XmasB

33 arbeidstimer til før jeg har en liten ferie. 29 timer igjen hos kunden. 33 arbeidstimer til jeg har sluttet i jobben. Om under to uker har jeg begynt i ny jobb¹.

Når denne uken er over har jeg sluttet i nåværende jobb. Tiden går fort. Selv om jeg gleder meg til nye utfordringer føler jeg tiden går litt for fort nå. Jeg har mye jeg skulle gjort der jeg er nå, men ikke nok tid. Om en uke skal noen andre ta over mine oppgaver her, mens jeg tar en liten ferie før jeg bytter arbeidsgiver.

Jeg har nå jobbet som konsulent i nesten ett år. Det har vært mange spennende oppgaver, og jeg har møtt mange interessante personer. Stort sett har det vært en positiv erfaring, men jeg er nok ikke den fødte konsulent. Jeg liker stabilitet og sikkerhet. Jeg liker å vite hvor jeg er neste måned. Jeg liker å ha faste kolleger og en fast arbeidsplass. I praksis har jeg jo nesten det idag også, ettersom jeg har vært på samme sted siden februar. Men jeg har aldri visst hvor lenge det skulle vare. I tillegg har jeg tidvis vært hos to andre bedrifter hvor jeg kun har hatt mindre oppdrag. Det oppleves veldig forstyrrende for den jobben jeg ellers gjør hos den “faste” kunden.

Mitt største ankepunkt mot jobben jeg har nå er mangelen på kontakt med kolleger. Selv om det gjøres en fantastisk innsats fra mange for å sørge for det sosiale, savner jeg å se kolleger (fra bedriften jeg er ansatt i, og ikke bare via kunden) oftere. For å sette det i perspektiv; jeg har ikke sett en eneste kollega på to måneder. Dette er jo mye på grunn av sommer og ferie, men jeg ser vanligvis ikke kolleger oftere enn en gang per måned, når det er innedag. Dette har selvsagt sammenheng med at jeg har jobbet mye alene siden jeg begynte som konsulent. Mange jobber riktignok i større eller mindre team, mens noen kunder ikke trenger mer enn en eller to personer om gangen². Men det sosiale når vi først treffes er unikt bra, og vi har flinke mennesker som står på for at det sosiale skal være så bra som det er.

Jeg har vært ansatt i Oslo de siste årene. Hos min forrige arbeidsgiver på Lysaker betød det en reisevei på cirka tre kvarter, eller et par timer når ikke alt gikk på skinner. Bokstavelig talt. Dette gikk jeg etterhvert veldig lei, i tillegg til en del andre ting jeg var misfornøyd med hos forrige arbeidsgiver. Så jeg byttet jobb når markedet var på opptur. Det lønte seg på mange områder, og jeg merker selv at trivselen har vært bedre det siste året. Mye som har skjedd på privaten har jo selvsagt også bidratt til dette, men når bruker så mye tid på jobb er det viktig å trives.

Hos nåværende arbeidsgiver har jeg litt over en halvtime til kontoret, eller et kvarters tid til kunden jeg er hos. Stort sett er jeg hos kunden hver dag. Det er jo selvsagt ingenting å klage over, men hva om jeg må jobbe hos en annen kunde på motsatt side av byen for eksempel? Da blir det fort nærmere en time offentlig transport igjen. Fin tid å bruke til bøker, musikk og tv-serier på en MP3-spiller³. Eller tid jeg kunne brukt til familie, fritid og hobby.

Hos min nye arbeidsgiver bruker jeg cirka fem minutter på å gå. Det er verdt mye. Jeg sparer bilen (og miljøet) og kan komme meg raskt hjem, eller til jobben, om nødvendig. Dermed sparer jeg mange tusen i året på reiseutgifter, og får mye mer fritid (eller jeg jobber mer i den samme tidsrammen… :))

Jeg fortsetter innen IT, og jeg fortsetter innen segmentet helse. På mange måter er jeg takknemlig for tilfeldighetene som førte til min første jobb etter endt utdannelse, selv om jeg ikke ble værende der. Erfaringen derfra har helt klart lagt løpet for min videre karriere.

1. Jeg begynner fredag 1. august [↩]
2. Er det her man gjør sammenligninger med håndverkere som rørleggere og elektrikere? [↩]
3. Jeg er jo litt geek [↩]

En dag når jeg sitter ute hos en kunde blir vi sittende lenge å lete etter en løsning. Etter å brukt mye av dagen spør kunden: “Går taksameteret fortsatt?” Han mener det selvsagt som en spøk. Men det hadde kanskje ikke vært så dum en idé? Å stoppe taksameteret iblant?

Når jeg kjører drosje, og drosjesjåføren ikke finner frem, forventer jeg at sjåføren stopper taksameteret. For han vet at driksen forsvinner hvis han ikke gjør det¹. Men slik fungerer det gjerne ikke i konsulentbransjen. Vi tar betalt for hvert eneste minutt vi bruker på å klø oss i hodet. Og finner vi ikke svaret der og da, kan det hende vi tar betalt for timene vi har vært der, bare for å komme tilbake senere og ta betalt for flere.

