XmasB

Idag har jeg av en eller annen grunn fått en masse ekstra trafikk fra Google. Ting som blir søkt på er mye det samme, med unntak av noen ekstra “pepperkakehus”. Umiddelbart tenkte jeg kanskje dette kunne ha sammenheng med en økning i Pagerank. Men neida, jeg har gått ned jeg. Så nå er jeg bare på en treer. Det er lenge siden det. Godt jeg ikke bryr meg så mye om slike ting… Men hvorfor ligger jeg ikke lenger på fire?

Jeg fikk en link av M@rqs som lurte meg inn i spillet Gladiatus. Av en eller annen grunn lurte han meg inn i en dansk versjon, men jeg byttet til den norske ganske fort. Gladiatus er et typisk nettspill hvor man skal gjøre forskjellige ting etter noenlunde sanntid. Som med mange andre spill av denne typen er det mulighet for å betale litt for å få noen fordeler. Jeg går ut i fra at ikke altfor mange gjør dette, så det betyr kanskje ikke så mye.

Er du redd for innbrudd om natten, er dette nattbordet uunnværlig for deg.

Nå som været er litt grått, og meldingene varsler regn, ser jeg ingen grunn til å ikke dra på Picnik.

Web 2.0 er bare i startgropa, men vi ser stadig at det kommer nye spennende nettsider. Når alt snakket om Web 2.0 kom, med løfter om at man snart kunne gjøre nesten alt på nett, var jeg veldig skeptisk. Det virket jo veldig langt unna syntes jeg. Men vi nærmer oss stadig hver dag. En av de seneste sidene jeg har oppdaget er picnik.com, et nettsted som lar deg redigere bilder online. Hvordan de får det til er nok litt magisk. Det er ingen tvil om at det står dyktige mennesker bak.

Picnik.com lar deg gjøre det meste du kan forvente av enkelt bildebehandlingsprogram, pluss litt til. At dette egentlig er en nettside er lett å glemme når man driver å redigerer bildene sine. Det sier seg selv at det er et stykke igjen før de kan måle seg med Photoshop og tilsvarende, men at de er kommet langt er det liten tvil om. Prøv det, og fortell meg hva du mener!

Jeg husker jeg hadde en hjemmeside for sikkert 10 år siden. Den brøt med de fleste regler man har for webdesign i dag, og kunne skilte med tilfeldig bakgrunn og musikk (jeg var litt stolt av denne “funksjonen”), masse animasjoner og minst to “Under Construction” logoer. Helst animerte, de også. Siden var selvsagt skrevet på engelsk, og jeg var sikker på at den kom til å få mange besøkende. Jeg kjenner nemlig en som hadde mange treff på sin side om Star Trek(?) og en masse unyttige fakta, eller “Useless Facts”. Du kjenner deg kanskje igjen?

Kunne du gjøre det, så kunne jeg, tenkte jeg. Men jeg hadde ikke noen info om hverken Star Trek eller andre unyttige fakta. Jeg hadde egentlig ingenting. Bare masse animasjoner og midi-filer som spilte så fint i bakgrunnen. Mulighet til å slå av dem hadde jeg selvsagt ikke, hvem ville finne på å slå av musikken? Og med vekslende mønstre i bakgrunnen måtte jo dette bli så bra? Alle skjærende farger du kan tenke deg møtte den uheldige leseren som måtte snuble inn på siden.

Men så fikk jeg altså aldri det store gjennomslaget, og jeg avsluttet hele prosjektet etter noen måneder. Jeg hadde ingen “Beta” i logoen min. Bare masse løfter om innhold som skulle komme en dag. Og to-tre “Under Construction”-logoer.

Senere gikk det opp for meg, og resten av verden tilsynelatende, at skilter som viser at siden er under konstruksjon var en uting. Og etter som årene gikk forsvant de fra alle sider jeg ser. Men så dukket Web 2.0 opp. Masse nettsteder viser en ny måte å gjøre ting på, og tar i bruk mye av merkingen vi er vant med fra applikasjoner for pc. Det er plutselig blitt versjoner på nettstedene, og de har gjerne ordet “Beta” i logoen sin. Og “Beta” er et sikkert tegn på at det skal bli en riktig så fancy side etterhvert, og kanskje allerede er.

