Stikkordarkiv: Far

Høyre vil fedrekvoten til livs

”Å fjerne fedrekvoten som ordning gir bedre rettigheter for fedre og mindre detaljstyring av familielivet” sier kvinnepolitisk leder i Høyre, Linda C.H. Helleland.

Når datteren min ble født for litt over to år siden hadde jeg store planer om å ta så mye pappapermisjon som mulig. I praksis endte jeg opp med å ta de seks ukene jeg hadde krav på. Kona ville gjerne ha mest mulig tid, og det straffet seg også økonomisk dersom jeg tok mer. Altså ble det med seks uker den gang. Den korte tiden brukte jeg på å bli enda mer kjent med datteren min, og jeg syntes det var så altfor lite.

I dag er kvoten satt til 10 uker. Andremann er på vei, så mine ti uker skal jeg ha. Helst ville jeg hatt mer, men det blir det neppe til. Slik er det bare, og det er flere årsaker til det. Kombinert med ferie skal jeg ikke klage. Det er tross alt en hel måned mer enn forrige gang.

Jeg kjenner til flere som av ulike årsaker ikke har tatt mer enn fedrekvoten når de skal ha pappapermisjon. Noen av økonomiske årsaker, noen fordi mor ikke vil gi mer. Jeg kjenner ikke til et eneste tilfelle hvor faren ikke ville ha mer pappapermisjon, selv om det helt klart finnes eksempler på det og.

Reglene for kvoten har helt klart sine mangler. En åpenbar mangel er kravene til om far harr rett til fedrekvoten i det hele tatt. Et krav er nemlig at ”mor må ha opparbeidet seg rett til foreldrepenger i en 50 prosent stilling eller mer”. Fedre har med ord ingen rett til fedrekvote dersom mor har for eksempel studert eller vært arbeidsledig. Rett til fedrekvote burde fulgt hver forelder og barnet, ikke mor. Jeg kjenner til et par eksempler hvor nettopp studier har ført til at far ikke får tilbrakt ekstra tid med barnet sitt. Det er klart det føles urettferdig for fedrene, for det er også utrettferdig.

Å fjerne fedrekvoten som ordning gir mindre detaljstyring. Ja, det stemmer nok. Men bedre rettigheter? Nei, jeg vil si den fjerner noen rettigheter jeg absolutt setter pris på å ha. Så får det heller være at det kan bli litt mye detaljstyring iblant. Mange fedre synes det er vanskelig å skulle krangle seg til mer fedrekvote når mor vil ha mest mulig og sier ”jeg har tross alt båret på barnet i ni måneder, og gått gjennom en lang og smertefull fødsel”.

Pappaperm

Jeg er nå i midten av siste uke med pappaperm. Til sammen har jeg vært hjemme i seks herlige uker med det lille lykketrollet, og jeg kunne gjerne tatt seks uker til. Bare sånn til å begynne med.

Før jeg startet permisjonen var det mange som kunne fortelle meg at det å være hjemme med en liten en var mer jobb enn noe annet. Fritid kunne jeg se langt etter. Fritid har jeg ikke hatt så mye av. Ikke fritid jeg kunne bruke bare på meg selv i alle fall. Men fritid med en liten herlig jentunge har det blitt mye av. Og vi har kost oss så mye det går.

Jeg så også for meg mye tid til å ta bilder og skrive på bloggene, men dette har det ikke blitt noe tid til omtrent. Jeg har forsåvidt hatt noe tid, men egentlig ikke så mye lyst. Det har vært kaldt ute, og jeg har egentlig ikke hatt så mye på hjertet jeg har følt for å dele gjennom bloggene. Jeg har tatt masse bilder, men legger ikke ut bilder av mine nære på nettet. Sånn er jeg bare.

Jeg noterte at jeg ble nominert til Tordenbloggen i år også. Det var hyggelig. At jeg ikke kom med etter første runde var litt kjedelig, men jeg skal nok overleve. Noe annet hadde jeg ikke forventet med en blogg som blir oppdatert hver annen uke, og en blogger som knapt har latt høre fra seg på andre blogger på evigheter. Det er uansett for mye stemmesanking involvert i disse bloggkåringene til at jeg orker engasjere meg noe særlig. Men så har jeg også merket et stort fall i antall lesere her. Få poster er lik få besøkende.

Permisjonen har selvsagt også vært preget av det faktum at vi har sittet på to boliger, og et tregt boligmarked. Det har vært frustrerende, og har ført til en den ekstra utgifter for oss. Ettersom vi ikke har visst om vi fikk solgt eller ikke har vi satt i gang noen tiltak for å unngå en virkelig finansiell krise. Nå er krisen avverget, vi har solgt, men tiltakene koster penger likevel. Etterpåklokskap har vi hatt mye av i det siste.

Bare to arbeidsdager og en helg igjen før jeg er tilbake på jobb. Og jeg har nok å gjøre. Babysvømming, kontraktsmøte for salg av leiligheten, feiring av 1-årsdag med venner, dåp og feiring av nevnte 1-årsdag med familie. Bare for å nevne noe. Tiden flyr når man har det moro.

Må løpe. Ungen sover og PS3’en roper på meg…

Barnet

Hvem har ansvaret for det? ((Mens jeg bladde litt gjennom en perm med masse gamle greier i snublet jeg over en skolestil fra høsten 1995. Det godt verden går videre, og vi lærer mer, for med denne kunnskapen ville jeg aldri ønsket meg egne barn.))

Et barn blir født. Det blir stelt mog undersøkt av dyktige barneleger. Litt senere får moren holde sitt nyfødte barn for aller første gang. Hun begynner å råte, men det er på grunn av glede, det er gledestårer. Far gråter også. Litt senere drar mor og far hjem med sitt nyfødte spedbarn og har store forventninger for fremtiden.

Men blir det som de håper? Blir det bare idyll? Allerede samme natt våkner mor og far av spedbarnet som gråter. Hvorfor gråter det, er det noe galt? Selvfølgelig er det noe galt! Ungen vil ha noe! Men hva? Moren ammer barnet, men det hjelper ikke. Hun vugger det. Det blir stille. Barnet har fått sitt ønske oppfylt.

To timer etter at mor og barn har lagt seg begynner spedbarnet å skrike på nytt. Far går, han vugger barnet, men det hjelper ikke, barnet vil ha næring. Mor står opp og ammer barnet, far føler seg hjelpeløs.

I det neste året er det mor som steller ungen mest. Hun har flere fridager enn før. Far jobber, han må tjene nok penger til familien. Barnet sier sitt første ord: mamma. Barnet får sine første tenner og tar sine første skritt.

Hvem har lært barnet alt dette? Hvem er ansvarlig? Er det mor eller far? Det er nok begge to. Barnet lærer noe nytt hele tiden. Senere påvirker mange andre faktorer barnets innlæring. For eksempel skole, venner, TV, radio og annet.

Etter som tiden går får mor og far stadig mindre innflytelse på barnet som ikke lenger et barn, men en av ungdommen. Venner og media har også innflytelse på barnet, men det er foreldrene som har mest ansvar for det. Men barnet har ansvar det og, ansvar for sine egne handlinger.

Men når barnet havner i problemer er det likevel foreldrene som blir pålagt skylden, det er tross alt de som har mest ansvar for barnet.

Men hva kan de gjøre, de har jo nesten ikke innflytelse på barnet. Joda, de har litt. Men holder det? Baby reset

Ingen farsdag enda, men fortsatt søn(n)dag

Fortsatt noen dager igjen til termin, og fortsatt ikke blitt pappa. Så noen farsdag fikk jeg ikke feire. Til gjengjeld har jeg feiret søndag ((For jeg er jo en sønn.)). Imorgen ser jeg frem til mandag ((For jeg er jo en mann.)).

Det mangler med andre ord ikke på dager å feire. Snart blir det enda en. Farsdag. Da har jeg hele 106 dager i året for å feire meg ((52 søndager, 52 mandager, en bursdag og en farsdag.)). Det er godt å være meg.