XmasB

Ofte (ihvertfall ofte nok) er det noen som slafser høylytt. Det kan være på arbeidsplassen, hjemme eller ute på en restaurant. En eller annen sitter og tygger mat på en måte som irriterer vettet av meg. Jeg fikser ikke slafsing. Det oppleves som særdeles provoserende, selv om jeg vet personen mest sannsynlig ikke gjør dette for å plage meg. Han eller hun kan rett og slett ikke tygge mat på en ordentlig måte.

Men jeg sier aldri ifra. Jeg tenker på det. Hardt og lenge, for jeg plages. Men jeg sier ingenting. Med mindre det er en god venn eller et familiemedlem. De får høre det. Stort sett, i alle fall. Det må være veldig gode venner, eller nær familie. Kan ikke be en bestemor eller sjefen sin slutte å slafse heller. Det går jo ikke. Eller en kollega som tygger et eple med mer eller mindre åpen munn, og lager lyder som høres gjennom hele lokalet. Kan man egentlig si ifra som slikt?

Hvis man skal si ifra må det vel skje på en ålreit måte. Det er nok viktig å få frem at det ikke er for å være dust man sier ifra heller. “Unnskyld meg, men kan du gi faen i den jævla slafsinga eller? Jeg hører jo ikke meg selv tenke her!” er nok en dårlig fremgangsmåte. Dessverre er det den eneste måten jeg kan fortelle andre voksne mennesker at de ikke trenger å ha munnen oppe når de tygger maten sin, så jeg holder stort sett kjeft.

Så sitter jeg her da. Og banner inni meg. Tror jeg må hente meg mer kaffe, for jeg kjenner dette går dårlig snart. Faen så svært det eplet der var da.

Greit nok at folk er så ufattelig late at de må stå stille i rulletrapper. dem om det. Men er det så vanskelig å forstå at det finnes mennesker som ikke synes det er så ille å bruke rulletrappen til å kommme seg fortere av gårde? Som faktisk vil bruke beina til å gå også i rulletrappen.

Her er den uskrevne (noen steder er den også skrevet) regelen klar: Stå på høyre side, bruk venstre side til å gå.

Som alltid godt å få det ut.

Det er mange ting som irriterer meg. Noen ting mer enn andre. Her følger en kjapp liste over ting som irriterer meg litt når jeg kjører bil.

1. Syklister i veien til tross for at det er sykkelsti ved siden av.

   Jeg forstår godt at mange velger å sykle i veien dersom det ikke finnes sykkelsti, eller fortauet er av veldig dårlig kvalitet. Men når syklistene på død og liv skal sykle i veien bare fordi de kan, da irriterer det meg grenseløst. Det er selvfølgelig flott at mange tar sykkelen fatt istedet for å bruke bil, men bruk gjerne veien som er laget spesielt med tanke på dere.

2. Syklister som må sykle ved siden av hverandre midt i veien.

   Noen steder finnes det rett og slett ikke sykkelstier eller gode fortau, så syklistene må sykle på veien. De er i sin fulle rett når de tråkker på. Og de fleste biler uten en rød L i bakruta har ingen problemer med å komme seg forbi dem. Helt til de ligger både to og tre i bredden. De færreste syklister klarer å hold en snittfart på 80 kilometer i timen på flat mark. Jeg derimot, har ingen problemer med å holde den farten som skiltene viser, og vil derfor gjerne forbi. Derfor, når dere legger merke til bilen som kommer bak dere, kan dere gjerne bare slippe meg forbi. Det tar ikke lang tid, og dere slipper den stressende bilden bak dere, og jeg kommer frem i dag.

3. Folk som ikke bruker blinklys.

   Blinklysene på bilen er der for å gi tegn til andre bilister, og øvrige trafikanter, om hva du har tenkt å foreta deg. Som oftest er bryteren til lysene plassert veldig hendig, slik at det er lett å ta seg bryet med å bruke dette lyssignalet. Likevel er det tydeligvis mange som har problemer med å bruke blinklys.

   Noen er kanskje ikke sikker på når de skal bruke blinklys, men de fleste gidder rett og slett ikke. Det er veldig lett å la vær, men heller ikke spesielt vanskelig å ta i bruk. Bruk blinklys når du skifter fil, svinger ut av en vei og i rundkjøringer. Ja, rundkjøringer. Det er egentlig ganske få som blinker i rundkjøringer, til tross for at det er til stor hjelp for andre bilister. Blink deg ut av rundkjøringen, og gi gjerne noen blink til venstre dersom du skal til venstre for midten av rundkjøringen. Ved å gi tydelige tegn i trafikken kan andre lettere tolke hvor du har tenkt deg, og handle deretter.

4. Bilister som ikke legger seg riktig i trafikken.

   I tillegg til bruk av blinklys, kan posisjonering av bilen fortelle mye om hva du har tenkt å foreta deg i trafikken. Ved å plassere deg for eksempel til høyre ved sving til høyre, og til venstre ved sving til venstre, gir du god informasjon til biler rundt deg. Er du alene på veien bryr jeg meg lite om hvordan du ligger. Ligger jeg derimot bak deg og du legger deg langt ut til høyre for så å svinge til venstre, da kan det hende jeg ser litt stygt på deg. Bruk hue, så ordner dette seg.

5. Bilister i rumpa.

   Noen har utrolig dårlig tid. Til tross for at det går fint unna på motorveien i oppunder 100 km/t må noen bilister legge seg helt opp i rumpa på bilen min. Har jeg mulighet til å legge meg til høyre, så du kan kjøre forbi, gjør jeg selvsagt det. Men når jeg allerede ligger helt til høyre og det ligger hundre biler foran meg kan jeg love deg at det ikke går noe fortere av at du ligger faretruende nære. Da vil du fort merke at bremselysene mine plutselig kommer på, og bilen min kommer fort imot deg. Forhåpentligvis ligger du ikke å sover, så vi kommer fra det uten skader begge to. Men husk til neste gang at bilen min mest sannsynlig ikke er like dyr som din, og at påkjøring bakfra ikke blir min skyld. Denne metoden pleier å virke veldig bra, og de fleste forstår at jeg ikke setter pris på denne typen nærkontakt i trafikken.

6. De som ligger 10-15 km/t under fartsgrensen.

   I Norge, som i de fleste land, er det grenser for hvor høy fart vi har lov til å ha med bilen. Dette kalles passende nok fartsgrense. De sirkelformede skiltene med rød kant som du ser langs veien forteller deg hva fartgrensen er akkurat for distansen du tilbakelegger. Noen ganger er det ikke skiltet, da er følgende greit å vite:

   Vegtrafikkloven § 6, 2. ledd om maks tillatt fart:
   Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det ikke kjøres fortere enn 50 km/t i tettbebygd strøk, og utenfor tettbebygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Bestemmelsen angir maksimalt tillatt hastighet.

   Eller gjelder det selvfølgelig å avpasse farten etter forholdene. Å ligge i 80-sone i 65 km/t er for de fleste tilfeller litt vel sakte. Se om du ikke kan dytte litt hardere med høyrefoten.

7. Fotgjengere og syklister som ikke ser seg for før de hopper ut i veien.

   Fotgjengere skal man alltid ta hensyn til. Dessverre er det nå en gang slik at en bil som treffer en myk trafikant i selv liten fart gjør stor skade. Jeg avpasser alltid farten dersom jeg ser små barn, dyr eller andre som kan finne på å løpe ut i veien uten forvarsel.

   Voksne mennesker burde kunne se seg for før de løper ut i veien. Det samme gjelder syklister, som kan finne på å bare hive seg ut i veien. Ofte uten å se ordentlig for i det hele tatt. Påkjørsel av fotgjengere og syklister er ikke veldig uvanlig, og skyldes ofte at bilisten ikke har sett at en eller annen dust skulle ut i veien til å begynne med. Selv om du har retten på din side dersom du blir påkjørt ved et fotovergangsfelt betyr det ikke at er udødelig. Søk kontakt med bilisten og vær sikker på at han eller hun forstår at du skal over veien.

8. De som kjører mot kjøreretningen på parkeringsplasser.

   Ved de fleste parkeringsplasser er det en påbudt kjøreretning. Nesten alltid vil denne følge logikken vi er vant til, altså mot klokken. Dersom det er mer enn nok plass til å kjøre i sikksakk i alle retninger, bryr jeg meg lite om hva du foretar deg på plassen. Som oftest er ikke dette tilfelle, og det kan være trangt om plassen. Følg kjøreretningen, og det blir lettere for alle sammen. Det er vannvittig irriterende med folk som tar parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut når de kommer fra feil side. Det er rett og slett juks!

   Er du i tvil om kjøreretningen kan de latterlig store pilene på asfalten kanskje være til hjelp.

9. Rihanna - Umbrella på radioen hver eneste gang jeg kjører bil.

   Denne fengende låten har blitt utrolig populær, og spilles tilsynelatende som hver femte låt på radioen. Uavhengig av radiostasjon. Jeg hater den, og har gjort det fra første gang jeg hørte låten. Jeg hører ofte på radio når jeg kjører bil. Slutt å spill den!

10. Når telefonen min ringer.

    Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er ikke spesielt glad i å snakke i telefonen. Det vil si, jeg kan godt snakke i telefonen, men jeg liker ikke å ha lange samtaler i den. Spesielt ikke dersom jeg uansett skal møte personen i andre enden i løpet av kort tid. Da kan jeg mest sannsynlig ha den samme samtalen senere. Å snakke i telefonen når jeg kjører synes jeg ofte er veldig forstyrrende. Folk kan si hva de vil om handsfree, men jeg har ikke 100% fokus på kjøringen når jeg snakker i telefonen. Derfor har jeg gjerne veldig korte samtaler i bilen.

    

The one thing that unites all human beings, regardless of age, gender, religion, economic status or ethnic background, is that, deep down inside, we ALL believe that we are above-average drivers.
-Dave Barry

Mange vil kanskje si at det å sutre er barnslig, og bare gir dårlig humør til deg selv og andre. Jeg er delvis enig.

Here goes:

1. Bilførere som ikke skjønner konseptet bak enveiskjøringer.
   De fleste parkeringsplasser og parkeringshus er enveiskjørte. Dette har mest sannsynlig sammenheng med at de er utrolig trange. Og selv om jeg kjører liten bil, og kommer greit forbi deg, trenger du ikke kjøre mot kjøreretningen. Utrolig hvor hvor mange det er som ikke skjønner dette.
2. Windows XP.
   Er det mulig? Jeg har aldri brukt noe annet enn Windows og DOS. Jeg tror jeg likte DOS bedre. Vurderer sterkt å teste Ubuntu eller noe.
3. Vekterne på Metro senteret.
   Senterets fleste butikker stenger klokken åtte, med unntak av Mega som stenger ni. Men to over åtte kom jeg ikke ut gjennom utgangen mot baksiden av senteret. Da hadde vekterne nemlig låst den.
4. Webhotellet som hoster denne siden.
   I går var siden nede store deler av dagen. Det kostet meg kanskje 5-6 besøkende. Dette virker kanskje ikke så mye i antall, men i prosent er jo dette kanskje så mye som halvparten besøkende på en dårlig dag. Med unntak av alle som kommer via google og andre søkemotorer på jakt etter Kåre Conradi eller andre fiffigheter selvsagt. De er fortsatt i flertall.
5. Digitale speilreflekskamera.
   Hvorfor har ikke jeg et?
6. Været.
   Man kan alltid sutre over været. I dag kan vi for eksempel sutre over hvor lite snø det er, hvor varmt det er, eller hvor mye det blåser. La oss håpe det blir snø til jul.
7. Å stå opp.
   Det er tungt og føles alltid unødvendig. Det må da være bedre å bare sove? Jeg skulle ønske jeg var serietegner eller i et yrke som tillot meg å sove så lenge jeg ville. Klokken seks er ukristelig tidlig. Eller sent.
8. Wasa Sport knekkebrød.
   Joda, det smaker godt og virker veldig sunt. Men det blir jo smuler overalt, mann.
9. Kjæledyr.
   Jeg er glad i kjæledyra mine. Men akkurat nå er jeg litt oppgitt over å måtte fjerne Enzo (katt #1) fra stolryggen 20 ganger om dagen. Han vekker meg typisk rundt 4-5 tiden om natten (Dette er ihvertfall midt på natten!), bare for å løpe rundt å leke gjemsel når jeg åpner døra. Sprint (katt #2) ble litt ivrig igår, og satte klørne i hånden min. Ganske sikker på at han ikke mente noe med det, men det svir like fordømt. Han lo ikke når jeg klipte klørne hans.
10. Offentlig transport.
    Jeg hadde egentlig tenkt å bare klage på toget, men vi setter alle i samme bås. Hvorfor er NSB så ofte forsinket? Hvorfor må bussjåfører fyre så inni gampe#¤” at bussen holder nærmere tredve grader? Ja, jeg ser du sitter der i kortermet skjorte, men vi andre kommer faktisk utenfra, og selv om det er ganske mildt ute har jeg faktisk på meg en ganske varm jakke. Jeg og alle andre som tar bussen.

Det var godt å få det ut av systemet…

Husk også at det å klage på ting egentlig er veldig positivt. Hvis ingen klager vil ingen få vite at noe må forbedres.