De fleste web 2.0 sider har ikke lesere, de har brukere. Men hvorfor må man fortelle brukerne at siden de bruker ikke er helt ferdig? Burde jeg finne frem skiltet hvor det står “Under Construction”?

For en god stund siden snublet jeg helt tilfeldig over et nettsted som heter Geni.com. Som så mange andre nettsteder for tiden er stikkordet Web 2.0.

Med Geni.com følger slagordet “Everyone’s Related”, og det handler her om slektsforskning og slektstre. Personlig har slektsforskning for meg alltid vært spennende i teorien, men aldri noe jeg faktisk har drevet med. Jeg har egentlig ganske liten oversikt over slekten jeg tilhører, men kunne tenke meg å skaffe meg en bedre oversikt.

Jeg satte i gang med å fylle ut info på Geni.com, og startet selvsagt med min nærmeste familie. Det tok ikke lang tid før jeg sto fast. Jeg måtte til og med dobbeltsjekke kalenderen for å fylle ut fødselsdatoen til mine egne foreldre (sorry, mamma og pappa). Så la jeg merke til muligheten for å kunne legge inn epostadressen til hver enkelt man legger inn i slektstreet. Jeg la inn mine to brødre og faren min. Det gikk en uke, og jeg hadde nesten glemt hele greia da en epost tikket inn i innboksen min fra Geni.com. Det var mamma og pappa som hadde brukt en kveld på å legge inn slektninger fra fjern og nær. Mange jeg aldri engang hadde hørt om.

For ikke lenge siden la jeg inn epostadressen til fetteren min, og det samme skjedde der. Flere ble lagt til. For noen dager siden fikk jeg nok en epost som fortalte at lillebroren min hadde lagt inn bilde av seg selv. Det er litt morsomt å se på at mitt lille slektstre vokser og vokser. Det er nå lagt inn over 100 personer, og iveren etter å virkelig jobbe med litt slektsforskning vokser i takt med treet.

Geni.com har, som kanskje de fleste Web 2.0, fortsatt en liten “beta” ved siden av sin logo. Mye har skjedd siden første gang jeg så på Geni.com, og mye kommer helt klart til å skje videre. De har et klart fokus på å holde ditt slektstre hemmelig for andre, og ingen kan se profilen din dersom du ikke tillater det. Det virker faktisk etterhvert ganske profesjonelt. I det siste har det også blitt lagt inn støtte for standarden GEDCOM, et format som slektsforskere og programmer for slektsprogrammer bruker i utstrakt grad.

Det blir veldig spennende å se hva gutta hos Geni.com klarer å gjøre med siden deres videre. Jeg kommer i alle fall til å følge spent med.

Jeg fikk en mail for noen uker siden med en hyggelig invitasjon til Facebook.com. Facebook var ikke noe nytt for meg. Jeg hadde bare valgt å styre unna hele greia fordi det virket utrolig barnslig. Ettersom jeg allerede er registrert på linkedIn.com, tenkte jeg at det skulle holde av sosiale nettverk. Men neida. Vi trenger visst et nettverk som er mer “sosialt”. Et nettverk hvor vi kan fortelle alle og enhver hva vi foretar oss. Hele tiden. Som om vi ikke har nok av disse sidene fra før. Såkalte Social Networking Sites.

Jeg har tidligere sagt nei til flere typer av disse nettverksgreiene:
Twitter.com, en tjeneste som så vidt jeg forstår går ut på å fortelle omverdenen absolutt alt av små uinteressante detaljer om deg selv og hva du gjør. Meldingene du skriver inn der havner på forsiden av twitter. Dermed kan alle gå inn å se at Hugo1973 skriver “Listening to Country Music and watching Oprah on mute”. Reallly.

Hi5. Jeg har ingen anelse om hvordan den fungerer, hva den egentlig inneholder eller noe som helst om den for den saks skyld. Det første jeg tenkte når jeg så mailen om den var: “Styr unna, og la pc’en din leve i fred”. Hjemmesiden ser ut som om en den tilhører myspace.com.

Ah. MySpace. Denne fantastiske samlingen med hjemmesider som utelukkende ser ut til å bestå av 12-åringer. Jeg kommer aldri noensinne til å forstå hvordan det eventyret endte så godt. For de tidligere eierne av siden altså. De er søkkrike etter at de solgte skrapet. Jeg er faktisk registrert der (jeg måtte det for å se siden til en… uhm… venn).

