Stikkordarkiv: Facebook

XmasB død?

Et svar på en kommentar fra vibeke:

vibeke :

Jeg ser at denne bloggen virker ganske død. Merkelig hvordan man kan skifte mening:
Hva skjedde?

Død? Neida, bare i en lettere koma. Jeg kommer sterkere tilbake. Den dagen jeg erklærer bloggen død blir det ikke ved sakte tilbaketrekning.

Hva skjedde, ja… Jeg har i utgangspunktet ikke skiftet mening om mye fra posten du linket til. Bortsett fra Twitter, den har absolutt sin nytteverdi (for ikke å snakke om underholdningsverdi). Jeg står igjen med tre nettverk: Facebook (brukes knapt, men fint til å få invites hver gang det arrangeres 10-års reunion fra skoletider), LinkedIn (jeg er der, og det er vel egentlig det. En slags halvhjertet CV på nettet koblet sammen med kontakter gjennom diverse jobber og utdanning. Har egentlig ikke fått noe ut av det med nevneverdig verdi.) og Twitter. Twitter er den desidert største suksessen blant de tre. Jada, Facebook har sin nytteverdi den og, men Twitter passer meg mye bedre. Jeg «treffer» nye folk og holder kontakt med gamle, samtidig som jeg ikke trenger engasjere meg timevis om dagen for å følge med. Det vil si, jeg velger å ikke gjøre det. Det er fint mulig å sitte klistret til skjermen med meldinger som renner gjennom hele døgnet om man ønsker det.

I tillegg har jeg betalt for konto på Flickr, som jeg ikke bruker, og diverse andre jeg ikke har vært innom siden jeg opprettet konto. Jeg har FriendFeed også, men bruker det egentlig ikke.

Blogging har forandret seg mye siden jeg startet for over tre år siden (noe jeg glemte å markere forøvrig – hurra for meg!) og jeg vet ikke om det bare er positivt. Jeg følger forsatt stort sett de samme jeg gjorde for to år siden, selv om en del har falt fra og en del nye har fått plass. Antallet blogger har eksplodert. Det er i utgangspunktet selvfølgelig positivt, dette handler ikke om å gjøre noe ingen andre gjør. Men med flere bloggere er det vanskeligere enn noen gang å finne de gode bloggene. Det er egentlig svært få blogger jeg leser hver eneste post hos. Det blir for mye å følge med på alt, så da velger jeg å la noe av informasjonen strømme forbi, i håp om at gullkornene blir snappet opp likevel. Det sier seg selv at man ikke kan lese alle gode blogger der ute.

Og det er mange gode blogger. Nye og gamle. Noen mindre bra har også blitt veldig bra. Den såkalte bloggeliten har forsvunnet for min del. Kanskje er de der enda, men jeg legger ikke merke til det. Jeg leser de bloggene jeg liker, og snapper iblant opp noen nye. Men fjerner også en del. Sånn sett synes jeg bloggverden/bloggeby/osv har utviklet seg veldig bra. Fortsatt finnes det noen som visstnok er de største bloggerne i Norge, men felles for flere av disse er at de blogger om mote og sko har jeg inntrykk av, så jeg bryr meg egentlig fint lite. De størstebeste bloggerne hva meg angår er de som har holdt på en stund, ikke nødvendigvis flere år, og som jevnt og trutt kommer med gode poster. Ikke de som skryter av flest besøkende eller er mest synlig. Man kan fint ha mange besøkende og være blant de bedre bloggerne, men det finnes også mange utmerkede bloggere som ikke nødvendigvis vinner noen bloggkonkurranser med det første til tross for skrivekunst på høyt plan, som det så fint heter.

