite om hvordan du ligger. Ligger jeg derimot bak deg og du legger deg langt ut til høyre for så å svinge til venstre, da kan det hende jeg ser litt stygt på deg. Bruk hue, så ordner dette seg.
  5. Bilister i rumpa. Noen har utrolig dårlig tid. Til tross for at det går fint unna på motorveien i oppunder 100 km/t må noen bilister legge seg helt opp i rumpa på bilen min. Har jeg mulighet til å legge meg til høyre, så du kan kjøre forbi, gjør jeg selvsagt det. Men når jeg allerede ligger helt til høyre og det ligger hundre biler foran meg kan jeg love deg at det ikke går noe fortere av at du ligger faretruende nære. Da vil du fort merke at bremselysene mine plutselig kommer på, og bilen min kommer fort imot deg. Forhåpentligvis ligger du ikke å sover, så vi kommer fra det uten skader begge to. Men husk til neste gang at bilen min mest sannsynlig ikke er like dyr som din, og at påkjøring bakfra ikke blir min skyld. Denne metoden pleier å virke veldig bra, og de fleste forstår at jeg ikke setter pris på denne typen nærkontakt i trafikken.
  6. De som ligger 10-15 km/t under fartsgrensen. I Norge, som i de fleste land, er det grenser for hvor høy fart vi har lov til å ha med bilen. Dette kalles passende nok fartsgrense. De sirkelformede skiltene med rød kant som du ser langs veien forteller deg hva fartgrensen er akkurat for distansen du tilbakelegger. Noen ganger er det ikke skiltet, da er følgende greit å vite: Vegtrafikkloven § 6, 2. ledd om maks tillatt fart: Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det ikke kjøres fortere enn 50 km/t i tettbebygd strøk, og utenfor tettbebygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Bestemmelsen angir maksimalt tillatt hastighet. Eller gjelder det selvfølgelig å avpasse farten etter forholdene. Ã… ligge i 80-sone i 65 km/t er for de fleste tilfeller litt vel sakte. Se om du ikke kan dytte litt hardere med høyrefoten.
  7. Fotgjengere og syklister som ikke ser seg for før de hopper ut i veien. Fotgjengere skal man alltid ta hensyn til. Dessverre er det nå en gang slik at en bil som treffer en myk trafikant i selv liten fart gjør stor skade. Jeg avpasser alltid farten dersom jeg ser små barn, dyr eller andre som kan finne på å løpe ut i veien uten forvarsel. Voksne mennesker burde kunne se seg for før de løper ut i veien. Det samme gjelder syklister, som kan finne på å bare hive seg ut i veien. Ofte uten å se ordentlig for i det hele tatt. Påkjørsel av fotgjengere og syklister er ikke veldig uvanlig, og skyldes ofte at bilisten ikke har sett at en eller annen dust skulle ut i veien til å begynne med. Selv om du har retten på din side dersom du blir påkjørt ved et fotovergangsfelt betyr det ikke at er udødelig. Søk kontakt med bilisten og vær sikker på at han eller hun forstår at du skal over veien.
  8. De som kjører mot kjøreretningen på parkeringsplasser. Ved de fleste parkeringsplasser er det en påbudt kjøreretning. Nesten alltid vil denne følge logikken vi er vant til, altså mot klokken. Dersom det er mer enn nok plass til å kjøre i sikksakk i alle retninger, bryr jeg meg lite om hva du foretar deg på plassen. Som oftest er ikke dette tilfelle, og det kan være trangt om plassen. Følg kjøreretningen, og det blir lettere for alle sammen. Det er vannvittig irriterende med folk som tar parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut når de kommer fra feil side. Det er rett og slett juks! Er du i tvil om kjøreretningen kan de latterlig store pilene på asfalten kanskje være til hjelp.
  9. Rihanna – Umbrella på radioen hver eneste gang jeg kjører bil. Denne fengende låten har blitt utrolig populær, og spilles tilsynelatende som hver femte låt på radioen. Uavhengig av radiostasjon. Jeg hater den, og har gjort det fra første gang jeg hørte låten. Jeg hører ofte på radio når jeg kjører bil. Slutt å spill den!
  10. Når telefonen min ringer. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er ikke spesielt glad i å snakke i telefonen. Det vil si, jeg kan godt snakke i telefonen, men jeg liker ikke å ha lange samtaler i den. Spesielt ikke dersom jeg uansett skal møte personen i andre enden i løpet av kort tid. Da kan jeg mest sannsynlig ha den samme samtalen senere. Ã… snakke i telefonen når jeg kjører synes jeg ofte er veldig forstyrrende. Folk kan si hva de vil om handsfree, men jeg har ikke 100% fokus på kjøringen når jeg snakker i telefonen. Derfor har jeg gjerne veldig korte samtaler i bilen. Bil i regnvær

The one thing that unites all human beings, regardless of age, gender, religion, economic status or ethnic background, is that, deep down inside, we ALL believe that we are above-average drivers. -Dave Barry

Den nye kvinnen i mitt liv

Man vet man har valgt den perfekte kvinnen til å dele livet sitt med når hun overrasker deg med en kvinne til.

