XmasB

Hvis du klikker deg inn på imdb.com i skrivende stund for å sjekke hvilke filmer som er rangert vil du finne The Dark Knight på plass numero uno. Altså verdens beste film. Bedre enn Gudfaren , The Shawshank Redemption og, vel… alle andre filmer. Den er nummer en.

Dette er jo kun basert på nær 125000 stemmer, cirka halvparten av antall stemmer Gudfaren har fått, men jeg tror nok ikke den kommer til å bli liggende på den plassen. Hvis den gjør det blir jeg skuffet.

The Dark Knight kan sies å være den beste tegneserieheltfilmen til nå. Jeg kommer ihvertfall ikke på en film i denne sjangeren jeg ville plassert høyere. Og The Dark Knight er en bra film, det er det liten tvil om. Men verdens beste, nei det vil jeg ikke si. Jeg vil ikke engang si det er Christian Bale’s beste. Jeg syntes faktisk The Prestige er bedre. Og Christian Bale spiller jo fantastisk bra i American Psycho, selv om filmen ikke når helt opp for meg.

Heath Ledger gjør en fantastisk rolle som Joker i The Dark Knight. Jeg vil til og med si meg enig i at han gjør en bedre rolle en Jack Nicholson i Batman fra 1989, hvor Nicholson gjør en kjempejobb som den skrullete Joker. Men kan det tenkes at Heath Ledgers død fører til litt høyere karakter for denne filmen? Jeg har ikke sett alle filmer med Heath Ledger, men jeg kan godt tenke meg at dette er rollen han virkelig vil bli husket for. Til tross for at han knapt er til å kjenne igjen…

The Dark Knight var en veldig bra film, som jeg absolutt kommer til å ha i hylla mi når det blir mulig. Det er den beste Batmanfilmen, den beste tegneserieheltfilmen, og den fortjener hyllest og skryt. Men den havner ikke på topp 10 listen min likevel. Det finnes faktisk 10¹ andre filmer jeg synes er bedre. For noen av dem kan se på oversikten de filmer jeg har ranger på filmsiden min.

Jeg gir den 8 av 10.

1. Og sikkert flere [↩]

Det begynner å bli en god stund siden jeg begynte å pusle med ideen om å bruke min PS3 til mer enn bare spilling. Spilling blir det ikke så mye av, så det hadde vært fint om jeg også kunne den bruke den som Mediasenter. Flere løsninger har blitt forsøkt, men jeg har enda ikke funnet noen jeg er tilfreds med.

Mitt første forsøk med Linux til PS3 ble en gedigen nedtur. Det var Yellow Dog Linux som var forsøkt, og det viste seg å være tungvint, tregt og ustabilt. Jeg ga opp ganske fort, og så meg ikke tilbake på en liten stund. Men jeg ville fortsatt forsøke Linux i PS3.

Jeg forsøkte igjen med YDL en god stund senere. Jeg kom forsåvidt lenger enn sist, men fortsatt var dette en skuffelse. Jeg fikk satt opp det trådløse tastaturet jeg fikk til jul, og tenkte at resten skulle være en smal sak. Men problemene stod i kø nok en gang. Jeg ble anbefalt å benytte et verktøy ved YUM for å installere/oppgradere programmer på YDL. Fint, tenkte jeg. En program som lar meg slippe å tenke på hvor jeg skal finne programmene, og som holder oversikt over oppdateringer og ny versjoner. Det hørtes ut som en drøm. Og det var det. I praksis viste det seg at jeg ikke fikk installert de enkleste programmer, og til slutt gjorde jeg som sist. Jeg ga opp. I tillegg til fortsatt å være usedvanlig tregt fungerte det heller ikke. Ingen grunn til begeistring.