Rundt nyttår ble siden hacket og som et direkte resultat har jeg mistet 60% av all trafikk fra søkemotorer. Det synes godt på statistikken, og har nok gjort litt med viljen til å skrive her. I tillegg har jeg den siste tiden ikke vært helt fornøyd med WordPress. Det har oppstått mange bugs etterhvert som plugins har blitt tatt i bruk, og nye versjoner av både kjerne og plugins har kommet. Ustabile plugin som resultat av WordPress oppdateringer har jeg også merket på egenutviklet plugin et par ganger. Derfor frister det litt å gjøre store endringer på hele bloggen. Mest sannsynlig beholder jeg WordPress som plattform, men jeg vil ha ned antallet plugins som er i bruk betraktelig. Og finne/lage/modifisere et tema jeg virkelig er fornøyd med. For ikke å snakke om tregheten jeg opplever på bloggen den siste tiden. Hvorvidt det skyldes webhotell, database, plugins eller annet har jeg ikke full kontroll på, men et sted er det en flaskehals som irriterer meg veldig. Det frister å trykke på reset knappen, men da forsvinner også veldig mye.

Denne bloggen har ikke flest besøkende og kan heller ikke skilte med «gode poster i jevnt tempo». Men død er den altså ikke. Bare litt tilbakelent. Avventende om du vil. Jeg har mange ideer til gode poster. Ting jeg har lyst å skrive om. Men jeg har også en jobb som tar mye av tiden, og verdens nydeligste datter jeg heller bruker ettermiddagene med.

Men fortvil ikke! Dette er, som det også har vært tidligere, bare en midlertidig periode. Jeg kommer tilbake ganske snart.

XmasB svarer #3

Bloggen får svært mange treff fra søkemotorer i spørsmålsform. Denne serien med poster er et forsøk på å gi de spørsmålene et svar. Iblant tar jeg også med spørsmål innsendt på mail eller via kontaktskjema, dersom det kan være til interesse for andre. Jeg skal derfor forsøke å svare så godt jeg kan på noen spørsmål, slik at de får svar.

Ukens spørsmål omhandler Facebook, Thailand, HTC Touch Diamond og hvorvidt man skal gi driks til drosjesjåfører i statene. La oss hoppe i det:

Hvordan avslutte en Facebook konto? Ikke så ille som man skulle tro, faktisk. Gå inn på «Innstillinger», og deretter «Deaktiver brukerkonto». Alternativt kan du bruke denne linken: Deaktiver Facebook (Du må logge inn først, og bekrefte.)

Hva bør man ha med til Thailand? Solkrem, badetøy, toalettsaker, undertøy, kamera. Og en sekk å ha det i. Resten (nesten) kan du kjøpe der nede. Du bør selvfølgelig huske på alt av nødvendige papirer, pass, betalingsmidler og slikt, men det føler jeg er litt utenfor dette spørsmålet. Det kan og være lurt å sørge for at noen nøkler til kåken mens du er borte, for å ta seg av planter og eventualiteter (mye kan skje, som f.eks innbrudd, brann osv). Ta en kopi av pass og kredittkort, ta med et sett kopier, og legg igjen et sett hjemme, så blir ting enklere skulle man være uheldig å forsømme dette under reisen.

Hva skal man kjøpe i Phuket? Thailand er egentlig ikke så billig på ting som man skulle tro. Dette kommer hovedsaklig av høye import avgifter på luksusvarer inn til Thailand. Unntaket kan være elektronikk grunnet fokus på IT-vekst i landet. I forhold til Norge er det likevel ikke mye å hente her heller, siden vi ligger ganske greit i pris også. Det du kan kjøpe billig er klær, kunst og håndverkartikler. Husk at det er lov å gi seg med et smil, selv etter at man har startet å prute. Det kan være lurt å sette seg en pris før begynner å prute. Ellers kan man fort bli lurt til å synes ting er billig fordi man har fått det til «halv pris», i forhold til hvor selger begynner.