Det var i forbindelse med bryllupsdagen, som ikke er før om noen uker enda, at kona ville gi meg noe helt spesielt. Hun kunne ikke vente, så hun overrasket meg så fort hun kunne. Med en søt stemme og et stort smil ga hun meg det jeg hadde ønsket meg lenge. Den nye kvinnen i mitt liv er liten og nett, med et pent ytre, og en skjønn stemme.

Nå er jeg ikke lenger alene når jeg kjører bil. Med meg har jeg alltid den kvinnelige stemmen som forteller meg at jeg skal svinge til høyre om 200 meter. Takk for den flotte GPS’en, jenta mi.

10 ting man kan sutre over en onsdag morgen

Mange vil kanskje si at det å sutre er barnslig, og bare gir dårlig humør til deg selv og andre. Jeg er delvis enig.

Here goes:

  1. Bilførere som ikke skjønner konseptet bak enveiskjøringer. De fleste parkeringsplasser og parkeringshus er enveiskjørte. Dette har mest sannsynlig sammenheng med at de er utrolig trange. Og selv om jeg kjører liten bil, og kommer greit forbi deg, trenger du ikke kjøre mot kjøreretningen. Utrolig hvor hvor mange det er som ikke skjønner dette.

  2. Windows XP. Er det mulig? Jeg har aldri brukt noe annet enn Windows og DOS. Jeg tror jeg likte DOS bedre. Vurderer sterkt å teste Ubuntu eller noe.

  3. Vekterne på Metro senteret. Senterets fleste butikker stenger klokken åtte, med unntak av Mega som stenger ni. Men to over åtte kom jeg ikke ut gjennom utgangen mot baksiden av senteret. Da hadde vekterne nemlig låst den.

  4. Webhotellet som hoster denne siden. I går var siden nede store deler av dagen. Det kostet meg kanskje 5-6 besøkende. Dette virker kanskje ikke så mye i antall, men i prosent er jo dette kanskje så mye som halvparten besøkende på en dårlig dag. 🙂 Med unntak av alle som kommer via google og andre søkemotorer på jakt etter Kåre Conradi eller andre fiffigheter selvsagt. De er fortsatt i flertall.

  5. Digitale speilreflekskamera. Hvorfor har ikke jeg et?

  6. Været. Man kan alltid sutre over været. I dag kan vi for eksempel sutre over hvor lite snø det er, hvor varmt det er, eller hvor mye det blåser. La oss håpe det blir snø til jul.

  7. Ã… stå opp. Det er tungt og føles alltid unødvendig. Det må da være bedre å bare sove? Jeg skulle ønske jeg var serietegner eller i et yrke som tillot meg å sove så lenge jeg ville. Klokken seks er ukristelig tidlig. Eller sent.

  8. Wasa Sport knekkebrød. Joda, det smaker godt og virker veldig sunt. Men det blir jo smuler overalt, mann.

  9. Kjæledyr. Jeg er glad i kjæledyra mine. Men akkurat nå er jeg litt oppgitt over å måtte fjerne Enzo (katt #1) fra stolryggen 20 ganger om dagen. Han vekker meg typisk rundt 4-5 tiden om natten (Dette er ihvertfall midt på natten!), bare for å løpe rundt å leke gjemsel når jeg åpner døra. Sprint (katt #2) ble litt ivrig igår, og satte klørne i hånden min. Ganske sikker på at han ikke mente noe med det, men det svir like fordømt. Han lo ikke når jeg klipte klørne hans.

  10. Offentlig transport. Jeg hadde egentlig tenkt å bare klage på toget, men vi setter alle i samme bås. Hvorfor er NSB så ofte forsinket? Hvorfor må bussjåfører fyre så inni gampe#¤» at bussen holder nærmere tredve grader? Ja, jeg ser du sitter der i kortermet skjorte, men vi andre kommer faktisk utenfra, og selv om det er ganske mildt ute har jeg faktisk på meg en ganske varm jakke. Jeg og alle andre som tar bussen.

Det var godt å få det ut av systemet…

Husk også at det å klage på ting egentlig er veldig positivt. Hvis ingen klager vil ingen få vite at noe må forbedres.