Nå har jeg nok en gang installert Linux på PS3. Jeg har lagt inn Ubuntu fra PSUbuntu.com. Første forsøk var det tydeligvis noe som ikke ble riktig, for maskinen frøs når jeg skulle slå den av eller restarte. Jeg fikk fikset en ny versjon ved hjelp av en LiveCD og en fil som heter Otheros.bld. jeg har ikke mye peiling på disse detaljene, men det fungerte i alle fall. Litt problematisk å finne riktig innstillinger for oppløsning til min 37″ LCD, men det har jeg nesten fått til. Av en eller annen grunn får jeg ikke til å bruke hele skjermen. Det mangler noen få centimetere på hver side, hvor det kun er svart. Jeg har også fått satt opp det trådløse bluetooth (som gjerne er trådløse…) tastaturet, og det fungerer finfint, til tross for mange poster på nettet om det motsatte. Programmer oppdaterer seg som en lek, og å legge til nye programmer er gjort på noen tastetrykk. Uten å ha brukt Linux eller Ubuntu tidligere, synes jeg dette var veldig fornøyelig. Det frister å gå over til Ubuntu eller andre Linux varianter på PC også.

Men alt er ikke fryd og gammen enda. PS3 er nemlig laget slik at tredjeparts OS, som for eksempel Ubuntu eller YDL, ikke kan benytte seg av maskinen fullt ut. Dette innebærer at Linux kun har tilgang til 256MB ram og heller ikke kan benytte seg av grafikkortet. Det er ihvertfall det jeg er blitt fortalt. Det kan se ut til å stemme. Derfor blir Linux tregt uansett. Ã… spille av film går ikke helt flytende hos meg. Det hakker ikke, men noen linjer dukker opp iblant. Jeg har kun testet dette ved et par filmer, fortsatt bruker jeg dvd spilleren for å se filmer. Også DivX/Xvid. Ã… spille av musikk (gjerne i kombinasjon med Last.fm) hadde jeg sett frem til med PS3. Dessverre henger utforskeren (eller hva det nå heter i Linux/Ubuntu) seg hver gang det dukker opp en MP3 fil. Jeg får ikke engang valgt filen. Snodige greier som sikkert lar seg fikse på et vis. Spørsmålet er om det er verdt det.

Det finnes selvsagt alternativer. Jeg har tidligere luktet på StuePC, men konkluderte etterhvert med at jeg heller skulle bruke en mindre sum på PS3. Jeg har ikke angret, men savner fortsatt et mediasenter. Derfor ser jeg fortsatt etter løsninger som kan være et kompromiss.

Ettersom jeg ikke lenger har en stasjonær pc hjemme ønsket jeg helst å ha en stuePC som stod lydløst i nettopp stua. Det har ikke blitt noe av, så da må jeg ha et alternativ. Jeg har tidligere testet PS3 i kombinasjon med TVersity (fra laptop). Det fungerte nesten som forventet. Jeg hadde problemer med å spille av og finne noen filer, og enhver form for spoling tvang meg til å starte filmen eller låten på ny. I tillegg fungerte bare halvparten av funksjonene som de skulle. Ny versjon har kommet siden da, og jeg har lest mye bra, så det er klart jeg må gjøre et nytt forsøk. Det er jo litt moro å leke seg med dette og. Man installerer ikke Linux på en PS3 fordi man oppriktig har tro på prosjektet heller? Selvfølgelig blir det tregt og tungvint. Jeg har da lest litt om dette i forkant, så jeg vet sånn delvis hva jeg går til.

Hvordan den siste versjonen av TVersity fungerer får jeg komme tilbake til. Det ser ihvertfall lovende ut utifra diverse fora på nettet.

Et annet alternativ jeg har blitt veldig nysjerrig på i det siste er Popcorn Hour. En liten duppeditt som spiller det meste du måtte finne på å gi den. Dette inkluderer de aller fleste lyd og filmformater som for eksempel Matroska formatet, som mye HD materiale leveres i. Herligheten har et litt cheesy førsteinntrykk, og er langt fra like fancy som Microsoft og Apple sine produkter som tilbyr noe av det samme. Til gjengjeld har den drøssevis med funksjonalitet i forhold. Herligheten koster 1790 hos komplett.no i skrivende øyeblikk, og er absolutt noe jeg skal se nærmere på (til tross for at jeg lest adskillige tester og poster om denne allerede). Fordi den er så billig (eller rettere sagt, den er billig fordi…) er det noen ting kan virke litt pussig. Man kan bruke en ekstern harddisk eller minnepinne på den, eller putte en intern disk inn i selve boksen. Den interne disken må være av typen IDE 3,5″. Dette er et litt snodig valg, men har nok noe med hvilke priser de har klart å presse den ned til. Uansett er det mye for pengene, og en lydløs boks som kan spille rett fra egen disk (intern eller ekstern) eller streame over nett. I tillegg kan du spille av for eksempel youtube filmer, men i praksis blir dette sjelden bra på en større tv.

