mai 05

I lunsjen prates det mye om slankemat for tiden. Overraskende nok er det ikke jentene som forteller om sine dietter, det er gutta. Staute karer som har funnet ut at de har noen kilo for mye, og ønsker å gjøre noe med. Sommeren er rett rundt hjørnet, så det er nok der motivasjonen ligger.

Det som overrasker meg litt er at ingen skal følge de gamle gode rådene lenger: Spis mindre, tren mer. enkelt og greit. Neida, nå er det visst motsatt. Spis mer av det man vanligvis anser som fetende, nemlig proteiner og fett. Egg med majones på er det beste. Jeg er visst ikke helt med, for jeg blir feit av den typen mat.

Så sitter vi der da. En samling karer av forskjellig alder og vekt. Og det interessante jeg ofte legger merke til at de som er litt kraftige spiser mer. For meg virker det logisk at de derfor også ofte er litt større, men jeg tar visst feil. For det er ikke mengden som er avgjørende, men hva man spiser. Det skal helst være lettbrus og lettprodukter av smør og majones. Potetgull skal vi også ha, med dipp laget av kesam. Det er jo direkte sunt. Jeg har sluttet å bemerke at det kanskje hadde vært en bedre ide å spise mindre, for da ser de bare rart på meg. Som om jeg nettopp har ytret de dummeste ordene i historien. Det er visst ikke et alternativ forstår jeg.
Eple er sunt. Og godt!
Og nå skal det ikke være lettprodukter heller. Det skal være fett. Fett og proteiner. Maks 10 gram karbohydrater om dagen. Og slettes ikke fiber. “Vondt skal vondt fordrive”, tenker jeg. Og fett skal fordrive fett. For meg virker det noe ulogisk, men det er visst bare meg. Ordet “trening” har jeg enda ikke hørt under disse samtalene.

Nevnte jeg at syklet til jobb idag?