XmasB

I lunsjen prates det mye om slankemat for tiden. Overraskende nok er det ikke jentene som forteller om sine dietter, det er gutta. Staute karer som har funnet ut at de har noen kilo for mye, og ønsker å gjøre noe med. Sommeren er rett rundt hjørnet, så det er nok der motivasjonen ligger.

Det som overrasker meg litt er at ingen skal følge de gamle gode rådene lenger: Spis mindre, tren mer. enkelt og greit. Neida, nå er det visst motsatt. Spis mer av det man vanligvis anser som fetende, nemlig proteiner og fett. Egg med majones på er det beste. Jeg er visst ikke helt med, for jeg blir feit av den typen mat.

Så sitter vi der da. En samling karer av forskjellig alder og vekt. Og det interessante jeg ofte legger merke til at de som er litt kraftige spiser mer. For meg virker det logisk at de derfor også ofte er litt større, men jeg tar visst feil. For det er ikke mengden som er avgjørende, men hva man spiser. Det skal helst være lettbrus og lettprodukter av smør og majones. Potetgull skal vi også ha, med dipp laget av kesam. Det er jo direkte sunt. Jeg har sluttet å bemerke at det kanskje hadde vært en bedre ide å spise mindre, for da ser de bare rart på meg. Som om jeg nettopp har ytret de dummeste ordene i historien. Det er visst ikke et alternativ forstår jeg.

Og nå skal det ikke være lettprodukter heller. Det skal være fett. Fett og proteiner. Maks 10 gram karbohydrater om dagen. Og slettes ikke fiber. “Vondt skal vondt fordrive”, tenker jeg. Og fett skal fordrive fett. For meg virker det noe ulogisk, men det er visst bare meg. Ordet “trening” har jeg enda ikke hørt under disse samtalene.

Nevnte jeg at syklet til jobb idag?

Ofte (ihvertfall ofte nok) er det noen som slafser høylytt. Det kan være på arbeidsplassen, hjemme eller ute på en restaurant. En eller annen sitter og tygger mat på en måte som irriterer vettet av meg. Jeg fikser ikke slafsing. Det oppleves som særdeles provoserende, selv om jeg vet personen mest sannsynlig ikke gjør dette for å plage meg. Han eller hun kan rett og slett ikke tygge mat på en ordentlig måte.

Men jeg sier aldri ifra. Jeg tenker på det. Hardt og lenge, for jeg plages. Men jeg sier ingenting. Med mindre det er en god venn eller et familiemedlem. De får høre det. Stort sett, i alle fall. Det må være veldig gode venner, eller nær familie. Kan ikke be en bestemor eller sjefen sin slutte å slafse heller. Det går jo ikke. Eller en kollega som tygger et eple med mer eller mindre åpen munn, og lager lyder som høres gjennom hele lokalet. Kan man egentlig si ifra som slikt?

Hvis man skal si ifra må det vel skje på en ålreit måte. Det er nok viktig å få frem at det ikke er for å være dust man sier ifra heller. “Unnskyld meg, men kan du gi faen i den jævla slafsinga eller? Jeg hører jo ikke meg selv tenke her!” er nok en dårlig fremgangsmåte. Dessverre er det den eneste måten jeg kan fortelle andre voksne mennesker at de ikke trenger å ha munnen oppe når de tygger maten sin, så jeg holder stort sett kjeft.

Så sitter jeg her da. Og banner inni meg. Tror jeg må hente meg mer kaffe, for jeg kjenner dette går dårlig snart. Faen så svært det eplet der var da.

Grandisen, i likhet med fleste ting som kommer rykende ut av ovnen, er veldig varm. Noen vil til og med si at den er brennhet. Den er i alle fall varm nok til at den alltid, uten unntak så vidt jeg kan erindre, gir meg blemmer i munnen.

Note to self: La Grandisen kjøle seg bittelitt ned før du hiver den i munnen. Det er direkte helsefarlig den måten du spiser den på nå.

Ps: Det kan virke som om Grandiosa trigger adsense litt uheldig. Italienske annonser kommer sikkert til å gjøre underverker for inntjeningen…

Kona har kjøpt litt grillmat… Ja, kjære. Det er nok.

På vei hjem fra jobb idag hørte jeg på radioen at de snakket litt om å gå kommando, altså uten undertøy på. Dette var det så mye fint ved virket det som, for det var lovord i øst og vest. Selv har jeg kun måttet gå kommando noen få ganger i mitt liv, som for eksempel etter gym timen på ungdomsskolen hvor man svett og jævlig finner ut at nytt undertøy ligger fint igjen hjemme. Da er det bare å hive seg i dusjen og gå kommando resten av den skoledagen. Ikke spesielt behagelig.

Mange mener derimot at de opplever det som veldig behagelig og sexy uten undertøy. Joda, det kan mye stemme. Behagelig er jeg usikker på, ettersom det i alle fall menn er litt Bingo hvor utstyret havner. Bukser har som oftest en søm i midten som vi vet. Og det er sikkert ikke bare bare for jentene heller. Sexy er jeg ikke i tvil om at det er. Man føler seg jo litt halvnaken der man går og smiler kjekt til uvitende man møter på sin vei.

Sexy er det derimot ikke å tenke på hygiene faktoren. De fleste av oss liker vel kanskje å bytte undertøy relativt ofte. Gjerne flere ganger om dagen, dersom fysiske aktiviteter eller annet fy er inkludert. Eller bare som en fresh start på dagen kanskje? Gjerne akkompagnert av en varm dusj i forkant. Men når buksene fungerer som undertøy i praksis, der kjønnsdeler er i direkte kontakt med det eneste stoffet som skiller deg fra omverdenen, er det jo litt ekkelt å tenke på at disse kommandoene hadde på seg samme bukse dagen før. Eller kanskje også dagen før der. Langt i fra sexy faktisk.

Spesielt hygienisk var det heller ikke i dag da jeg fylte bensin på bilen og observerte mannen bak disken betjene sine kunder. Det var mange av dem, og ekspeditøren (det heter vel det også på en bensinstasjon?) hadde mye å gjøre på en gang. Han serverte pølser, kebab og hamburger, betalt med penger, og kredittkort som ble dratt bak disk av ekspeditøren selv. Han brukte jo hansker, så da er det vel hygienisk da… Han tok dem riktignok aldri av seg, men det er kanskje ikke så nøye?

Hverken pølse, kebab eller hamburger fristet noe der og da, så jeg betalte bare for bensinen og dro. Hadde jeg vært en av kundene som skulle ha mat hadde jeg reagert, men ingen sa et ord. De tar vel ikke slikt så tungt. Men kebabsjapper rundt omkring hvor det tilogmed er forskjellige mennesker som tar seg av betaling og mat skal man styre unna? Forstå det den som kan. Med unntak av litt snegler i kebaben har det aldri meg bekjent vært noen klager på den lokale kebabsjappa.

Allerede i starten av uka kunne man se de første tegnene på jul, idet julemarsipan og annet snop merket “Jul” finner sin plass på torg og i hyller rundt i Norges butikker. Snart dukker resten av julen opp, med brask og bram.

Som barn flest gledet jeg meg alltid til jul, for da fikk jeg masse gaver, og hadde det utrolig koselig med familien. Dette stemmer forsåvidt fortsatt. Men før startet julen litt senere. I alle fall for meg. Godt mulig at de voksne løp rundt og stresset lenge før grana sto i stua, men dette merket ikke jeg så mye til. Julen var kos og en fin tid.

I dag ser man de første tegn på julen i starten av oktober. Det betyr at vi får inntrykk av julen i nesten tre måneder før den endelig er der. Det er nesten et kvart år det. Desto nærmere den kommer, desto mer mas om julen. Man skal komme i julestemning og kose seg. Ellers…

Og når julaften endelig er her, er man lei. Så utrolig lei. Ikke lei kosen og gleden rundt jul, men maset. Mas om gaver, mat, og hundre ting man skulle gjort i går. I år som i fjor kommer jeg ti lå handle gaver i november senest. Det sparer meg for mye mas.

Og maten da. Joda, julemat er godt. Bortsett fra lutefisk, pinnekjøtt og fettet på ribba. Jeg forsyner meg sjelden mer enn en gang på julaften. For når julaften kommer, og man skal ha den berømte julemiddagen, så har man allerede spist det flere ganger, og vet man skal spise det flere dager etter jul og. Det blir julemat i kantina og gudene hvilke andre steder.

Men man spiser ikke mye julemat resten av året. Hvorfor ikke det? Jo, fordi det er ikke så fantastisk godt egentlig. Omtrent som fårikål. Det er godt når man får det servert en gang i året. Julemat er tradisjon, og kultur. Jeg er oppvokst med ribbe, kjøttkaker, pølse og poteter til jul. Helt greit det. Spiser jo mye av det resten av året og. Bortsett fra ribba. Den vi kjøper billig av svenskene fordi de har skjønt at det ikke er den beste biten på dyret akkurat.

I Norge er det vanligst å spise ribbe eller pinnekjøtt til jul. Andre ting blir også spist, som kalkun, lutefisk, svinekam eller torsk. Ikke de beste alternativene akkurat, men det får duge. Alt untatt pinnekjøtt og lutefisk er jo faktisk ganske greit. Men hvorfor spiser vi ikke biff på julaften da? Det er godt det.

For noen år siden dukket jeg opp på kjøkkenet til mor med en kebab i hånda på julaften, det syntes hun ikke noe særlig om.