XmasB

Idag er det Alle Hjerters Dag, valentinsdagen, Valentine’s Day og så videre…

For kanskje de fleste av oss dette er den dag vi ikke bryr oss veldig om. som den romantiske fyren jeg er, husker jeg alltid hvilken dag det er idag. Jeg husker at 14. februar er det “I Heart”-dagen. Men så slutter det egentlig der. For jeg bryr meg jo ikke så veldig om denne dagen. Og det gjør heldigvis ikke kona heller. Hun forventer ingenting, men får gjerne noen blomster likevel.

Historien(e) om denne dagen trenger jeg ikke skrive noe om, for det hører man så mye om via så mange andre kanaler. Har hørt det tre ganger på radioen allerede hittil idag. Jeg konkluderer bare med at det er mange historier, og usikkert hva som egentlig er mest riktig. En ting som er sikkert er at handelsbransjen er glad i denne dagen. De tjener rått på denne mer eller mindre amerikanske sukkersøte tradisjonen.

Noen kunder vil du helst ikke ha i butikken din. Jeg snakker om disse menneskene som ofte kommer innom, og snuser rundt mens de spør en hel masse. De skal gjerne også få kjenne på produktene du selger. Etter å ha kjent seg litt frem, og vekslet en del ord med betjeningen, takker de for hjelpen og går. Uken etter er de der igjen, med nye spørsmål, og nye ting de vil kjenne på. Etterhvert hilser du ikke lenger på kunden som en kunde, men som en gammel bekjent. En spøkefull tone kanskje.

Og du vet at denne kunden ikke handler stort. Det gjør han aldri, han bare ser og spør. Bruker opp tiden din du egentlig skulle brukt på å gå over hyllene, og alle ordrelistene som ligger bak disken. Noen ganger kjøper han kanskje noe småtteri. Aldri noe dyrt, det skaffer han nemlig et annet sted. Men du er altså kilden til mye av informasjonen han trenger for å gjøre disse kjøpene.

Han kommer innom butikken din igjen og igjen, gjerne med nye spørsmål. Denne gang om tilbehør til utstyret han har sett på tidligere hos deg. Han takker nok en gang for hjelpen og går. Uten å ha kjøpt noe som helst. Eller kanskje han tok med seg noe billig. Noe du vet ingen andre selger noe særlig rimeligere. Det vet nemlig han også. Derfor går han heller dit. Eller bestiller på nettet. Men han vet at det er god hjelp å få i din butikk, så han går dit for å hjelp. Og gjør noen små kjøp iblant, akkurat nok til at du tolerer kunden i det lange løp.

Kunden har det samme mønsteret i mange butikker. Kommer og går. En del halvhjertede spørsmål inne i mellom. Lite kjøp.

-Trenger du hjelp?
-Nei takk, jeg bare ser meg litt om. Jo, forresten… Hva tror du om denne…?

Utrolig irriterende, egentlig. Denne kunden er en dårlig kunde. Denne kunden er meg.