Jeg har snart bursdag. Til dere som enda ikke har funnet ut hva dere skal kjøpe så ønsker jeg meg en Popcorn Hour mediaduppeditt.

For litt over et år siden snublet jeg over en side som heter Listal hvor man kan liste opp det meste av filmer, bøker, spill og musikk. Jeg hadde lenge lett etter en god løsning for å holde orden på DVD-oversikten min, og det virket lovende. Den gang konkluderte jeg med at tjenesten ikke var helt moden, og lette videre. Jeg endte opp med DVD Profiler som jeg til og med endte med å kjøpe. Men DVD Profiler mangler noe jeg er blitt veldig i, nemlig muligheten for å bruke det via nett. Uansett hvor jeg er, eller hvilken pc jeg sitter på. Jeg liker også muligheten til å kunne dele infoen med andre.

Nok en gang har jeg snublet over Listal, og denne gangen synes jeg det ser riktig så bra ut. Jeg har gått gjennom noen lister og lagt til det meste jeg kunne finne av filmer jeg har sett og eier (import fra DVD Profiler online støttes, i tillegg til IMDB.com). Jeg har blitt litt listegæren, for det har blitt ganske mange filmer etterhvert. Jeg eier over 300 stk, og har sett det mangedobbelte. Da er det fint å kunne organisere det på et vis. Spesielt når jeg kan dele det med andre sider også, som på bloggen min.

Her er de 10 siste filmene jeg har lagt til:

Uten at jeg helt vet hva hensikten er, så har Listal et poengsystem. Hvis du registrer deg via denne linken får jeg poeng. Hvis ikke kan du selv registrere deg direkte på Listal sin hovedside.

Plutselig er det en ganske voldsom sexscene på toget. Jeg blir først litt satt ut, men bestemmer meg etterhvert for å gjøre noe med det. Dette går jo ikke an. Det er jo barn tilstede!

Så jeg lukker ganske kjapt laptop’en sammen, og bestemmer meg for å se resten av denne Weeds-episoden når jeg kommer hjem…

Håper ingen så det. Jeg ser meg forsiktig rundt, og møter ingen stygge blikk. Jeg tror det gikk bra.

Jeg trodde Weeds var en trygg togserie, men den er visst ikke det den heller. Med trygg mener jeg ikke stygt språk, mord, blod eller folk som blir kappet i to. Jeg mener serier som inneholder nakenhet. For jeg føler meg ikke veldig høy i hatten når de rundt meg tror jeg ser på porno på toget. Det føles ikke riktig.

Listen over serier som man skal være litt forsiktig med på toget har etterhvert vokst. Deadwood sa seg selv, den inneholder for mye av det meste til å se på toget. Dexter hadde noen få scener som gikk fort over. Weeds har vært ganske snill, men den i episode 7 av sesong 3¹, var langt over kanten. Der var det ikke bare toppløse damer, men altså en sexscene med to nakne damer og en relativt kraftig, for ikke å si utrustet, afrikaner. Det ble litt mye.

1. For dere som lurer [↩]

Motvillig så vi i går kveld andre film om de fantastiske fire, Fantastic Four: Rise of the silver Surfer. Jeg hadde ikke de helt store forventningene, med tanke på hvor dårlig den første var.

Som i de fleste superheltfilmer er det først og fremst storyen som ikke var helt på øverste hylle i denne oppfølgeren. De Fantastiske Fire, heretter kalt FF, har hver seg sine superevner. De fikke disse evnene etter å ha blitt utsatt for stråling i rommet¹. Det er gummimannen² som er sjefen for gjengen. Han er sammen med Den Usynlige Kvinnen³, som igjen er storesøster til den flyvende fyrstikken⁴. I tillegg har vi tingen. Eller Ben Grimm som han også heter. I motsetning til de andre kan ikke han skru av evnene sine. Ben er litt grinete fordi han er en vandrende stein⁵. Forståelig nok. Tingen blir spilt av Michael Chiklis, som noen kanskje vil kjenne igjen fra The Shield. Han har også stemmen til faren i Chihiro og heksene ser jeg. Det visste jeg ikke.