Heldigvis finner man som oftest ut av problemet, så dette er jo selvsagt ikke et stort problem. Og heldigvis har vi kolleger som kan hjelpe hverandre når det stopper opp en gang iblant. Taksameteret går, tross alt.

1. Driks gir jeg generelt ikke mye av uansett, da jeg betaler med kort og synes drosjer er dyrt nok fra før. [↩]

En kunde¹ ringer for å fortelle om at en større mengde pornobilder er blitt tilsendt ham fra oss². Kunden¹ forklarer hvordan han har åpnet en melding fra oss² og deretter åpnet et bilde. Bildet har åpnet seg i Windows Faks og bildebehandling, eller hva det nå heter. Personen som ringer har siden bladd i bildevisningen og funnet totalt 400 bilder av den pornografiske sorten. Det er klart han ringer for å fortelle om den alvorlige feilen så fort han kan. Min kunde legger etterhvert, etter å ha fortalt at han skal undersøke hva dette kan komme av, for så å bryte ut i latter. Og vi ler med. Og det er det selvfølgelig en god grunn til.

Ettersom meldingen er åpnet i Internet Explorer ligger bildet lagret i kundens¹ cache for Internet Explorer. Når kunden siden har bladd gjennom bildene er det egentlig sin egen cache han blar gjennom. Og han har tydeligvis surfet på annen enn VG, Finn.no og Startsiden.

Åh, priceless.

1. Egentlig en kunde til kunden jeg jobber hos. [↩] [↩] [↩]
2. Som egentlig er kunden jeg jobber hos. [↩] [↩]

Selv om tankene er på litt andre ting for tiden er det greit å huske hva du får betalt for til daglig. Som konsulent kan det være greit å være representativ på møter med nye kunder. En grei huskeregel på klesstil er som vanlig å kle seg like pent som kunden. Derfor er det dumt å ikke huske møtet i det hele tatt. Så selv om du kommer på møtet når sjefen ringer for å avtale felles taxi til kunden er det altså greit å være forberedt. Husk i det minste en ok skjorte neste gang da. Og ikke la pc’en ligge igjen hjemme. Jada, jeg vet du ikke bruker den til vanlig der du jobber nå, men du skulle jo som nevnt på møte idag.

Som all annen offentlig transport i Norge koster også bussen penger. Alternativt kan busskortet du har kjøpt benyttes. Noen vil til og med si det er fordel, ettersom det kun gjelder i en begrenset tidsperiode. Å møte opp til bussen uten busskort eller penger betyr som oftest at du blir stående igjen når bussen kjører. Sånn som i dag. Dermed må kolleger vente på deg, og du har ikke tid til å jobbe inn tapt tid idag, for du skal til frisøren klokken fem. Såfremt ikke kona di ringer for å be deg komme deg hjem så fort som overhode mulig for hun skal føde… Så husk penger eller kort til bussen. Takk.

PS: Når du bestiller filmer fra det store utland vet du av erfaring at det lønner seg å sjekke om beløpet havner over den hersen 200 kroners grensen som staten fortsatt ikke har gjort noe med. Hvis du sjekker dette i fremtiden slipper du å betale tollgebyr og annet lumsk.

Fikk nettopp en melding fra min nye sjef. Det ble litt hektisk for han å ta meg imot klokken 10 i morgen tidlig, så vi skal begynne 12 istedet. Den er grei, jeg skal ikke være vanskelig jeg.

Da rekker jeg noen filmer til før jeg tar kvelden da. Kanskje jeg skal se ferdig første sesong av Dexter? Bortsett fra at jeg ikke har noen laptop å se de på. Jeg har jo gitt fra meg både laptop og mobiler til forrige arbeidsgiver. Føler meg naken rett og slett. Håper alt er klart i morgen, så jeg i det minste får en ny laptop. Så får jeg fikse meg ny mobil i løpet av uken. Har ikke wlan på den jeg fant i skuffen hjemme. En gammel Nokia, selvsagt. Føler meg naken uten wlan også.

I dag har jeg siste dag på nåværende arbeidsplass. Å bytte jobb er spennende og skremmende på en gang. Jeg gleder meg veldig, og er ikke i tvil om at avgjørelsen jeg har tatt er riktig. Jeg har sagt opp min nåværende jobb, takket nei til et par tilbud, og til slutt takket ja til den siste.

Jeg vet ikke så altfor mye om detaljene i den nye jobben ettersom det vil dreie seg om konsulentjobbing. Man kan jo ikke alltid vite hva neste prosjekt vil bli i slike jobber. Dette er både spennende og skremmende. Jeg har møtt flere av mine kolleger på en hyggelig tur jeg fikk lov å være med på, og er sikker på at det er en hyggelig gjeng jeg skal jobbe med. Jeg gleder meg til å begynne mandag morgen.

