Stikkordarkiv: Film

I Know Kung Fu

Jeg gikk på judo en kort stund som barn. Sånn i ettertid ser jeg at dette var bortkastet tid, for jeg hadde jo allerede lært meg Karate etter å ha klokket mange nok timer med International Karate+…

Slik resonnerer avisene og journalistene seg frem tydeligvis. Nok en gang skal media fortelle oss hvordan voldelige spill avler voldelige personer og påvirker mange av oss til å ville andre vondt. Gjennom skyte- og krigsspill kan vi trene opp oss opp til å bli erfarne militære, uten å engang ha tatt i et ekte våpen. Kan dette stemme?

Interressen for spill er forskjellig. For noen er spill en barnslig greie som man ikke helt forstår seg på, mens for andre kan det være et problematisk område fordi man ikke klarer å slå det av. For de fleste er det noe imellom. De aller fleste av oss liker å spille i en eller annen form, enten det er på en datamaskin, konsoll, brettspill eller til og med sport. Ja, for sport er da også spill er det ikke? For meg er spill noe jeg liker å gjøre for å koble av en gang iblant. En slags hobby, som i likhet med mine andre interesser, må være i balanse med resten av det som utgjør hverdagen min. Det betyr at jeg ikke ønsker å la det gå utover familie, jobb, venner eller andre viktige deler av livet mitt. Det samme kan jeg også si om min interesse for foto. Det må være balanse. Samtidig forventer jeg til en viss grad forståelse for at dette er noe jeg liker å bruke tid på.

Det er altså tv- og dataspill som er synderen i øyeblikket. Tidligere har det vært bøker, film og musikk som har vært den store trusselen. For å nevne noe.

Elvis Presley ble av mange fremstilt som djevelen selv med musikken sin, og mange var ikke bare bekymret for de moralske effektene den hadde, men betraktet han som en fare for rikets sikkerhet. Om heavy metal ble det sagt at man kunne spille platene baklengs og høre djevelens budskap. I dag er har vi grupper som fremfører langt mørkere musikk med i Melodi Grand Prix og kristen heavy metal. Det er med andre ord langt mer akseptert enn hva noen kunne tro for bare kort tid siden.

Filmer har gått langt i sjokkere, skremme og vise oss mest mulig realistiske scener innen krig, vold og brutaliteter. I min oppvekst så jeg The Crow som fort ble en favorittfilm for meg og mange andre. Mine foreldre så også denne filmen en kveld, og dagen etter fant jeg filmen liggende på bordet med en lapp ”Denne skal ikke lillebroren din se!”. Kanskje er det nettopp dette som er det største problemet, at foreldrene ikke engasjerer seg nok?

Det finnes mange filmer som er mye verre enn The Crow, og de har da også fått kjørt seg gjennom mediaoppstyr flere av dem. Eksempelvis Saw-serien. I oppveksten min hadde vi Hellraiser, Childs Play og flere. Likevel ble det folk av oss også.

Men så var dette med spill da. Mange mener at siden man tross alt styrer hva som skjer på skjermen har dette en mye større påvirkningskraft enn noe annet. Og det har de kanskje også rett i. Personlig tror jeg det er veldig individuelt hvordan dette påvirker oss. Noen blir mer påvirket enn andre, og noen har store problemer med å legge vekk spillene. for de aller fleste er ikke dette et problem. Det samme kan sies om så mangt, for eksempel alkohol, røyk, sosiale medier eller trening.

Det er mye forsking rundt effekten voldelige spill har på oss, uten at vi har fått et endelig svar. Noen rapporter forteller oss at vi blir mer voldelige av spill, noen sier vi faktisk blir mindre voldelige ettersom vi får det ut av systemet i spillet, mens de fleste ikke ser ut til å konkludere med noen ting som helst. Det er vanskelig å vite man skal tro på, men enda vanskeligere å forstå noe man ikke kjenner til selv. Og det er jo som oftest de som ikke kjenner godt til sjangeren som peker den ut som den skyldige part.