Andre sider jeg har fått invitasjoner har gitt meg masse spam og uønsket epost. Dette til tross for at jeg ikke engang har meldt meg inn. Det holder jo at venner inviterer meg. Takk skal dere ha, alle som en.

[Hehe, der logget Jacob seg inn å Messenger med den veldig passende teksten "Jacob - Nei, jeg er ikke på facebook!". lol.]

Noen nettsider har jeg likevel registrert meg på. Disse inkluderer følgende:
LinkedIn, last.fm, Flickr, 43Things og sikkert et par til som jeg ikke kommer på i farten. Noen mer vellykkede enn andre.

Tilbake til facebook.com. Jeg har registrert meg. For de som kjenner meg, så er det bare å legge meg til. Kjenner du meg ikke, så er det nok ikke så nøye, er det vel?

Det virker nemlig som om det går litt sport i å ha flest “venner” på facebook. Jeg har fått et par invites fra folk jeg ikke har sett på nesten 10 år. Hyggelig det, for all del. Har jo til og med pratet litt med noen av dem etter at de la meg til. Men hvem er han karen som jeg ikke kjenner igjen. Kjenner han meg? Han har noen hundre venner på lista si, så han virker som en trivelig kar… Sikkert en intim vennegjeng det der, tenker jeg.

Jeg var ikke så veldig imponert over Borat som helaftens film. Heldigvis finnes det nå en kortere versjon av Borat med kaniner.

Du kan se flere 30-sekundere hos Angry Alien Productions. Alle er selvsagt med kaniner.

Apropos kaniner. I går så jeg og min bedre halvdel filmen Open Season. Absolutt en severdig film. Jeg har spesielt sansen for Patrick Warburton som stemmen til Ian, den store hjorten. Det er noe med stemmen til denne mannen. Mannen har gjort stemmer til en rekke filmer og serier, inkludert Kronk’s New Groove og Joe Swanson (ekspolitimannen i rullestol) i Family Guy.

Etter montering av LCD-tv’en her om dagen, tror jeg jaggu ruteren fra NGT har kortsluttet. Død er den i alle fall. Dette ble jo litt nedtur i går, når jeg skulle bruke det. Nettet altså.

Mest sannsynlig tok den kvelden når vi satte i kontakten etter montering av tv’en. Mitt eneste telefonuttak er nemlig midt i stua, så der havnet også ADSL-linja. Samme det, alt går jo trådløst i disse dager uansett.

Nå er jeg altså uten nett hjemme, og NGT skulle sende meg ny ruter (eller ADSL-modem dersom du ønsker å kalle det for det), noe som vil ta minimum to-tre dager tipper jeg. Ettersom det er onsdag i dag får jeg i verste fall ikke nett før etter helgen en gang. Heldigvis bruker jeg ikke nett så mye… Argh!

What to do, what to do, what to do?!?

Kanskje jeg skal ringe å høre hvor mye det koster for en backup-ruter?

Hvem er disse menneskene?!?

Jeg prøver å legge inn hele DVD-samlingen inn på lista jeg har her. For å legge inn disse omtalene trenger jeg en link fra imdb.com for finne å tittel i plugin som jeg bruker.

Så leser jeg noen ganger kommentarer andre har lagt inn på filmene. Og de er jo alltid borti natta. De fleste av dem i alle fall. Som for eksempel den for Shaolin Soccer. Å gi Shaolin Soccer 10 av 10 er jo hjernedødt.

Når jeg prøver å omtale filmer prøver jeg å tenke hvordan jeg vil plassere den i forhold til den beste filmen jeg vet. Både i samme sjanger og generelt beste film jeg har sett. Omtalene mine er veldig uhøytidelige, og kun ut i fra min egen smak. Det betyr selvfølgelig at mange filmer kan få dårlig karakter på grunnlag av sjanger alene. Filmer som blir omtalt som kunstneriske i media havner ofte langt ned på min liste. En bra film er først og fremst fengslende og underholdende. Den trenger ikke være morsom, actionfylt og full av drama på samme tid. Den må bare være bra.