XmasB

Det er nå bare to dager igjen til Halloween. Da kommer ungene på døra i billige masker kjøpt på Nille, og ber om godteri. Åpner man uten å tilby noe risikerer man å bli utsatt for hærverk. Dersom ungene vet du er hjemme, men ikke åpner er det nesten garantert. Alt i alt en flott tradisjon.

I fjor satt jeg inne mens den ene ungen etter den andre ringte på døra. Jeg åpnet ikke, av flere grunner, men først og fremst fordi jeg synes Halloween ikke er en tradisjon som hører hjemme i Norge. Jeg er heller ikke spesielt fan av hverken å dele ut godteri til alle som kommer på døra, eller å lære opp unga til å motta godteri fra fremmede.

Min bestemor fortalte her om dagen om ungene som fikk godteri og frukt tilsatt narkotiske stoffer når hun bodde i statene. Jeg kunne sagt jeg ble overrasket, men hvorfor skulle jeg bli det? Vi er jo så redde for alt mulig rart, men å sende ungene rundt for å få godteri av hele nabolaget er av en eller annen grunn fullstendig uten fare og risiko.

For ikke å snakke om muligheten for innbrudd! På Halloween åpner alle dørene sine for hvem som helst. Det finnes ikke få tilfeller av innbrudd hos eldre, hvor det stakkars mennesket som åpner dørene ikke bare blir ranet. De har fått seg en skikkelig omgang juling, også med døden til følge.

Jeg har ingen problemer med å forstå Halloween i statene, men i lille Norge virker det noe feilplassert for meg. Vi gjør så lite ut av det, at det kanskje hadde vært like greit å la vær. Butikkene prøver å selge oss mest mulig vi kan pynte med denne ene dagen (jeg har også noen små gresskar til pynt her hjemme) og lekebutikkene er stappfulle av alle mulige masker og forkledninger. Og vi biter på, akkurat som på Valentine’s Day.

Mens ungene går rundt og samler billig godteri i år tror jeg vi skal holde oss borte. Kanskje en liten hyttetur istedet?

Igår stilte jeg like uforberedt som ifjor. Det var Halloween igjen, og det ringer på døra. Jeg tenkte ikke på hva dette kunne være og åpner, dum som jeg er. Der blir jeg møtt av to små monster. Og en stolt pappa som passer monstrene sine. Jeg kom på at jeg hadde litt sjokolade i skapet og løp for å hente. Da jeg kommer tilbake var det plutselig ikke bare to unger lenger, men ni. Alle med åpne poser holdt av strekkende hender. Jeg deler ut sjokolade til småfolket, snill som jeg er.

Men så fikk jeg lyst på sjokolade også. Så jeg henter resten av sjokoladen i skapet og setter meg til rette i sofaen. Det ringer på døra igjen. Flere monstre.

-Dessverre, det kom så mange små søte monstre istad at jeg er helt tom.

Noe skulle jeg ha for meg selv og. Jeg tror jeg hadde nærmere 30 unger på døra igår. De tar hele åsen mistenker jeg. Alle borettslag og hus i flere kilometers radius. Noen går gjerne flere ganger, i forskjellige kostymer. Neste år åpner jeg ikke døra. Ifjor ble det nemlig mer sjokolade til meg.

I dag er det som de fleste har fått med seg Halloween. I alle fall er det det på andre siden av Atlanteren. Her er det egentlig bare 31. oktober.

Og ungene står tilsynelatende i kø på døra mi. Jeg har åpnet for fire. Og kikket på resterende fem gjennom kikkhullet. Gadd ikke åpne lenger…

Av en eller grunn kommer de på døra mi og ber om godteri. “Knask eller knep” sier de. Eller “Trick or treats”, hvis de er litt ekstra amerikanske av seg. Uansett er det nettopp det. En amerikansk tradisjon. Jeg er norsk. Og selv om flere av ungene på døra ikke er helt norske i hudfargen, er de sannelig mer norske enn amerikanske. Jeg hadde lyst til å forklare ungene hvorfor jeg har ikke godteri å gi dem på en tirsdag, men orket ikke begynne på å overtale en unge hvorfor de ikke skal få godteri. Det hadde vært en tapt sak uansett.

Med andre ord er godteriet mitt fortsatt trygt.

I år hadde i alle fall 8 av 9 unger kostyme. Det er en klar forbedring fra i fjor når de ikke gadd det engang.