Jeg tror det er fullt mulig å lære av spill. Man kan sikkert lære noe taktikk innen sport, noen elementer av hvordan en bil oppfører seg gjennom bilspill/simulatorer og til og med teori i krigføring. Men ikke noe særlig mer enn hva man kan lese ut av en bok. Til tross for at jeg har spilt mange timer fotballspill gjennom tidene blir jeg fortsatt ikke med på bedriftsfotballen, for jeg kan jo ikke spille fotball med æren i behold. Selv om jeg altså har vært toppscorer utallige ganger i min «karriere». I tillegg er jeg en racer med de fleste biler, jeg kan lett fly det meste av fly, fra småfly til de største Airbus og Boeing, helikopter er en lek og så videre. Alt dette i tillegg til å kunne betjene de fleste skytevåpen. Riktignok bare med tomler og fingre, men pytt pytt.

I likhet med mange andre har jeg også tilbrakt en del timer på skytebanen under førstegangstjenesten min. Jeg fikk ingen aha opplevelser der for jeg forventet faktisk ikke at det å skyte i spill var det samme som i virkeligheten. Det er det ikke.

Om krigsspill lærer oss noe som helst, så er det at vi dør ofte i krig. I hvert fall gjør jeg det. Men så er også her virkeligheten en ganske annen. I virkeligheten dør vi jo som kjent bare én gang, så er det ”game over”.

Har man problemer med å skille dette er kanskje problemet større enn spillene man er redd for?

En ulykke kommer sjelden alene

I dag har vi egentlig hatt en veldig fin dag. Vi har kost oss hjemme med tegnefilmer som hør seg bør i romjulen, og tatt livet med ro. Snøen kallet også, så vi har vært en liten tur ut med akebrettet.

Men så skulle vi ut en tur med bilen. Da ingen av oss har tatt juleferie er vi avhengig av å finne på noe lurt siden barnehagen er stengt. Jeg kunne tatt med vesla på jobben, men alle vet hvor mye man får gjort da. Jeg kunne også tatt hjemmekontor med vesla. Men igjen, alle vet hvor mye jeg hadde fått gjort da. Heldigvis er besteforeldre sjelden vanskelige å spørre, så de kunne ha henne den ene dagen vi ikke fikk løst det på egen hånd.

Etter å brukt altfor lang tid på å måke frem bilen var vi endelig på vei. Det er glatt. Veldig glatt. Men en gravid kone og en liten jente i bilen kjører jeg ekstra pent. Et par minutter etter at vi er kommet avgårde får vi likevel problemer. Rundt svingen (i nedoverbakke) blir jeg oppmerksom på flere biler som står stille eller bremser ned. En bil har kjørt ut. Bilen foran meg bremser ganske fort. Jeg gjør det samme, men merker fort at jeg har liten kontroll på egen bremselengde. Det tar ikke lange tiden før jeg ser hvor dette bærer. Jeg har fortsatt valget; i enden av bilen foran eller ut i veikanten. Jeg prøver meg på sistnevnte og bruker det lille jeg har igjen av kontroll på bilen til å sakte unngå å treffe SUV’en foran meg. Det går akkurat, og jeg sklir faktisk nesten forbi den. Og ut i grøfta. Auda. Jeg gjør et par forsøk å komme meg ut, men det er forgjeves og jeg graver meg bare lenger ned.

Først forsøkte vi å få ut bilen foran oss, men de trengte åpenbart mer hjelp, så dypt begravd den bilen var. Så vi bestemte oss for å prøve å få løs den lille Yaris’en min. I verste fall burde det jo være mulig å bare løfte den tilbake på veien… 🙂 Men bilen var ikke til å rikke.

Noen minutter senere kom det uventet hjelp. En av «naboene» i området hadde sett de to bilene som hadde kjørt ut, og kommet for å hjelpe i Jeep’en sin. Få minutter senere takket jeg for hjelpen og var igjen på vei. Takk for hjelpen til deg som kom med bil, og takk til dere som tilbød dere å holde kone og barn varme mens vi dyttet biler!

En liten time senere stod jeg parkert utenfor kinoen og studerte parkeringsautomaten for å være sikker på at det faktisk var gratis å stå der idag. For å være helt sikker setter jeg inn kortet mitt og konstaterer at det er gratis. Selvfølgelig, det er jo søndag (alle fridagene har ført til jeg har mistet oversikten helt, men nå er jeg på nett igjen). Men kortet fikk jeg ikke tilbake. Faktisk ga automaten ingen tegn på at den hadde mottatt noe kort i det hele tatt. En del forgjeves forsøk på «Avbryt»-knappen senere har jeg parkeringsselskapet på tråden, men får selvsagt bare beskjed om å ringe igjen på mandag. Ekstra kjedelig er det jo når kinoen er avhengig av bankkortet for å gi meg billettene. Enda godt jeg ba om en bekreftelse på epost, som jeg har på mobilen. Selv om de virket litt skeptiske trodde de på forklaringen min og slapp meg inn når jeg viste frem eposten. Men jeg rakk ikke å sperre kortet mitt før etter filmen, da jeg havnet i telefonkø de første forsøkene.

Oppdatering: Det kan godt være mulig jeg var litt vel stresset og distré igår… For plutselig dukket kortet opp i jakkelomma mi i lunsjen i dag. Konklusjon er at jeg har lagt kortet i en lomme jeg aldri legger det i, for deretter å ikke finne det igjen og konkludere med at automaten har slukt det. Men det hadde den altså ikke. Ikke rart den ikke ville gi meg det da. Argh, som jeg hater å innse at jeg kan være distré. Da kom egentlig ulykken alene i går likevel, i tillegg den jeg skapte selv da. Argh igjen.

Filmen vi så var Sherlock Holmes, og den var helt grei.

XmasB svarer #4

Bloggen får svært mange treff fra søkemotorer i spørsmålsform. Denne serien med poster er et forsøk på å gi de spørsmålene et svar. Iblant tar jeg også med spørsmål innsendt på mail eller via kontaktskjema, dersom det kan være til interesse for andre. Jeg skal derfor forsøke å svare så godt jeg kan på noen spørsmål, slik at de får svar.

Hvordan klarer lynet å lages? Først må jeg få lov til å berømme spørsmålsformen her. Den er…. unik.

Jeg sakser fra Wikipedia (noen vet visst mer om dette enn meg):

Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller hav, eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor lysbue i jordens atmosfæres luft. Lyn løper gjennom luften ved at en elektrisk spenningsforskjell omdanner luftens molekyler til ioner. Dermed dannes det en kanal som lynet kan løpe gjennom. Mens lynet løper gjennom kanalen omdannes molekylene til plasma, og det er typisk 30 000 °C i lynkanalen mens lynets elektrisitet løper gjennom. Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10 000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb. For at lynet starter skal det være en spenningsforskjell på ca. 200-1000 volt per millimeter høyde.

Se forøvrig noen bilder av lyn på min fotoblogg Captured Echoes.

Trekke visdomstenner selv? Det vil jeg nok ikke anbefale. Jeg har trukket en visdomstann, og den brukte tannlegen veldig lang tid på. Og hun hadde mest sannsynlig bedre utstyr enn det du har i verktøykassa eller kjøkkenskuffen din. I tillegg er det gjerne behov for noen sting etterpå, litt avhengig av hvor vanskelig det er å få ut tannen. I mitt tilfelle måtte hun lage rom ved å skjære i tannkjøttet rundt, for deretter å dele den opp i fire ved hjelp av noe som lignet på meisel. Jeg kjente ikke stort, for jeg var kraftig bedøvet, men det knaket i hele kjeven min. Svært ubehagelig. Jeg vet ikke hvor mye bedøvelse du har liggende hjemme?

Personlig ville jeg heller brukt de kronene det koster å få det gjort profesjonelt.

Hvordan bli fotomodell i Rogaland? Om du satser skikkelig på det å bli fotomodell tror jeg kanskje det kan være lurt å ikke begrense seg til bare Rogaland. Ihvertfall inntil Top Model Rogaland dukker opp på tv-skjermene. Vær klar over at det finnes mange useriøse modellbyråer, og at modellyrket ikke er noen dans på roser. Det er få modeller som lever godt av det. Og de som tjener godt er gjerne alltid på reise rundt om i verden. Det høres kanskje fantastisk ut, men det er nok også slitsomt og preget av mye savn av venner og familie. Det er derfor jeg ikke er modell. 🙂

Sjekke eldre damer hvor? Det kommer veldig an på hvor mye eldre de skal være. Du kan jo væer 14 år for alt jeg vet, på utkikk etter en 16-åring. Da kan kjøpesenter og ungdomsklubber kanskje være stedet, men sen sikker vinner er hjemmefester. Jeg antar likevel at du sikter til de mer modne damene, og da må vi kikke andre steder. Det vil si, du må kikke andre steder. Jeg er lykkelig gift.

De aller eldste finner du på gamlehjem, men de er gjerne litt skeptiske til mannfolk som dukker opp i gangene med glimt i øyet. Dessuten har de allerede et godt til Reidar som sitter å ser på Oddasat på tv-rommet. Så da blir det neste naturlige stedet danskebåten. Der har jeg flere ganger opplevd å bli trakassert av damer i femtiårene, så det tror jeg skulle være et greit sted å komme i kontakt med noen. Om du vil eller ei. Sannsynligheten for at de er gifte er cirka 80%. Ønsker du å ikke bruke en helg på prosjektet kan du alltids ta turen til din lokale pub, hvor det helt sikkert finnes mange hyggelige damer. Lykke til!

Hva er aldersgrense på filmen Crank? Filmen Crank har en aldersgrense på 15 år i Norge. Fra MedieTilsynet sies det følgende:

Vi reknar 15-åringen som ein vaksen kinosjåar på den måten at han eller ho har god innsikt i verkemidla til filmen, og har referansar til andre filmar. I 15-årsfilmar kan det visast realistiske skildringar av vald og sex. Eksempel på filmar med 15-årsgrense er «Baby Boy» og «The Score» (2001). Sjølv om heltane og skurkane blir utsette for psykisk terror eller til dels grove valdshandlingar, føreset vi at dei fleste 15-åringar opplever dette som fiksjon. Ein del filmar i dag kan verka svært valdelege samanlikna med filmar tilbake i tid. Men vi ser også at dei fleste unge i dag veks opp med ei anna og ofte breiare filmerfaring enn det ein gjorde i tidlegare generasjonar. Sjølv om filmen har eit fantastisk preg, kan einskilde tema, som det å bli forlaten av dei føresette («A.I. Kunstig intelligens», 2001) heva grensa til 15 år.

Filmen har forøvrig fått 7.1 hos imdb. Hadde det vært opptil meg hadde den kanskje fått halvparten. Den er ikke veldig bra.

Langrenn som splatterfilm?

En kveld for noen dager siden sitter vi samlet en liten gjeng å ser på langrenn på tv. Spurt. Langrennsløperne har god fart mens stavene veksler hurtig mellom bakkekontakt og to meter over bakken. Plutselig spruter blodet fra øyet til en løper, men skrikene fyller stuen. Det måtte jo skje før eller siden. En blodig stav med et øyeeple på piggen fortsetter som om ingenting har skjedd. Langrenn er en tøff sport, og langrennsløperen kan ikke stoppe for å se hva som er grunnen til skrikene han hører stadig fjernere bak seg. Den spiddede mannen har falt til bakken, og blodet støter fortsatt ut av den åpne øyehulen, men med mye mindre kraft en tidligere. Det er blod overalt. På det gjenværende øyet kan man se den livskraften forsvinne idet de siste rykningene gir seg.

Nei? Ok, men det kunne skjedd ((Heldigvis, for det er ikke noe gøy å bli spiddet i øyet med en langrennstav!))! Og noen burde lage en film hvor det skjer, synes du ikke? Eller ikke, for den filmen ville kanskje ikke vært spesielt bra. Med mindre Peter Jackson gikk tilbake til sine røtter da…

Alternativt kunne jeg tenkt meg å se en ny film i Final Destination serien med sportstema. Det kunne blitt riktig så morsomt. Selv om ingen av de filmene er skumle, har de sine morsomme øyeblikk.

