XmasB

Alle vet at MySpace er et sirkus uten like. 196,500,430¹ brukere er med å skape noe jeg ikke helt vet hva er. En salig blanding av tullball, videoer, dagbøker, blogger, bilder og gudene vet hva. Felles for de fleste profilene er at de er enten tomme eller tilsynelatende designet av Stevie Wonder i pillerus. Det finnes faktisk mange bra sider blant søppelet også. Jeg har sett dem, men orker ikke finne noen akkurat nå. Felles for nesten alle disse er at de er del av noe, som et band eller lignende.

Facebook begynte med en litt annen greie. Her skulle man finne sine venner, og det ble fort om å ha størst vennekrets. At vennekretsen består hovedsaklig av folk du ikke har sett på 10 år fikk bare være. Jeg holdt meg unna lenge, men etterhvert ble det for slitsomt å overse invitasjonene som kom inn daglig ettersom Facebook tok av. For det tok virkelig av. Plutselig fant hele verden Facebook samtidig, og det ble ansett som unormalt å ikke befinne seg der. Jeg registrerte meg, og sørget raskt for å gjøre profilen min litt mer “anonym”. Du finner meg i tryneboka, men kun et profilbilde er tilgjengelig. Jeg har fjernet “veggen” hvor andre kan legge igjen beskjeder, samt fjernet muligheten for å tagge meg i bilder som blir lagt ut. Jeg ønsker rett og slett å ha kontroll over min online tilstedeværelse. Med 34 millioner² andre brukere ser jeg ikke nødvendigheten av å brette meg ut online. Det holder lenge med en enkel blogg her. Egentlig burde jeg slettet hele profilen min.

Etterhvert som Facebook har blitt større har det skjedd en stor endring for brukerne. De kan nå bruke tonnevis av applikasjoner som alt man måtte ønske. Det lages nye applikasjoner hele tiden, og noen ser ut til å bruke hver eneste en. Det begynner å ligne på MySpace. Med bilder, sitater, videoer, dikt, spill, poking, superpoking, ultrapoking og invitasjoner til fester og sammenkomster av alle slag er det ikke rart jeg sjelden er innom. Sirkuset er i gang.

Jeg tror jeg skal sjekke om noen kjente er på LinkedIn jeg.

1. Fra Wikipedia: List of social networking websites [↩]
2. Se punkt 1 [↩]

Jeg fikk en mail for noen uker siden med en hyggelig invitasjon til Facebook.com. Facebook var ikke noe nytt for meg. Jeg hadde bare valgt å styre unna hele greia fordi det virket utrolig barnslig. Ettersom jeg allerede er registrert på linkedIn.com, tenkte jeg at det skulle holde av sosiale nettverk. Men neida. Vi trenger visst et nettverk som er mer “sosialt”. Et nettverk hvor vi kan fortelle alle og enhver hva vi foretar oss. Hele tiden. Som om vi ikke har nok av disse sidene fra før. Såkalte Social Networking Sites.

Jeg har tidligere sagt nei til flere typer av disse nettverksgreiene:
Twitter.com, en tjeneste som så vidt jeg forstår går ut på å fortelle omverdenen absolutt alt av små uinteressante detaljer om deg selv og hva du gjør. Meldingene du skriver inn der havner på forsiden av twitter. Dermed kan alle gå inn å se at Hugo1973 skriver “Listening to Country Music and watching Oprah on mute”. Reallly.

Hi5. Jeg har ingen anelse om hvordan den fungerer, hva den egentlig inneholder eller noe som helst om den for den saks skyld. Det første jeg tenkte når jeg så mailen om den var: “Styr unna, og la pc’en din leve i fred”. Hjemmesiden ser ut som om en den tilhører myspace.com.

Ah. MySpace. Denne fantastiske samlingen med hjemmesider som utelukkende ser ut til å bestå av 12-åringer. Jeg kommer aldri noensinne til å forstå hvordan det eventyret endte så godt. For de tidligere eierne av siden altså. De er søkkrike etter at de solgte skrapet. Jeg er faktisk registrert der (jeg måtte det for å se siden til en… uhm… venn).

Andre sider jeg har fått invitasjoner har gitt meg masse spam og uønsket epost. Dette til tross for at jeg ikke engang har meldt meg inn. Det holder jo at venner inviterer meg. Takk skal dere ha, alle som en.

[Hehe, der logget Jacob seg inn å Messenger med den veldig passende teksten "Jacob - Nei, jeg er ikke på facebook!". lol.]

Noen nettsider har jeg likevel registrert meg på. Disse inkluderer følgende:
LinkedIn, last.fm, Flickr, 43Things og sikkert et par til som jeg ikke kommer på i farten. Noen mer vellykkede enn andre.

Tilbake til facebook.com. Jeg har registrert meg. For de som kjenner meg, så er det bare å legge meg til. Kjenner du meg ikke, så er det nok ikke så nøye, er det vel?

Det virker nemlig som om det går litt sport i å ha flest “venner” på facebook. Jeg har fått et par invites fra folk jeg ikke har sett på nesten 10 år. Hyggelig det, for all del. Har jo til og med pratet litt med noen av dem etter at de la meg til. Men hvem er han karen som jeg ikke kjenner igjen. Kjenner han meg? Han har noen hundre venner på lista si, så han virker som en trivelig kar… Sikkert en intim vennegjeng det der, tenker jeg.