XmasB

Jeg er nå i midten av siste uke med pappaperm. Til sammen har jeg vært hjemme i seks herlige uker med det lille lykketrollet, og jeg kunne gjerne tatt seks uker til. Bare sånn til å begynne med.

Før jeg startet permisjonen var det mange som kunne fortelle meg at det å være hjemme med en liten en var mer jobb enn noe annet. Fritid kunne jeg se langt etter. Fritid har jeg ikke hatt så mye av. Ikke fritid jeg kunne bruke bare på meg selv i alle fall. Men fritid med en liten herlig jentunge har det blitt mye av. Og vi har kost oss så mye det går.

Jeg så også for meg mye tid til å ta bilder og skrive på bloggene, men dette har det ikke blitt noe tid til omtrent. Jeg har forsåvidt hatt noe tid, men egentlig ikke så mye lyst. Det har vært kaldt ute, og jeg har egentlig ikke hatt så mye på hjertet jeg har følt for å dele gjennom bloggene. Jeg har tatt masse bilder, men legger ikke ut bilder av mine nære på nettet. Sånn er jeg bare.

Jeg noterte at jeg ble nominert til Tordenbloggen i år også. Det var hyggelig. At jeg ikke kom med etter første runde var litt kjedelig, men jeg skal nok overleve. Noe annet hadde jeg ikke forventet med en blogg som blir oppdatert hver annen uke, og en blogger som knapt har latt høre fra seg på andre blogger på evigheter. Det er uansett for mye stemmesanking involvert i disse bloggkåringene til at jeg orker engasjere meg noe særlig. Men så har jeg også merket et stort fall i antall lesere her. Få poster er lik få besøkende.

Permisjonen har selvsagt også vært preget av det faktum at vi har sittet på to boliger, og et tregt boligmarked. Det har vært frustrerende, og har ført til en den ekstra utgifter for oss. Ettersom vi ikke har visst om vi fikk solgt eller ikke har vi satt i gang noen tiltak for å unngå en virkelig finansiell krise. Nå er krisen avverget, vi har solgt, men tiltakene koster penger likevel. Etterpåklokskap har vi hatt mye av i det siste.

Bare to arbeidsdager og en helg igjen før jeg er tilbake på jobb. Og jeg har nok å gjøre. Babysvømming, kontraktsmøte for salg av leiligheten, feiring av 1-årsdag med venner, dåp og feiring av nevnte 1-årsdag med familie. Bare for å nevne noe. Tiden flyr når man har det moro.

Må løpe. Ungen sover og PS3′en roper på meg…

Jeg vil bare opplyse om at vi nå har mottatt et bud vi aksepterer på leiligheten.

Eller sagt med andre ord: Whohoooo! Yay! You go girl/guy!

Fortsatt god helg!

Som flere har påpekt har det vært litt stille fra denne kanten i det siste, til tross for store planer om det motsatte. Dette er det selvsagt flere grunner til.

Min bedre halvdel og jeg har funnet ut at vi er lei av å høre på naboene som bråker til alle døgnets tider, og skal derfor flytte. Vi har funnet en ny leilighet jeg tror vi kan bli veldig glad i, og er midt i prosessen å selge vår gamle. Leiligheten ble lagt ut på finn.no i dag. Trenger du kanskje en ny leilighet?

Som faste lesere¹ vet har vi en liten datter som nærmer seg året². Vi har forsåvidt plass til henne i dag, men jeg savner kontoret mitt litt. Eller gjesterommet som det også ble brukt til, hele to ganger på to år. Et rom ekstra er ihvertfall savnet, så naboene var ikke eneste grunnen til at vi flytter. Men de var den siste berømmelige dråpen.

Vi har ikke bare dårlige naboer. Tvert imot, egentlig. De fleste er skikkelige folk, som hilser pent og følger normal skikk og bruk. Som for eksempel å ikke spille musikk uansett tid på døgnet, ha høylydt sex uansett tid på døgnet, blotte puppene på morgenen³, pusse opp døgnet rundt, slåss og skrike til langt ut på natt, legge søpla si i blomsterkassa⁴, løpe opp og ned trappene, gå med sko inne dagen lang, spytte i oppgangen eller helle saft i barnevognen til datteren vår⁵. Bare for å nevne noe. De fleste naboene er snille mennesker man kan låne melk av, eller slå av en prat når man møtes en gang iblant. Det er nemlig ikke så mange personer som trengs for å lage mye bråk og kvalme. Men bråk blir det, og bråk er det. Spesielt fra de over oss⁶. Så vi flytter.

Og i en flytteprosess kan tiden fort bli brukt til andre ting en blogging. Det er mye som må på plass, og det har vi brukt masse tid på. Forrige gang brukte vi ikke så mye tid på det, og det ser vi ettertid at vi skulle ha gjort. Vi fikk nemlig bedre betingelser på dette lånet enn ved førstehjemslånet.

Vi har vært mange turer innom bank og meglere for å få alt på plass, men nå skal det meste være i orden. Kjøpet er i boks, og vi venter bare på overtakelse. Salget av den leiligheten blir spennende. Spesielt med tanke på hvordan folk flest er hysteriske med tanke på “finanskrisen”.

Hun skjønne, blide lille tar også mye tid. Å sette seg ned med pc’en på fanget når jeg kommer hjem fra jobb er ikke alltid like velkomment hos min bedre halvdel, når hun har underholdt lillemor hele dagen. Og når vi har fått henne i seng er det deilig å bare slappe av litt i sofaen en liten stund før vi også kaster inn håndkleet. Dagene går av seg selv.

Som de aller fleste har jeg en jobb som krever at jeg, vel, jobber. Å svare på kommentarer som kommer inn på bloggen har jeg alltids tid til iblant, men å skrive poster av noen særlig kvalitet er bare å glemme. Jobben blir ikke borte om jeg ignorerer den. Heldigvis. Jeg har nå jobbet i den “nye” jobben i snart to måneder, og stortrives. At jeg har tatt et riktig valg er jeg ikke i tvil om. Jeg har mye mer tid til den lille familien min, takket være kort vei til jobb, og det er aldri noe problem å løpe ut en kort stund. Det har vært veldig praktisk nå som vi har holdt på med bolig og lån.

Denne tiden kunne jeg brukt til å blogge, sier du? Joda, mye mulig det, men jeg har altså valgt å prioritere familie. Datteren min begynte å krabbe for noen dager siden. Det er utrolig morsomt, men krever mer oppmerkshomhet enn noensinne.

Så det er nok å henge fingrene i om dagen. Men jeg lover å skjerpe meg fremover, så snart vi har fått ting på plass i forbindelse med salg av bolig⁷, flytting og alt annet som måtte dukke opp.

Og kanskje klarer jeg også å få på plass fotobloggen snart, selv om jeg ikke enda ikke har bestemt meg for navn eller webhotell. Bilder har det også blitt lite av i det siste. Bortsett fra masse bilder av lillemor, selvfølgelig. Når hun blir rik og berømt kommer hun til å ha masse bilder å ta av til “Klassekampen” eller lignende programmer. Et kjapt regnestykke viser at jeg med litt godvilje kan regne godt under en krone per bilde tatt med kameraet mitt. Det er jo ikke verst. Største problemet mitt nå er jeg har blitt altfor kritisk til egne bilder, og setter for høye krav til hvordan et ferdig bilde skal se ut. Det er fint med krav til seg selv, men i dette tilfellet hemmer det mer enn noe annet. Det er dumt.

Ok, her runder jeg av hele denne rotete posten. Jeg hadde egentlig tenkt å finskrive litt, men jeg tror ikke det er håp for denne posten uansett. Beklager rotet, kanskje jeg rydder opp en dag jeg har masse tid til overs. Altså ikke med det første.

1. jeg er glad i dere, alle som en! [↩]
2. Tiden flyr virkelig når man har det gøy. Og vi har det utrolig moro med henne. [↩]
3. Egentlig er hun faktisk den snilleste damen i hele blokka, jeg bare syntes den episoden var litt morsom. Selv om den eldre damen altså har hatt sine beste år. [↩]
4. Gjerne så mange som tre poser kan ligge til alles beskuelse gjennom en eller flere dager. [↩]
5. Ungene har vokst litt siden da, heldigvis. [↩]
6. Vi klarer heller ikke høre om bråket kommer fra de rett over, eller skrått over, så det er litt vanskelig å vite hvem man kan klage på. [↩]
7. Du kan jo legge inn et bud, så går dette enda fortere? [↩]

Her er en flott leilighet som kan være verdt å ta en titt på. Den er innflyttingsklar. Og hvis kjøper finner den via siden min, vanker det minst et par flasker sjampis på meg!
Leiligheten er solgt!