Sett: The Dark Knight (2008)

Hvis du klikker deg inn på imdb.com i skrivende stund for å sjekke hvilke filmer som er rangert vil du finne The Dark Knight på plass numero uno. Altså verdens beste film. Bedre enn Gudfaren , The Shawshank Redemption og, vel… alle andre filmer. Den er nummer en.

Dette er jo kun basert på nær 125000 stemmer, cirka halvparten av antall stemmer Gudfaren har fått, men jeg tror nok ikke den kommer til å bli liggende på den plassen. Hvis den gjør det blir jeg skuffet.

The Dark Knight kan sies å være den beste tegneserieheltfilmen til nå. Jeg kommer ihvertfall ikke på en film i denne sjangeren jeg ville plassert høyere. Og The Dark Knight er en bra film, det er det liten tvil om. Men verdens beste, nei det vil jeg ikke si. Jeg vil ikke engang si det er Christian Bale’s beste. Jeg syntes faktisk The Prestige er bedre. Og Christian Bale spiller jo fantastisk bra i American Psycho, selv om filmen ikke når helt opp for meg.

Heath Ledger gjør en fantastisk rolle som Joker i The Dark Knight. Jeg vil til og med si meg enig i at han gjør en bedre rolle en Jack Nicholson i Batman fra 1989, hvor Nicholson gjør en kjempejobb som den skrullete Joker. Men kan det tenkes at Heath Ledgers død fører til litt høyere karakter for denne filmen? Jeg har ikke sett alle filmer med Heath Ledger, men jeg kan godt tenke meg at dette er rollen han virkelig vil bli husket for. Til tross for at han knapt er til å kjenne igjen…

The Dark Knight var en veldig bra film, som jeg absolutt kommer til å ha i hylla mi når det blir mulig. Det er den beste Batmanfilmen, den beste tegneserieheltfilmen, og den fortjener hyllest og skryt. Men den havner ikke på topp 10 listen min likevel. Det finnes faktisk 10 ((Og sikkert flere)) andre filmer jeg synes er bedre. For noen av dem kan se på oversikten de filmer jeg har ranger på filmsiden min.

Jeg gir den 8 av 10.

Playstation 3 vs Popcorn Hour

Det begynner å bli en god stund siden jeg begynte å pusle med ideen om å bruke min PS3 til mer enn bare spilling. Spilling blir det ikke så mye av, så det hadde vært fint om jeg også kunne den bruke den som Mediasenter. Flere løsninger har blitt forsøkt, men jeg har enda ikke funnet noen jeg er tilfreds med.

Mitt første forsøk med Linux til PS3 ble en gedigen nedtur. Det var Yellow Dog Linux som var forsøkt, og det viste seg å være tungvint, tregt og ustabilt. Jeg ga opp ganske fort, og så meg ikke tilbake på en liten stund. Men jeg ville fortsatt forsøke Linux i PS3.

Jeg forsøkte igjen med YDL en god stund senere. Jeg kom forsåvidt lenger enn sist, men fortsatt var dette en skuffelse. Jeg fikk satt opp det trådløse tastaturet jeg fikk til jul, og tenkte at resten skulle være en smal sak. Men problemene stod i kø nok en gang. Jeg ble anbefalt å benytte et verktøy ved YUM for å installere/oppgradere programmer på YDL. Fint, tenkte jeg. En program som lar meg slippe å tenke på hvor jeg skal finne programmene, og som holder oversikt over oppdateringer og ny versjoner. Det hørtes ut som en drøm. Og det var det. I praksis viste det seg at jeg ikke fikk installert de enkleste programmer, og til slutt gjorde jeg som sist. Jeg ga opp. I tillegg til fortsatt å være usedvanlig tregt fungerte det heller ikke. Ingen grunn til begeistring.

