Igår stilte jeg like uforberedt som ifjor. Det var Halloween igjen, og det ringer på døra. Jeg tenkte ikke på hva dette kunne være og åpner, dum som jeg er. Der blir jeg møtt av to små monster. Og en stolt pappa som passer monstrene sine. Jeg kom på at jeg hadde litt sjokolade i skapet og løp for å hente. Da jeg kommer tilbake var det plutselig ikke bare to unger lenger, men ni. Alle med åpne poser holdt av strekkende hender. Jeg deler ut sjokolade til småfolket, snill som jeg er.
Men så fikk jeg lyst på sjokolade også. Så jeg henter resten av sjokoladen i skapet og setter meg til rette i sofaen. Det ringer på døra igjen. Flere monstre.
-Dessverre, det kom så mange små søte monstre istad at jeg er helt tom.
Noe skulle jeg ha for meg selv og. Jeg tror jeg hadde nærmere 30 unger på døra igår. De tar hele åsen mistenker jeg. Alle borettslag og hus i flere kilometers radius. Noen går gjerne flere ganger, i forskjellige kostymer. Neste år åpner jeg ikke døra. Ifjor ble det nemlig mer sjokolade til meg.
Av en eller grunn kommer de på døra mi og ber om godteri. “Knask eller knep” sier de. Eller “Trick or treats”, hvis de er litt ekstra amerikanske av seg. Uansett er det nettopp det. En amerikansk tradisjon. Jeg er norsk. Og selv om flere av ungene på døra ikke er helt norske i hudfargen, er de sannelig mer norske enn amerikanske. Jeg hadde lyst til å forklare ungene hvorfor jeg har ikke godteri å gi dem på en tirsdag, men orket ikke begynne på å overtale en unge hvorfor de ikke skal få godteri. Det hadde vært en tapt sak uansett.
Siste kommentarer