Det som ikke er så hyggelig med å bytte jobb er å forlate den gamle. Det er fantastisk gjeng jeg har jobbet med. Selv om jeg helt sikkert kommer til å trives godt med nye kolleger, er det trist å forlate de “gamle”. For er det en ting jeg aldri har vært misfornøyd med her, så er det menneskene som jobber her. Det er rett og slett en flott gjeng.

Jeg har valgt å gå andre veier av faglige årsaker. Fag er i alle fall hovedårsaken. Jeg har havnet i et spor jeg ikke er fornøyd med, og føler ikke at jeg utvikler meg noe særlig faglig i nåværende stilling. Derfor takket jeg også nei til noen andre tilbud før jeg skrev under på den endelige kontrakten. Jeg har begynt å tenke på hva jeg kommer til å gjøre om mange år i fremtiden. Jeg kommer ikke til å programmere i et språk fra 1994, det er sikkert. Mest sannsynlig kommer jeg ikke til å programmere noe særlig i det hele tatt. Jeg trives med programmering, men dette er ikke noe jeg kommer til å holde på med i evig tid. Tror jeg. Kan hende jeg gjenoppdager den gleden jeg har tidligere hatt når jeg programmerte senere.

Andre årsaker til å slutte i jobben er selvfølgelig relatert til lønn og arbeidsoppgaver. Og selv om jeg mest sannsynlig kunne ordnet litt på disse kanter, føler jeg et behov for å komme meg litt videre. Forhåpentligvis vil jeg ikke angre, men man vet jo aldri.

Hep hepp.

I dag, onsdag 14. februar (valentine og greier), føles som en fredag uten vafler. Og fredag uten vafler føles aldri bra. Ikke etter at vafler ble en nødvendig del av starten på en vellykket helg. Men nok om det. Jeg er syk, og måtte til og med krype til doktor for å få han til å ta en titt på meg. Etter litt dunking i ryggen, diverse heksekunster og noen velvalgte spørsmål kunne han konstatere at jeg har blitt med på influensabølgen.

Jeg var på jobb på mandag, men skulle holdt meg hjemme allerede da. Det ble en slitsom dag, som ikke ble noe bedre da jeg måtte be til porselensguden like etter lunsj. Mine bønner ble ikke hørt, jeg ble tvert imot verre. Nå begynner jeg å bli lei hele greia. Det er rett og slett oppskrytt å være syk. For ikke å snakke om slitsomt. Slitsomt, men kjedelig. For det er ikke så mye jeg orker i alle fall. Konstant hodepine sørger for at sofaen er min beste venn. Eneste mosjon jeg har fått de siste dager er for å traske til dassen og spy.

Happy valentine!

ITavisen.no har en artikkel om britiske arbeidsgivere som er lei av at de ansatte hører på musikk i arbeidstiden. Selve artikkelen kommer egentlig fra Forbruker.no. Det er ikke så nøye hvor du leser den. De er nesten identiske.

Poenget er uansett at arbeidsgivere mener musikk gir ukonsentrerte arbeidstakere. Det vil de ikke ha noe av, så da ønsker de heller å forby MP3-spillere. Det vil si, i følge artikkelen ønsker de ikke forby MP3-spillere, men Ipod. Mon tro om ITavisen.no og Forbuker.no vet at Ipod faktisk er en MP3-spiller? At man ikke trenger å bruke Ipod som eksempel i samtlige saker som omhandler MP3-spillere?

Selv hører jeg mye på musikk når jeg jobber. Noen ganger hele dagen. Andre ganger ikke. Det kommer jo selvsagt helt an på hvordan dagen går. Føler jeg at musikken er forstyrrende, er det mest sannsynlig på grunn nav dårlig musikkvalg. Da bytter jeg musikk, eller skrur av musikken.

Dette er litt kultur hos oss, fordi mange jobber i kontorlandskap. Da er det godt å kunne stenge seg litt ute fra bråket rundt seg, og lytte til litt musikk. Eller bare få litt lyd inn i en stille dag.

Jeg er så heldig at jeg deler kontor med en til, så selve behovet for å stenge seg ute er ikke så stort. Men det er fint å kunne gjøre det noen ganger likevel. Jeg konsentrer meg i alle fall veldig godt når jeg slipper å høre alt av stort og smått rundt meg.

Denne helgen har jeg vært på seiltur med jobben. Det har vært en flott helg, med mye moro.

Jeg har vært en del på båt gjennom årene, helt siden pappa kjøpte en Maxi 84 for rundt omkring 21 år siden. Denne har han forøvrig byttet ut med en Gibsea 105, men nok om det.
Mine kolleger har ikke vært så mye på båt. Derfor var jo dette ekstra moro. Vi kom oss gjennom helgen uten noen større ulykker på hverken person eller materiell, så dette var bra.