Nå har jeg nok en gang installert Linux på PS3. Jeg har lagt inn Ubuntu fra PSUbuntu.com. Første forsøk var det tydeligvis noe som ikke ble riktig, for maskinen frøs når jeg skulle slå den av eller restarte. Jeg fikk fikset en ny versjon ved hjelp av en LiveCD og en fil som heter Otheros.bld. jeg har ikke mye peiling på disse detaljene, men det fungerte i alle fall. Litt problematisk å finne riktig innstillinger for oppløsning til min 37″ LCD, men det har jeg nesten fått til. Av en eller annen grunn får jeg ikke til å bruke hele skjermen. Det mangler noen få centimetere på hver side, hvor det kun er svart. Jeg har også fått satt opp det trådløse bluetooth (som gjerne er trådløse…) tastaturet, og det fungerer finfint, til tross for mange poster på nettet om det motsatte. Programmer oppdaterer seg som en lek, og å legge til nye programmer er gjort på noen tastetrykk. Uten å ha brukt Linux eller Ubuntu tidligere, synes jeg dette var veldig fornøyelig. Det frister å gå over til Ubuntu eller andre Linux varianter på PC også.

Men alt er ikke fryd og gammen enda. PS3 er nemlig laget slik at tredjeparts OS, som for eksempel Ubuntu eller YDL, ikke kan benytte seg av maskinen fullt ut. Dette innebærer at Linux kun har tilgang til 256MB ram og heller ikke kan benytte seg av grafikkortet. Det er ihvertfall det jeg er blitt fortalt. Det kan se ut til å stemme. Derfor blir Linux tregt uansett. Ã… spille av film går ikke helt flytende hos meg. Det hakker ikke, men noen linjer dukker opp iblant. Jeg har kun testet dette ved et par filmer, fortsatt bruker jeg dvd spilleren for å se filmer. Også DivX/Xvid. Ã… spille av musikk (gjerne i kombinasjon med Last.fm) hadde jeg sett frem til med PS3. Dessverre henger utforskeren (eller hva det nå heter i Linux/Ubuntu) seg hver gang det dukker opp en MP3 fil. Jeg får ikke engang valgt filen. Snodige greier som sikkert lar seg fikse på et vis. Spørsmålet er om det er verdt det.

Det finnes selvsagt alternativer. Jeg har tidligere luktet på StuePC, men konkluderte etterhvert med at jeg heller skulle bruke en mindre sum på PS3. Jeg har ikke angret, men savner fortsatt et mediasenter. Derfor ser jeg fortsatt etter løsninger som kan være et kompromiss.

Ettersom jeg ikke lenger har en stasjonær pc hjemme ønsket jeg helst å ha en stuePC som stod lydløst i nettopp stua. Det har ikke blitt noe av, så da må jeg ha et alternativ. Jeg har tidligere testet PS3 i kombinasjon med TVersity (fra laptop). Det fungerte nesten som forventet. Jeg hadde problemer med å spille av og finne noen filer, og enhver form for spoling tvang meg til å starte filmen eller låten på ny. I tillegg fungerte bare halvparten av funksjonene som de skulle. Ny versjon har kommet siden da, og jeg har lest mye bra, så det er klart jeg må gjøre et nytt forsøk. Det er jo litt moro å leke seg med dette og. Man installerer ikke Linux på en PS3 fordi man oppriktig har tro på prosjektet heller? Selvfølgelig blir det tregt og tungvint. Jeg har da lest litt om dette i forkant, så jeg vet sånn delvis hva jeg går til.

Hvordan den siste versjonen av TVersity fungerer får jeg komme tilbake til. Det ser ihvertfall lovende ut utifra diverse fora på nettet.

Et annet alternativ jeg har blitt veldig nysjerrig på i det siste er Popcorn Hour. En liten duppeditt som spiller det meste du måtte finne på å gi den. Dette inkluderer de aller fleste lyd og filmformater som for eksempel Matroska formatet, som mye HD materiale leveres i. Herligheten har et litt cheesy førsteinntrykk, og er langt fra like fancy som Microsoft og Apple sine produkter som tilbyr noe av det samme. Til gjengjeld har den drøssevis med funksjonalitet i forhold. Herligheten koster 1790 hos komplett.no i skrivende øyeblikk, og er absolutt noe jeg skal se nærmere på (til tross for at jeg lest adskillige tester og poster om denne allerede). Fordi den er så billig (eller rettere sagt, den er billig fordi…) er det noen ting kan virke litt pussig. Man kan bruke en ekstern harddisk eller minnepinne på den, eller putte en intern disk inn i selve boksen. Den interne disken må være av typen IDE 3,5″. Dette er et litt snodig valg, men har nok noe med hvilke priser de har klart å presse den ned til. Uansett er det mye for pengene, og en lydløs boks som kan spille rett fra egen disk (intern eller ekstern) eller streame over nett. I tillegg kan du spille av for eksempel youtube filmer, men i praksis blir dette sjelden bra på en større tv.

Jeg har snart bursdag. Til dere som enda ikke har funnet ut hva dere skal kjøpe så ønsker jeg meg en Popcorn Hour mediaduppeditt.

Listegal

For litt over et år siden snublet jeg over en side som heter Listal hvor man kan liste opp det meste av filmer, bøker, spill og musikk. Jeg hadde lenge lett etter en god løsning for å holde orden på DVD-oversikten min, og det virket lovende. Den gang konkluderte jeg med at tjenesten ikke var helt moden, og lette videre. Jeg endte opp med DVD Profiler som jeg til og med endte med å kjøpe. Men DVD Profiler mangler noe jeg er blitt veldig i, nemlig muligheten for å bruke det via nett. Uansett hvor jeg er, eller hvilken pc jeg sitter på. Jeg liker også muligheten til å kunne dele infoen med andre.

Nok en gang har jeg snublet over Listal, og denne gangen synes jeg det ser riktig så bra ut. Jeg har gått gjennom noen lister og lagt til det meste jeg kunne finne av filmer jeg har sett og eier (import fra DVD Profiler online støttes, i tillegg til IMDB.com). Jeg har blitt litt listegæren, for det har blitt ganske mange filmer etterhvert. Jeg eier over 300 stk, og har sett det mangedobbelte. Da er det fint å kunne organisere det på et vis. Spesielt når jeg kan dele det med andre sider også, som på bloggen min.

Her er de 10 siste filmene jeg har lagt til:


Uten at jeg helt vet hva hensikten er, så har Listal et poengsystem. Hvis du registrer deg via denne linken får jeg poeng. Hvis ikke kan du selv registrere deg direkte på Listal sin hovedside.

Sex og pupper på toget

Plutselig er det en ganske voldsom sexscene på toget. Jeg blir først litt satt ut, men bestemmer meg etterhvert for å gjøre noe med det. Dette går jo ikke an. Det er jo barn tilstede!

Så jeg lukker ganske kjapt laptop’en sammen, og bestemmer meg for å se resten av denne Weeds-episoden når jeg kommer hjem…

Håper ingen så det. Jeg ser meg forsiktig rundt, og møter ingen stygge blikk. Jeg tror det gikk bra.

Jeg trodde Weeds var en trygg togserie, men den er visst ikke det den heller. Med trygg mener jeg ikke stygt språk, mord, blod eller folk som blir kappet i to. Jeg mener serier som inneholder nakenhet. For jeg føler meg ikke veldig høy i hatten når de rundt meg tror jeg ser på porno på toget. Det føles ikke riktig.

Listen over serier som man skal være litt forsiktig med på toget har etterhvert vokst. Deadwood sa seg selv, den inneholder for mye av det meste til å se på toget. Dexter hadde noen få scener som gikk fort over. Weeds har vært ganske snill, men den i episode 7 av sesong 3 ((For dere som lurer)), var langt over kanten. Der var det ikke bare toppløse damer, men altså en sexscene med to nakne damer og en relativt kraftig, for ikke å si utrustet, afrikaner. Det ble litt mye.

Fantastic Four – Surfs up! (2007)

Motvillig så vi i går kveld andre film om de fantastiske fire, Fantastic Four: Rise of the silver Surfer. Jeg hadde ikke de helt store forventningene, med tanke på hvor dårlig den første var.