Fra forrige filmen ble vi også kjent med Victor von Doom⁶, eller Doctor Doom som han også kaller seg. Han er fortsatt litt sånn dust til tross for at han prøver å late som om han ikke er det. Nok en gang får vi en lærepenge i hvorfor vi aldri må la fienden overleve. De kommer som oftest tilbake i oppfølgeren. Doctor Doom er først og fremst klar for litt verdensherredømme, som sånne superslemminger ofte er.

Ny i oppfølgeren, som nevnt i tittelen, er surfegutten Silver Surfer⁷. Han kommer tilsynelatende fra verdensrommet, og er tjeneren til en eller enorm greie som sluker planeter. Og her begynner historien å bli noe tynn. Men hey, Supermann kom fra verdensrommet han også. Den gåtefulle, intergalaktiske Surferen kommer til jorden for å forberede den for ødeleggelse. Så mens han flyr rundt og lager sveitserost av jorden, må FF nok en gang redde verden. I tillegg til å hanskes med Dr. Doom selvsagt.

Filmen overrasket stort. Den var faktisk litt bedre enn den første. Men bare litt.
Magisk XmasB terningkast 6/10.

Skulle du av en eller annen grunn likevel ha lyst til å kjøpe filmen kan du finne den hos cdon.com, play.com eller Amazon.co.uk.

1. Er ikke det typisk? Se forøvrig film nummer 1. [↩]
2. Noen som husker den tegneserien med han plastikkmannen. Dette er mye det samme. [↩]
3. Ikke hele tiden, men når hun vil. Ellers ville nok ikke Jessica Alba fått rollen. Hun kan også lage kraftfelter hvor hun vil. Praktisk. [↩]
4. Han kan omringe seg med flammer, samt fly. [↩]
5. I filmene er han portrettert som bestående av oransje stein, men jeg er blitt fortalt at dette visstnok ikke er helt riktig i forhold til tegneserien. Slik er det gjerne i tegneserefilmer. [↩]
6. Spilt av Julian McMahon som vi kjenner fra Nip/Tuck. Som vi alle vet spiller han en plastisk kirurg der, så det er egentlig ikke så rart han ikke har noen arr fra enern. [↩]
7. Han surfer ikke så mye i filmen. Har du sett traileren har du nok sett det meste. Og egentlig heter han Norrin Radd. [↩]

Etter å ha lest anmeldelsen av Tonari no Totoro (originaltittel) hos Andersson Online måtte jeg bare bestille filmen. Jeg har hørt mye bra om den før, men har aldri fått sett den. Nå er den sett. Og det var sannelig på tide.

Dette er en flott film for barn og voksne med mye mystikk og eventyr. Jeg ble spesielt overrasket over hvor fine animasjonene var, med tanke på at filmen er fra 1988. Dette er Japansk animasjon på sitt beste.

En ting som gjør denne filmen litt spesiell er at det ikke er noen slemme involvert. Ingen som må overvinnes. Det er ganske sjeldent egentlig.

På den magiske XmasB-terningen: 8

Filmen kan kjøpes via CDON.com eller Play.com.

Etter overtalelse fra min bedre halvdel bestilte jeg Lady In The Water. Jeg tror vi kan anta at coveret alene er grunnen til at hun ville se denne. Men filmen var bra den og.

Lady In The Water er en slags eventyrfilm i en moderne verden. Det er mange ting som taler imot denne filmen, og jeg er sikker på at mange ikke vil like den i særlig grad. Selv må jeg innrømme at jeg er litt svak for eventyr og den slags, filmer som dette kjøper jeg lett. Paul Giamatti innehar hovedrollen i karakteren Cleveland Heep, og jeg synes har gjør denne rollen bra. Det er noe ved Giamatti som tiltaler meg.

Filmen handler kort om en ung dame ved navn Story som Cleveland redder fra å drukne i et basseng. Når han finner ut at hun er en figur fra et eventyr gjør han alt han kan for å hjelpe henne hjem med hjelp av menneskene han leier ut bolig til. Filmen inneholder mye eventyr, humor og spenning. Noen eventyrskikkelser finner du også. Som sagt er ikke denne filmen for alle, noe anmeldelser på flere steder tyder på, men jeg koste meg.