Hvor mange HTC Touch Diamond finnes det? Nei, det vet jeg faktisk ikke. Men det jeg vet (har hørt) er at HTC pushet ut cirka tre millioner enheter i 2008. Så da antar jeg at det totale antallet er litt høyere enn dette. Salget av Diamond toppet nok kraftig opp når HTC Touch HD dukket opp, og nå Diamond 2. Diamond er forøvrig en av beste mobilene jeg har hatt. Vurderer du å kjøpe en smarttelefon bør du prøve den først, for å se om det er noe for deg. Det er en stor forskjell mellom vanlige mobiler og smarttelefoner (og iPhone). Smarttelefoner har gjerne mer funksjonalitet, men ofte på bekostning på av fart. Se på det som pc vs konsoll; Du kan spille på begge, men pc’en kan også brukes til mye annet. Til gjengjeld er gjerne konsollen optimalisert for nettopp sin oppgave.

Betaler man driks til taxi i USA? Ja, det er jeg ganske sikker på at man gjør. Jeg har dessverre aldri fått tatt turen dit selv, men jeg har hørt man skal tipse drosjesjåføren med cirka 10-15%.

XmasB svarer leserne

Omtrent som «alle» andre bloggere sjekker jeg statistikk for bloggen iblant. I tillegg til å se hvor mange besøkende jeg har på bloggen kan jeg også hvor de kommer fra. Og noen ganger dukker det opp noen overraskende henvisningsnettsteder ((Det er ihvertfall ordet Google Analytics bruker for «referals» på norsk.)) og treff fra søkemotorer. Jeg har etterhvert fått veldig mange treff på søkemotorer, selv om jeg ikke fokuserer på dette aktivt, derfor får jeg også mye besøk via søkemotorer. Og mange kommer hit fordi de har spurt om noe i for eksempel Google. Jeg skal derfor forsøke å svare så godt jeg kan på noen spørsmål, slik at de får svar (selv om det kanskje er litt sent nå).

Her er noen spørsmål jeg har fått i løpet av siste uken: «Hvorfor spiser vi ribbe?» Jo, det har seg nemlig slik at vi har flere retter til jul her i landet. Av disse er ribbe den meste populære, etterfulgt av pinnekjøtt og kalkun. I tillegg blir det blant annet spist svinesteik/kam, lutefisk, torsk og grandiosa på julaften. Av åpenbare grunner er ikke lutefisk og pinnekjøtt det meste populære, da det sjelden smaker noe særlig. Selv blir jeg fysisk uvel av de salte pinnene folk kaller pinnekjøtt. Grandiosa er litt kjedelig, og biff har vi resten av året, så da blir det ribbe da. Hjemme hos mesterkokken Mor serveres det gjerne i tillegg sosisser, julepølse, kjøttkaker og masse annet snacks på årets koseligste dag.

Et år kom jeg inn på kjøkkenet til mor med en kebab i handa mens mor stod å lagde julematen. Det var ikke spesielt populært, og derfor spiser jeg ribbe på julaften. Hvorfor folk spiser ribbe resten av året aner jeg ikke.

Hvordan steke Grandiosa? Jeg er ganske sikker på at det står på pakken. Litt avhengig av ovn og program kan du prøve litt over 200 grader på cirka femten minutter. Bare kikk litt på den iblant, så ser du når den er ferdig. Selv foretrekker jeg den litt «fersk», og ikke svidd, men vi er alle forskjellige. Spørsmålet burde heller vært hvordan du kan «hore» opp en Grandiosa til det ugjenkjennelige…

Er det ikke noen andre sider en Facebook? Jovisst er det! Og jeg ser du fant en: XmasB.com. Gratulerer! Av andre sosiale nettsteder er det ikke mange jeg ville brukt tid på, men til «profesjonelt» bruk kan jeg anbefale LinkedIn.

Er Mastercard smart eller dumt? Det tror jeg kommer veldig an på brukeren av det. Selv har jeg i skrivende stund cirka 36 tusen i kredittgjeld som forfaller snart, men det har den forklaring at jeg kjøpte blant annet hvitevarer med pengene jeg får ved overlatelse av solgt leilighet. Og slik bruker jeg kun kredittkort. Til å betale ting med penger jeg får snart, eller til å betale ting på nettet. Det har noe med noen gamle lover å gjøre, som gjør at kredittselskapet kan ta støyten dersom det er svindelforsøk. konklusjon får være at du ikke bør bruke det med mindre du har full kontroll over forbruk og betalingsevne. Jeg har brukt kredittkort i flere år, og har foreløpig betalt ingenting i renter eller gebyr.

Det får være nok spørsmål for idag. Fortsatt god jul. Feir med måte, og husk at det handler om barna.

Kvitre kvitre

Som så mange andre har jeg kastet meg på Twitter. Vet du ikke hva Twitter er? Da har du nok ikke fulgt helt med i det siste. Kortversjon: Twitter lar deg skrive en kort melding (maks 140 tegn). Typisk brukes dette på samme måte som Status i Facebook og lignende nettsider; man forteller gjerne hva man holder på med, eller hva annet man måtte ha på hjertet. Du kan kan også poste linker og svare på andres kvitring (tweets).

Et annet begrep som har blitt brukt mye er «mikroblogging». Altså bittesmå bloggposter. Om «Urk, jeg skulle ikke ha spist den siste pizzabiten…» kvalifiserer til blogging kan diskuteres… Jeg bruker heller Twitter til å spre bloggen til flere lesere.

Ettersom jeg aldri har brydd meg statusfeltet i Facebook syntes jeg opprinnelig Twitter virket omtrent like teit. Men det har en verdi likevel. Nå følger jeg med på et fåtall andre Twittere, og det hender det dukker opp fornuftige ting. Men det meste er relativt uinteressant for folk flest, omtrent som status i Facebook altså.

Men nå bruker jeg statusfeltet i Facebook også. Jeg har nemlig koblet herligheten sammen. Og ikke bare Twitter/Facebook. Neida, jeg sprer det gode budskap lenger enn som så. Jeg har nemlig en forent Twitter, Facebook, Plaxo Pulse og XmasB.com. Og noen andre jeg ikke kommer på i farten. Endrer jeg hvilken som helst av disse endres det videre hos de andre. Og det igjen gir jo selvfølgelig ringvirkninger. Når jeg poster et nytt innlegg i bloggen her, dukker det også opp i Twitter. Og dermed også på Facebook og de andre. Det gir noen ekstra lesere, som kanskje ikke følger bloggen via RSS.

Hva det blir av Twitter i fremtiden er ikke godt å si. Det kan hende det forsvinner like fort som det kom (for over et år siden var første gangen jeg hørte om det, men da virket det altså ganske teit). Det kan også hende det blir det store i mange år fremover. Uansett kan du følge meg på mitt vanlige nick: XmasB.

Grensen mellom Facebook og MySpace blir stadig mindre

Alle vet at MySpace er et sirkus uten like. 196,500,430 ((Fra Wikipedia: List of social networking websites)) brukere er med å skape noe jeg ikke helt vet hva er. En salig blanding av tullball, videoer, dagbøker, blogger, bilder og gudene vet hva. Felles for de fleste profilene er at de er enten tomme eller tilsynelatende designet av Stevie Wonder i pillerus. Det finnes faktisk mange bra sider blant søppelet også. Jeg har sett dem, men orker ikke finne noen akkurat nå. Felles for nesten alle disse er at de er del av noe, som et band eller lignende.

Facebook begynte med en litt annen greie. Her skulle man finne sine venner, og det ble fort om å ha størst vennekrets. At vennekretsen består hovedsaklig av folk du ikke har sett på 10 år fikk bare være. Jeg holdt meg unna lenge, men etterhvert ble det for slitsomt å overse invitasjonene som kom inn daglig ettersom Facebook tok av. For det tok virkelig av. Plutselig fant hele verden Facebook samtidig, og det ble ansett som unormalt å ikke befinne seg der. Jeg registrerte meg, og sørget raskt for å gjøre profilen min litt mer «anonym». Du finner meg i tryneboka, men kun et profilbilde er tilgjengelig. Jeg har fjernet «veggen» hvor andre kan legge igjen beskjeder, samt fjernet muligheten for å tagge meg i bilder som blir lagt ut. Jeg ønsker rett og slett å ha kontroll over min online tilstedeværelse. Med 34 millioner ((Se punkt 1)) andre brukere ser jeg ikke nødvendigheten av å brette meg ut online. Det holder lenge med en enkel blogg her. Egentlig burde jeg slettet hele profilen min.

Etterhvert som Facebook har blitt større har det skjedd en stor endring for brukerne. De kan nå bruke tonnevis av applikasjoner som alt man måtte ønske. Det lages nye applikasjoner hele tiden, og noen ser ut til å bruke hver eneste en. Det begynner å ligne på MySpace. Med bilder, sitater, videoer, dikt, spill, poking, superpoking, ultrapoking og invitasjoner til fester og sammenkomster av alle slag er det ikke rart jeg sjelden er innom. Sirkuset er i gang.

Jeg tror jeg skal sjekke om noen kjente er på LinkedIn jeg.

Facebook, linkedIn, Hi5, twitter… wtf?!?

Jeg fikk en mail for noen uker siden med en hyggelig invitasjon til Facebook.com. Facebook var ikke noe nytt for meg. Jeg hadde bare valgt å styre unna hele greia fordi det virket utrolig barnslig. Ettersom jeg allerede er registrert på linkedIn.com, tenkte jeg at det skulle holde av sosiale nettverk. Men neida. Vi trenger visst et nettverk som er mer «sosialt». Et nettverk hvor vi kan fortelle alle og enhver hva vi foretar oss. Hele tiden. Som om vi ikke har nok av disse sidene fra før. Såkalte Social Networking Sites.

Jeg har tidligere sagt nei til flere typer av disse nettverksgreiene: Twitter.com, en tjeneste som så vidt jeg forstår går ut på å fortelle omverdenen absolutt alt av små uinteressante detaljer om deg selv og hva du gjør. Meldingene du skriver inn der havner på forsiden av twitter. Dermed kan alle gå inn å se at Hugo1973 skriver «Listening to Country Music and watching Oprah on mute». Reallly.

Hi5. Jeg har ingen anelse om hvordan den fungerer, hva den egentlig inneholder eller noe som helst om den for den saks skyld. Det første jeg tenkte når jeg så mailen om den var: «Styr unna, og la pc’en din leve i fred». Hjemmesiden ser ut som om en den tilhører myspace.com.

Ah. MySpace. Denne fantastiske samlingen med hjemmesider som utelukkende ser ut til å bestå av 12-åringer. Jeg kommer aldri noensinne til å forstå hvordan det eventyret endte så godt. For de tidligere eierne av siden altså. De er søkkrike etter at de solgte skrapet. Jeg er faktisk registrert der (jeg måtte det for å se siden til en… uhm… venn).

Andre sider jeg har fått invitasjoner har gitt meg masse spam og uønsket epost. Dette til tross for at jeg ikke engang har meldt meg inn. Det holder jo at venner inviterer meg. Takk skal dere ha, alle som en.

[Hehe, der logget Jacob seg inn å Messenger med den veldig passende teksten «Jacob – Nei, jeg er ikke på facebook!». lol.]

LinkedIn Noen nettsider har jeg likevel registrert meg på. Disse inkluderer følgende: LinkedIn, last.fm, Flickr, 43Things og sikkert et par til som jeg ikke kommer på i farten. Noen mer vellykkede enn andre.

Tilbake til facebook.com. Jeg har registrert meg. For de som kjenner meg, så er det bare å legge meg til. Kjenner du meg ikke, så er det nok ikke så nøye, er det vel?

Det virker nemlig som om det går litt sport i å ha flest «venner» på facebook. Jeg har fått et par invites fra folk jeg ikke har sett på nesten 10 år. Hyggelig det, for all del. Har jo til og med pratet litt med noen av dem etter at de la meg til. Men hvem er han karen som jeg ikke kjenner igjen. Kjenner han meg? Han har noen hundre venner på lista si, så han virker som en trivelig kar… Sikkert en intim vennegjeng det der, tenker jeg.