Som i de fleste superheltfilmer er det først og fremst storyen som ikke var helt på øverste hylle i denne oppfølgeren. De Fantastiske Fire, heretter kalt FF, har hver seg sine superevner. De fikke disse evnene etter å ha blitt utsatt for stråling i rommet ((Er ikke det typisk? Se forøvrig film nummer 1.)). Det er gummimannen ((Noen som husker den tegneserien med han plastikkmannen. Dette er mye det samme.)) som er sjefen for gjengen. Han er sammen med Den Usynlige Kvinnen ((Ikke hele tiden, men når hun vil. Ellers ville nok ikke Jessica Alba fått rollen. Hun kan også lage kraftfelter hvor hun vil. Praktisk.)), som igjen er storesøster til den flyvende fyrstikken ((Han kan omringe seg med flammer, samt fly.)). I tillegg har vi tingen. Eller Ben Grimm som han også heter. I motsetning til de andre kan ikke han skru av evnene sine. Ben er litt grinete fordi han er en vandrende stein ((I filmene er han portrettert som bestående av oransje stein, men jeg er blitt fortalt at dette visstnok ikke er helt riktig i forhold til tegneserien. Slik er det gjerne i tegneserefilmer.)). Forståelig nok. Tingen blir spilt av Michael Chiklis, som noen kanskje vil kjenne igjen fra The Shield. Han har også stemmen til faren i Chihiro og heksene ser jeg. Det visste jeg ikke.

Fra forrige filmen ble vi også kjent med Victor von Doom ((Spilt av Julian McMahon som vi kjenner fra Nip/Tuck. Som vi alle vet spiller han en plastisk kirurg der, så det er egentlig ikke så rart han ikke har noen arr fra enern.)), eller Doctor Doom som han også kaller seg. Han er fortsatt litt sånn dust til tross for at han prøver å late som om han ikke er det. Nok en gang får vi en lærepenge i hvorfor vi aldri må la fienden overleve. De kommer som oftest tilbake i oppfølgeren. Doctor Doom er først og fremst klar for litt verdensherredømme, som sånne superslemminger ofte er.

Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer

Ny i oppfølgeren, som nevnt i tittelen, er surfegutten Silver Surfer ((Han surfer ikke så mye i filmen. Har du sett traileren har du nok sett det meste. Og egentlig heter han Norrin Radd.)). Han kommer tilsynelatende fra verdensrommet, og er tjeneren til en eller enorm greie som sluker planeter. Og her begynner historien å bli noe tynn. Men hey, Supermann kom fra verdensrommet han også. Den gåtefulle, intergalaktiske Surferen kommer til jorden for å forberede den for ødeleggelse. Så mens han flyr rundt og lager sveitserost av jorden, må FF nok en gang redde verden. I tillegg til å hanskes med Dr. Doom selvsagt.

Filmen overrasket stort. Den var faktisk litt bedre enn den første. Men bare litt. Magisk XmasB terningkast 6/10.

Skulle du av en eller annen grunn likevel ha lyst til å kjøpe filmen kan du finne den hos cdon.com, play.com eller Amazon.co.uk.

Vi har sett My Neighbour Totoro (1988)

Tonari no Totoro

Etter å ha lest anmeldelsen av Tonari no Totoro (originaltittel) hos Andersson Online måtte jeg bare bestille filmen. Jeg har hørt mye bra om den før, men har aldri fått sett den. Nå er den sett. Og det var sannelig på tide.

CatbusDette er en flott film for barn og voksne med mye mystikk og eventyr. Jeg ble spesielt overrasket over hvor fine animasjonene var, med tanke på at filmen er fra 1988. Dette er Japansk animasjon på sitt beste.

En ting som gjør denne filmen litt spesiell er at det ikke er noen slemme involvert. Ingen som må overvinnes. Det er ganske sjeldent egentlig.

På den magiske XmasB-terningen: 8

Filmen kan kjøpes via CDON.com eller Play.com.