Terningkast 6 på den magiske XmasB-terningen.

Filmen kan du kjøpe på eksempelvis CDON.com eller Play.com. Eller et annet sted, hvis du føler for det.

Paul Giamatti spiller også en strålende rolle i filmen American Splendor.

Da har vi vært på kino og sett Transformers. Jeg hadde ikke særlig store forventninger til denne filmen, men de få jeg hadde ble virkelig innfridd. De er noe utrolig kult med Transformers, selv i dag.

Jeg er jo oppvokst med Tranformers, og hadde flere av figurene som liten. Min favoritt var uten tvil Starscream, roboten som gjør seg om til en F-15 Eagle. Også var jo selvsagt Optimus Prime den store sjefen. I tillegg hadde vi jo hele serien av Dinobots og disse anleggsmaskinene jeg ikke husker hva heter i farten. Er fristet til å kjøpe disse på nytt jeg.

Filmen som nå er kommet ut er selvsagt blitt mer moderne enn den gamle serien opprinnelig fra 1984. Det er moderne mobiltelefoner, og mye snakk om internet og eBay. Jeg satt med litt av samme følelsen som under starten av Ringenes Herre da filmen begynte. Dette hadde jeg ventet lenge på. Jeg var skeptisk til hvordan de kunne klare å lage en bra film om Transformers, denne gamle serien med en ufattelig tynn historie laget for å selge leketøy for Hasbro. Jeg var veldig skeptisk.

To timer senere gikk jeg hjem i regnet og kona forteller meg at dette er noe av det bedre hun har sett i år. Jeg er enig. Klart, det er mye vi kan plukke på ved en slik film. Det er en del av sjangeren. Man trenger ikke like denne filmen, på samme måte som mange ikke liker Ringenes Herre eller Star Wars. Men for meg er dette en del av barndommen min. Heldigvis gjorde ikke Michael Bay den til skamme, selv om enkelte synes filmen var dårlig motorporno for fjortiser. Det er lenge siden jeg var fjortis, jeg er nerd når det gjelder slike ting. Det innrømmer jeg gjerne.

Terningkast 5:

Denne filmen hadde av en eller grunn gått meg hus forbi. Og det var dumt, for den var faktisk veldig bra!

The Last King of Scotland handler om den unge og nyutdannede skotske legen Nicholas Garrigan (James McAvoy) som drar til Uganda i søken etter eventyr og muligheten til å hjelpe andre. Ikke lenge etter sin ankomst i Uganda møter han den svært så karismatiske diktatoren Idi Amin (Forest Whitaker). Han blir diktatorens personlige lege, og blir innviklet i mye mer enn han var forberedt på.

Filmen er basert på den sanne historien om diktatoren Idi Amin som var president for Uganda fra 1971 til 1979, som fortalt av hans personlige lege. Forest Whitaker gjør en god rolle som Amin, og man klarer ikke helt forstå seg på hva som foregår i hodet hans. Kona mente andre kunne gjort en bedre rolle, men jeg er uenig. Whitaker spiller den redde, maktsyke, paranoide diktatoren på en måte som gjør at man forstår redselen og usikkerheten til de rundt ham. Etter å ha lest litt om Amin på nettet virker det som om Whitaker ikke kunne spilt rollen bedre.

Pan’s Labyrinth virket nesten som en barnefilm når jeg så traileren for den første gangen. Et eventyr med fauner og skapninger som helt klart har en plass i slektstreet med Tingeling. Alver heter det vel.

Pan’s Labyrinth handler om en liten jente ved Ofelia i Spania i året 1944. Spania er i krig, og Ofelia reiser med sin gravide mor nord i Spania. Der skal hun treffe sin kommende svigerfar, kapteinen Vidal i den spanske armé. For å lettere hanskes den vanskelige hverdagen rømmer Ofelia fra den virkelige verden ved å dikte opp sin egen bisarre, mørke fantasi.

Pan’s Labyrinth er uten tvil den beste fantasifilmen jeg har sett på lenge. Den alternerer mellom fantasi og virkelig på en måte som gjør seeren usikker på hva som er hva, og om hun kanskje ikke fantaserer likevel.

Men dette er ikke en barnefilm. Den er til tider svært brutal og mørk, og egner seg ikke for små søte barn.

Terningkast: