For noen dager siden var det på tide med en hårklipp igjen. Allerede når jeg satte meg ned i stolen ble jeg skeptisk. Dama som skulle klippe meg var jo den samme som var lærling for bare en måneds tid siden. Forrige gang jeg ikke var fornøyd med klippen…
Ok. Hun har sikkert klippet en haug med mennesker siden da, så jeg lar det stå til. Og så plutselig skjer det. Hun spør om jeg skal justere kinnskjegget. Det lille som er igjen etter en kraftig justering før turen til Thailand. Rett og slett for å forhindre to centimeter med skille… Anyways… Etter å ha fjernet en god centimeter eller to stiller hun seg bak meg og skal sjekke om det er rett. Så hun måler da. Med to lillefingre prøver hun å se om det er rett. Og dette gjør de alltid. Etter å ha forsikret seg om at det er rett går hun for å hente speilet så jeg kan se om nakken er bra klippet. Det tar meg cirka et halvt sekund å se at det er minst en centimeter forskjeller på venstre og høyre kinnskjegg… Ja, faktisk. Enda hun brukte det mest presise måleinstrumentet frisører kjenner; to lillefingre. Dette trikset de har terpet på i mange år fungerer altså ikke. Kanskje noen som går frisørskolen burde si ifra snart. At to fingre plassert på hvert kinn ikke gjør det lettere å se om det er symmetri i galskapen. Spesielt ikke når den ene fingeren ligger over halve kinnskjegget mitt.
Når jeg kom hjem stilte jeg meg foran speilet med hårklipperen i hånda, og fjernet flere lange hår bak i nakken, justerte kinnskjegget, og stusset luggen på høyre side. Venstre side var ok. Og alt dette betalte jeg bare 340 kroner for. Med en timepris på godt over tusen kroner skulle man kanskje tro at ikke trengte å gjøre halve jobben selv?
Siste kommentarer